Om flyktning-epler og asylsøker-appelsiner

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Fire av ti mener Norge må ta imot enda færre flyktninger – rekordlave ankomster til tross

meldte Dagbladet for to uker siden, som toppsak på nettforsiden og på forsiden og side 7 på papir. Artikkelen utdyper at «39 prosent [av de spurte i en MMI-måling] mener Norge må ta i mot færre flyktninger i år enn i fjor, til tross for at ankomstene da var på sitt laveste på 20 år. 31 prosent av de spurte mener vi bør ta i mot cirka like mange som i fjor, mens bare 22 prosent – to av ti spurte – mener vi bør ta i mot flere enn i fjor.»

Dette tar selvsagt Sylvi Listhaug til inntekt for at «folk flest har skjønt alvoret» og at «Frp er i takt med folket, som ønsker seg en streng innvandringspolitikk«.

Bjørnar Moxnes på sin side mente at resultatene var utslag av at folk ble bedt om å ta stilling til «et abstrakt tall«, og følte seg «sikker på at folk vil stille opp likevel hvis vi tar i mot flere enn det rekordlave antallet i fjor«. Andre fremhevet at det tross alt var et flertall av de spurte som ønsket å ta imot minst like mange flyktninger i år som i fjor.

Les videre

Reklamer

Politisk innhold, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Artikkelen er også publisert i litt kortere versjon på Dagbladet.no, og i sterkt forkortet versjon i papiravisen.

NRKs partilederdebatt fra Arendalsuka hadde knapt nok rukket å slukke mikrofonene før alle store nettaviser fyrte løs med sine vurderinger av de enkelte partiledernes innsats, og diverse sosiale media-feeder flommet over av partimedlemmer som stolt formidlet at den-og-den avisen hadde kåret nettopp deres partileder til «debattens vinner».

NRKs valgkampredaksjon utmerket seg for anledningen som verst i klassen hva angår useriøst personfokus. Allerede før debatten startet spurte man seerne om «hvem de heier på», med et sett plakater over slagordene «I’m with [Erna/Bjørnar/Trine/osv]». Under debatten ble alle som gikk inn på nrk.no oppfordret til å stemme over hvilken av partilederne som «gjør det best i debatten» – og når man skulle oppsummere og analysere debatten i etterkant, valgte NRKs reporter gjentatte ganger å trekke frem hvem som hadde «tapt» og «vunnet» debatten ifølge denne nettavstemningen.

Noen hadde tydeligvis innprentet ham at man skulle følge Nettavisens linje med å konsekvent dekke seg ved å beskrive målingen som «uhøytidelig», og det ble også innledningsvis mumlet om at «dette er ikke et representativt utvalg». Dette er imidlertid et totalt utilstrekkelig fikenblad, når vi vet hvordan nettavstemninger generelt gir resultater som helt mangler troverdighet – og som ofte er de stikk motsatte av hva man finner gjennom seriøse målinger. (Jeg har brukt så mye plass i tidligere runder på å beskrive og forklare dette i detalj, at jeg ved denne anledningen nøyer meg med å henvise til tidligere tekster.)

Les videre

Mikrofonstativjournalistikk

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Sist mandags Politisk Kvarter på NRK hadde allerede planlagt en debatt om «Digitalt grenseforsvar» da VG samme morgen slo opp utover forsiden at «Norske politikere [er] rammet av hacking«.

Det var derfor ikke så overraskende at denne dagsferske saken ble brukt som inngang til debatten. Men mens NRKs øvrige reportasjer gjenga innholdet i saken på en presis måte, innledet Politisk Kvarter-programlederen med å fortelle at «700 norske politikere er frastjålet sine passord i sosiale medier» – og i neste åndedrag at «Uten et digitalt grenseforsvar ligger Norge åpent for utenlandske dataangrep, mener etterretningstjenesten». Lytterne gis dermed et soleklart inntrykk av at man har avdekket et målrettet angrep mot norske mål – mens realiteten er at det er snakk om databaser med millionvis av brukernavn/passord som er hacket, hvorav også noen norske politikere og byråkrater (langt under 700 politikere) oppi dette mylderet, og at det ikke er noen konkrete holdepunkter på at noenting av dette er brukt aktivt mot norske brukere.

Etter å ha gjentatt og presisert at «Det er snakk om passord politikere har brukt i sosiale medier. Men så kan man jo tenke på at et passord man har brukt i LinkedIn og Dropbox, godt kan være det samme som man bruker til epost og mange andre steder», spør programlederen Hårek Elvenes (H) om «Ville [et digitalt grenseforsvar] ha hjulpet mot den typen angrep som VG skriver om i dag?«, og får til svar at «Ja, det tror jeg bestemt».

Derimot spesifiserer ikke Elvenes hvordan DGF ville «hjulpet» i denne sammenhengen, og blir heller ikke utfordret på dette av programlederen. Tvert imot fortsetter debatten med dette som et underliggende premiss – og når Venstres Iselin Nybø introduseres i debatten, spør programlederen direkte om «[Venstre] har vært imot DGF, men blir du litt i stuss når du leser i dag at din egen partileder og informasjonssjef er blant dem som har fått avslørt passordene sine?«.

