Twitter-tråd: Frp villeder om pensjon og trygd, del 5

En nylig Twitter-tråd som kanskje er hakket mindre velstruktert og strengt saklig enn gjennomsnittet, men med håp om forståelse om at det skyldes frustrasjon og oppgitthet over å måtte korrigere Frp-utspill om dette temaet for gud-vet-hvilkende-gang.

Les videre

FpU feilinformerer om trygd, del 4

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

En av de lengstvarende (og tilsynelatende uendelige) føljetongene her på bloggen, har vært at diverse representanter for Fremskrittpartiets Ungdom overdriver hvor mye man kan få utbetalt i trygdeytelser.

Siste episode i føljetongen dukket opp i Aftenpostens spalte «Internrevisjonen Ung», der Ola Berg Edseth (lokallagsformann i Oslo Vest FpU) formaner moderpartiet og regjeringen om at «folketrygden er blitt for sjenerøs [og] må reformeres«. (Man kan diskutere hvor mye «kritikk av sin egen voksenfløy» det ligger i et slikt innlegg, som i stor grad tar til orde for at Frp bør få mer gjennomslag i regjering for sin egen primærpolitikk – men jeg har ikke lest nok Internrevisjonen Ung-spalter til å si om dette er særegent for dette innlegget eller standard praksis.)

Les videre

Politisk innhold, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Artikkelen er også publisert i litt kortere versjon på Dagbladet.no, og i sterkt forkortet versjon i papiravisen.

NRKs partilederdebatt fra Arendalsuka hadde knapt nok rukket å slukke mikrofonene før alle store nettaviser fyrte løs med sine vurderinger av de enkelte partiledernes innsats, og diverse sosiale media-feeder flommet over av partimedlemmer som stolt formidlet at den-og-den avisen hadde kåret nettopp deres partileder til «debattens vinner».

NRKs valgkampredaksjon utmerket seg for anledningen som verst i klassen hva angår useriøst personfokus. Allerede før debatten startet spurte man seerne om «hvem de heier på», med et sett plakater over slagordene «I’m with [Erna/Bjørnar/Trine/osv]». Under debatten ble alle som gikk inn på nrk.no oppfordret til å stemme over hvilken av partilederne som «gjør det best i debatten» – og når man skulle oppsummere og analysere debatten i etterkant, valgte NRKs reporter gjentatte ganger å trekke frem hvem som hadde «tapt» og «vunnet» debatten ifølge denne nettavstemningen.

Noen hadde tydeligvis innprentet ham at man skulle følge Nettavisens linje med å konsekvent dekke seg ved å beskrive målingen som «uhøytidelig», og det ble også innledningsvis mumlet om at «dette er ikke et representativt utvalg». Dette er imidlertid et totalt utilstrekkelig fikenblad, når vi vet hvordan nettavstemninger generelt gir resultater som helt mangler troverdighet – og som ofte er de stikk motsatte av hva man finner gjennom seriøse målinger. (Jeg har brukt så mye plass i tidligere runder på å beskrive og forklare dette i detalj, at jeg ved denne anledningen nøyer meg med å henvise til tidligere tekster.)

Les videre

Men hva var grunnlaget for påstanden om næringslivets angivelige «dårlige omdømme»?

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Torsdag i forrige uke avholdt Civita et frokostmøte om «Hvorfor er holdningene til næringslivet dårligere i Norge enn i våre naboland Danmark og Sverige?«. Møtets tematikk ble behørig formidlet i Aftenposten samme dag, både i en kronikk av Civitas Mathilde Fasting og i en kommentar av politisk redaktør Trine Eilertsen. Særlig Fasting står kategorisk fast at «nordmenns holdninger til næringslivet er lite positive«, og at dette utgjør et alvorlig samfunnsproblem.

Fasting underbygger dette innledningvis ved å vise til Finn.nos jobbindeks, som ifølge henne «viser at halvparten av alle som jobber i privat sektor, ønsker å jobbe i offentlig sektor. Bare én av fem i offentlig sektor ønsker å finne jobb i privat sektor«. Selv om hun deretter sier seg enig i at det er bra at «at offentlig sektor representerer trygghet, attraktive arbeidsplasser og konkurransedyktige lønnsbetingelser«, hopper hun likevel (uten noen egentlig argumentasjon) til at dette samtidig er et problematisk tankekors.

Les videre

Men ingen spurte om folks tiltro til medienes presisjon

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Aftenposten har gjennomført en spørreundersøkelse om hvordan folk føler seg representert på Stortinget og i mediene, og presenterte tirsdag (deler av) resultatet under overskriften «Disse grafene viser hvem som føler seg dårligst representert på Stortinget«.

Første graf viser at den største gruppen (39%) svarer «i verken stor eller liten grad» på spørsmålet om «I hvor stor grad føler du at dine meninger og verdier er representert på Stortinget?«, mens resten fordeler seg ganske likt mellom 26% som føler seg representert i liten grad og 28% som føler seg representert i stor grad. (Derimot er det klar overvekt av misnøye hvis vi ser bare på de som svarer «i svært stor/liten grad».)

Les videre

Upresist om amerikansk varetektsavgift

Aftenpostens USA-korrespondent rapporterer på mandag om at amerikansk høyesterett skal behandle en sak om at «Politiet i USA krever booking-avgift av uskyldige» – altså en avgift som skal dekke politiets kostnader for å arrestere folk og plassere dem i varetekt.

Du blir arrestert av politiet, settes i varetekt, mistenkt for noe du ikke har gjort. Saken henlegges, men politiet vil at du betaler en avgift for det arbeidet du har påført dem. Nå skal høyesterett i USA avgjøre om dette er lovlig.

(…)

En av sakene dreier seg om Corey Satham som hadde 46 dollar i lommen da han ble arrestert for ordensforstyrrelser i Ramsey County i Minnesota. Da han slapp ut to dager senere var saken henlagt, men Satham fikk bare tilbake 21 dollar. 25 dollar beholdt de lokale myndighetene i en slags booking-avgift. De resterende 21 fikk han tilbake på et debetkort som det koster 7,25 dollar å heve penger fra, forteller The New York Times.

Nå skal høyesterett i USA avgjøre om folk som helt uskyldig hankes inn av lovens lange arm, kan tvinges til å betale ulike former for avgifter.

Det som artikkelen imidlertid ikke nevner (selv om det fremkommer tydelig i NYT-artikkelen som hele saken er en direkte gjengivelse av), er at dette fylket gir de som løslates fra varetekt muligheten til å få refundert denne avgiften, ved å fylle ut et skjema og dokumentere at siktelsen er frafalt. Les videre

Twitter-svar til @olangberg om Labour-meningsmlinger

Kort svar til denne tråden:

Les videre

Burkini-hysteriet

Innimellom strømmen av dramatiske utenriksnyheter som har dominert siste ukens nyhetsbilde, har den hjemlige debatten brukt adskillig energi på å diskutere bruk av heldekkende badedrakt (som gjerne omtales som «burkini» ettersom den primært brukes av muslimske jenter/kvinner, men som altså snarere er snakk om en tettsittende kondomdress som dekker hele kroppen unntatt ansiktet, hender og føtter).

Det startet med Nordlys’ oppslag om at «Finnsnes barneskole fra høsten vil tillate elevene å bruke burkini under svømmeundervisningen ved skolen.» Reaksjonene fra indignerte og høyprofilerte Frp-politikere som Per-Willy Amundsen, Mazyar Keshvari, og Line Miriam Sandberg, lot selvsagt ikke vente på seg. (Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg var en enslig Frp-motstemme som mente at elevene fikk kle seg som de ville, så lenge de deltok fullt i svømmeopplæringen).

Saken ble også fulgt opp av  NRK, Aftenposten, NTB, og en hel rad andre medier. Et antall kommentatorer – deriblant Nordlys’ Tone Angell Jensen og lokalpolitiker Æsæl S. Manouchehri (H) fra Lillesand – sluttet seg også til Frps krasse kritikken av skolen og rektoren som hadde «bøyd av for press og krav» ved å «åpne opp for bruk av såkalt burkini«.

Først neste dag siterte NRK skolens rektor på at det aldeles ikke er slik at de «nå tillater» noe som helst. At elevene har adgang til å bruke burkini i svømmetimene har vært etablert og gjeldende praksis på alle skoler i kommunen, og det eneste de har gjort er å informere foreldrene på generelt grunnlag om disse reglene.

Samtidig uttalte utdanningsdirektøren ved Fylkesmannen i Troms til NRK at «opplæringsloven ikke gir adgang til å nekte bruk av burkini i skolen.» Og Kunnskapsdepartmentet bekrefter overfor undertegnede at de ikke har noen sentral oversikt over skolers praksis på dette området, og således ikke kan peke på en eneste skole som ikke tillater slikt badetøy.

Les videre