Les videre

Når én irritasjon blir til fem sjokk

Artikkelen er også publisert på mediedebatt.no.

Undersøkelse: Konfliktnivået på norske veier er farlig høyt

kunne Dagbladet advare oss om på torsdag. På nettavis-forsiden skrus alarmismen enda et hakk opp, med overskriften

Nye sjokktall: Dette hater bilistene mer enn noen gang

Artikkelen tar utgangspunkt i en undersøkelse utført for Trygg Trafikk, der man har spurt om syklister irriterer seg over bilister i trafikken og vice versa:

Hele 86 prosent av bilistene sier at de irriterer seg over syklister av og til eller oftere, mens 78 prosent av syklistene sier det samme om bilistene.

– hvilket Dagbladet beskriver som «tilsynelatende skyhøyt konfliktnivå mellom bilister og syklister«, «farlig høyt irritasjonsnivå«, og «stort spenningsnivå«. (De to sistnevnte formuleringene er hentet direkte fra Trygg Trafikks pressemelding om undersøkelsen.) Og resultatene settes selvsagt i sammenheng med ukens kontroverser omkring Nitimens spøk om å ta syklister med bildøra.

Det første som er å bemerke er at undersøkelsen kun har undersøkt ‘konfliktnivået’ mellom syklister og bilister, og ikke andre kombinasjoner av trafikanter. Vi aner derfor ikke om bilister er spesielt irriterte på syklister, eller om de irriterer seg like mye/mer over andre bilister (eller fotgjengere, eller mopedister, eller Segway-førere).

Videre – som det også fremgår av artikkelen – har man oppnådd disse ‘skyhøye’ tallene på 78 og 86 prosent ved å legge sammen alle som irriterer seg «av og til eller oftere» – altså absolutt alle som ikke svarer «aldri» på spørsmålet om det «hender at du irriterer deg» over ‘motparten’ i trafikken.

Les videre

Abstraksjoner om ytringsfrihet

For et par uker siden presenterte forskerne bak det Fritt Ord-støttede «Status for ytringsfriheten i Norge»-prosjektet sin ferskeste rapport, basert på spørreundersøkelser gjennomført i 2015. Rapporten følger opp hovedrapporten fra 2013/2014, og tar sikte på å både måle holdningsendringer siden den gang, og på å gå mer detaljert til verks innenfor utvalgte undertemaer.

Den nye rapporten refererer eksplisitt til metodekritikken mot forrige rapport som ble fremsatt bl.a. hos Minerva, og fremhever at de nå har gått mer detaljert til verks for å forsøke å bringe på det rene hvilke konkrete reaksjoner som folk ønsker å se mot «uakseptable» ytringer. Flere av de dårligst formulerte spørsmålene fra forrige undersøkelse er også helt utelatt. Rapportforfatterne har forøvrig også vært prisverdig tydelige på at det finnes flere ulike forklaringer av funnene, og at deres oppgave er å presentere empirien og skissere noen mulige tolkninger.

Les videre

Fortsatt opphaussing av nettavstemninger

Siden ganske mange åpenbart ikke fikk med seg forrige runde om VGs «Årets Navn»-kåring, benytter jeg anledningen til å gjenta i kortform:

1) VGs nettavstemning fungerer utelukkende som nominasjonsprosess til «finalerunden», og har ingen innvirkning på hvem av de 10 finalistene som faktisk vinner kåringen.
.

2) Slike nettavstemninger er notorisk ubrukelige som mål på folkemeningen, både pga. muligheten for juks og pga. selvselekteringen av deltagerne.

Men til tross for at dette burde være så elementære forhold at det skulle være unødvendig for meg eller andre å påpeke det, er det fortsatt lettere å finne feilaktige enn korrekte fremstillinger av saken i media. Les videre

Fremtids-forskutterende forside-fakta om Finland

Følgende artikkel var å se høyst oppe på Dagbladets forside søndag morgen (altså før valglokalene åpnet i det finske parlamentsvalget):

nyutenriks

FINLAND FÅR NY UTENRIKSMINISTER

– Send homoer og somaliere til øy i Østersjøen.

Så, hvordan skal vi som lesere tolke dette? Jeg kan ikke se at det kan forstås stort annerledes enn:

  1. Det har blitt besluttet at Finland får en ny utenriksminister (eller til nød: valgmålingene gjør at dette helt garantert blir utfallet).
  2. Mannen på bildet har blitt eller kommer til å bli ny utenriksminister
  3. Den kommende utenriksministeren (altså mannen på bildet) har sagt at man bør sende homoer og somaliere til «en øy i Østersjøen».

Men hvis vi leser selve artikkelen, finner vi raskt ut (faktisk allerede i første setning) at ingen av disse tre tingene stemmer (mine uth.).

Etter riksdagsvalget søndag er det store muligheter for at Finland får en utenriksminister med sentrale partifeller som mener at somaliere og homofile bør tvangssendes til øya Åland i Østersjøen og at finlandssvensker og seksuelle minoriteter bør merkes med armbind.

Les videre

Dagens sitater: Dagbladet om overtro

Som god kulturradikal avis tar Dagbladet selvsagt et klart rasjonelt standpunkt mot tåpelig og foreldet overtro. Her er f.eks. hva de skrev på lederplass i juli i fjor om prinsesse Märtha Louises seanser sammen med et medium som hevder å kunne snakke med de døde:

I vår sekulære tid, er det utrolig hva folk kan finne på å tro på. Varme hender og framsnakking til raushet går sin seiersgang over landet. Healere og synske tjener penger på folks fortvilelse. Og i et samfunn der monarkiet knapt kan begrunnes rasjonelt, er det kanskje heller ikke til å undres over at kongefamilien i sin midte får en engleterapeut. Engler er like fantasieggende som monarker.

Og som god tabloidavis….vel, alle må jo tjene til livets opphold, ikke sant?

db-poltergeist
db-spokelse
(Tekst fra bildene:

Flere av skuespillerne døde kort tid etter å ha spilt i denne filmen. [«Poltergeist», min anm.] Nå er den tilbake i ny drakt

«Her faller Cecilia (34) i bakken uten at noen dytter henne – hevder det var et spøkelse

MYSTISK: En overvåkningsvideo viser at kvinnen plutselig faller i bakken uten at noen kommer nær henne.»)

Dagbladet ber blogger ta avstand fra feilaktige ingresser

Etter premieren på Clint Eastwoods nye krigsfilm «American Sniper» (om en amerikansk snikskytter i Irak), meldes det om en sterk økning i hatprat og voldelige trusler rettet mot amerikanske muslimer. Komiteen mot diskriminering av arabisk-amerikanere har derfor gått ut med et åpent brev til Eastwood og hovedrolleinnehaver Bradley Cooper, der de ber dem å bidra ved å gå ut og ta klart avstand fra slike hatefulle ytringer. Nyheten ble også rapportert av NTB, og gjengitt i bl.a. Adresseavisen, Aftenposten og (i utvidet versjon) VG. Også Dagbladet gjenga NTB-meldingen, men demonstrerte samtidig at det ikke er så lurt å legge på egenproduserte ingresser klokken halv fem om natten:

ce-avstand-stor

Amerikanske muslimer truet etter Eastwood-film

Clint Eastwood ber kjendiser ta avstand.

Les videre

Rekursiv tabloidisering

I juni ble det store oppslag i mange land av nyheten om at «Alle 30 jenter i en skoleklasse i Norrköping i Sverige viser seg å være kjønnslemlestet». Etter hvert viste det seg imidlertid at nyheten var klart misvisende på (minst) to punkter:

1) Samtlige jenter som det var snakk var innvandrerjenter (hovedsakelig fra Somalia) som var blitt kjønnslemlestet i hjemlandet før de kom til Sverige, og

2) Det var ikke snakk om noen ordinær skoleklasse, men tvert imot om en midlertidig gruppe som ble satt sammen for å snakke om nettopp denne typen problemer, og der jentene formodentlig var plukket ut nettopp fordi de kom fra ‘risikoland’.

Saken var selvsagt like fullt en bekymringsfull vekker om hvor vanlig slik kjønnslemlestelse er i mange områder (og derfor også blant asylsøkere fra disse områdene), men sjokkverdien av at dette angivelig skulle foregått i stort omfang også i Sverige viste seg altså å ikke ha rot i virkeligheten.

I helgens Dagbladet Pluss skriver Haddy N’Jie om denne saken med overskriften og ingressen:

«Samtlige 30 jenter i en skoleklasse i Sverige viser seg å være kjønnslemlestet»

Nyheter på falske premisser

Hvem løy?

Men hvordan presenterer Dagbladet essayet (eller kommentaren, eller hva det nå er), på sin forside (som tredje høyeste sak)?

db-haddy

«Samtlige 30 jenter i en skoleklasse i Sverige viser seg å være kjønnslemlestet»

Ingen sensasjon, skriver Haddy N’jie.

Det burde være unødvendig å forklare at den naturlige tolkningen av ingressen «Ingen sensasjon» (i hvert fall for det store flertallet av lesere som ikke kjenner eller husker saken) vil være «Dette burde ikke komme som en overraskelse på noen» – altså at en slik høy forekomst av kjønnslemlestelse i Sverige er ‘som forventet’. Du må klikke deg inn på artikkelen (og helst også ha/kjøpe Dagbladet Pluss-abonnement) for å forstå at hele artikkelens poeng er at sitatet i tittelen er feil.

Så med andre ord: Selv når Dagbladet trykker en artikkel som handler om at nyheter presenteres på en sensasjonalistisk måte som bygger på falske premisser, så presterer Dagbladet å presentere saken på en sensasjonalistisk måte som bygger på falske premisser!