Faktisk-kommentarer (oppdateres fortløpende)

Etter at jeg nylig kritiserte mange av de som gikk til angrep på Faktisk.no før de overhodet hadde fått vist seg frem i praksis, har jeg selvsagt også en del kommentarer til det vi nå har fått se fra dem i løpet av de tre ukene siden oppstarten.

For å unngå at dette skal ta form av en helt avsindig lang kommentar som ikke dukker opp før (enda mer) forsinket, kommer jeg til å legge ut (relativt) korte enkelt-kommentarer, som lenkes til fra dette blogginnlegget etterhvert som de kommer (og som ikke kommer opp som egne innlegg, så leserne får sjekke tilbake til dette innlegget for å få med seg nye oppdateringer).

De enkelte kommentarene kommer til å komme litt etter innfallsmetoden og ikke nødvendigvis i noen prioritert rekkefølge, så det er ingen grunn til å ta det som noe uttrykk for min overordnende holdning til prosjektet dersom de 3-4 første kommentarene heller i samme retning, eller at jeg ikke bryr meg om X bare fordi det tar litt tid før jeg nevner noe om X.

Småskjev lansering

Detaljert men betimelig om makroner

Når man omskriver utsagnet og utroper omskrivningen som «helt feil»

Metode og utvelgelseskriterier

Hagen og hijab

Visuell utforming og design

Riktig konklusjon om privatskoler, forvirret argumentasjon

Fraværende sjekk av fraværsgrense-påstander

Forvirret statistikk om ungdommers alkoholbruk

Jeg har skrevet om Actis’ feilaktige gjengivelse av egne tall for ungdommers alkoholbruk (som også ble videreført i diverse medier – i kortversjon i Dagbladet, og i en mye lengre og mer detaljert versjon her på bloggen.

Men hva var grunnlaget for påstanden om næringslivets angivelige «dårlige omdømme»?

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Torsdag i forrige uke avholdt Civita et frokostmøte om «Hvorfor er holdningene til næringslivet dårligere i Norge enn i våre naboland Danmark og Sverige?«. Møtets tematikk ble behørig formidlet i Aftenposten samme dag, både i en kronikk av Civitas Mathilde Fasting og i en kommentar av politisk redaktør Trine Eilertsen. Særlig Fasting står kategorisk fast at «nordmenns holdninger til næringslivet er lite positive«, og at dette utgjør et alvorlig samfunnsproblem.

Fasting underbygger dette innledningvis ved å vise til Finn.nos jobbindeks, som ifølge henne «viser at halvparten av alle som jobber i privat sektor, ønsker å jobbe i offentlig sektor. Bare én av fem i offentlig sektor ønsker å finne jobb i privat sektor«. Selv om hun deretter sier seg enig i at det er bra at «at offentlig sektor representerer trygghet, attraktive arbeidsplasser og konkurransedyktige lønnsbetingelser«, hopper hun likevel (uten noen egentlig argumentasjon) til at dette samtidig er et problematisk tankekors.

Les videre

Storhaugs glemte kristne

Artikkelen er også publisert i Utrop.

I en artikkel på rights.no tirsdag kveld advarer Hege Storhaug mot utviklingen i Storbritannia der antall kristne minker mens «Islam fosser frem«.

Den korte artikkelen inneholder usedvanlig mange (angivelige) faktaopplysninger som presenterer uten noen lenker eller annen form for kildehenvisning. Noen av opplysningene er plausible (men kunne fortsatt med fordel vært kildebelagt), som når hun refererer andelen muslimer i storbyer som Birmingham og Manchester eller endringene i antall kirker og moskeer i London de siste årene. Andre, som at «Bradford og Leicester er halvparten av barna født av muslimer» er såpass oppsiktsvekkende at man klart burde hatt en lenke til dokumentasjonen.

Andre påstander igjen er såpass vage og spekulative at det er åpenbart behov for å kunne sjekke grunnlag og metodikk: I ingressen skriver hun at «I 2020 anslås det at det vil være flere praktiserende muslimer enn kristne i Storbritannia«, uten noen forklaring på hva som regnes som «praktiserende» i denne sammenhengen. Påstanden utdypes ikke (og nevnes ikke engang) i selve artikkelteksten, derimot kommer det en lignende påstand om at «Dagens demografiske utvikling tilsier at om en generasjon vil tre ganger flere muslimer frekventere moskeer enn kristne vil frekventere kirker» – igjen uten noen forklaring av grunnlag, metodikk, eller hvem som har trukket disse konklusjonene.

Så kommer én av få opplysninger med en kildehenvisning (i form av lenke til den britiske tabloidavisen Daily Express):

Les videre

Opphaussing om AAP

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Etter at jeg og Majken Aune Olsen sist høst skrev i Dagbladet om NRKs grovt villedende fremstilling av arbeidsavklaringspenger som «NAVs mest lukrative ytelse», kom det samme uke et svar fra NRKs reportasjeredaktør Anders Børringbo.

Børringbo innrømmer at de «kunne vært noe mer presise i ordvalget rundt dette i de første sakene«, men forsvarer seg med at «Flere mener at AAP er en av de mest økonomisk gunstige ordningene hos NAV for de under 30«.

Som påpekt i vår opprinnelige kronikk, er dette en temmelig banal og intetsigende opplysning. Gitt hvor få og begrensede alternativer som finnes for denne snevre gruppen, kan nær sagt hver eneste ordning betegnes som «en av de mest økonomisk gunstige». (Siden en eller annen ordning jo alltid vil måtte være ‘best’, kan man jo også snu på det og utfordre Børringbo på hvilke andre ordninger som alternativt burde vært gunstigere enn AAP (eller identiske).)

Børringbo forsvarer dernest NRKs vinkling med at «NAV [har] selv tatt til orde for å kutte i støtten fordi det for mange lønner seg med AAP fremfor å jobbe» – uten å spesifisere eller kildebelegge hvem dette er snakk om eller hvor «mange» de utgjør.

Les videre

Det skrevne ords voldsomme beviskraft

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Forrige ukes Debatten på NRK diskuterte terror og terrorberedskap, og hadde blant annet invitert direktøren for DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for bl.a. å fortelle oss om befolkningsundersøkelsen de nylig hadde gjennomført for å måle «hva vi som folk har av tillit til regjering og Storting i arbeidet med (terror)beredskap«. Programleder Ingunn Solheim siterte selv fra undersøkelsen at «37 % av oss har ingen tillit til regjering og 27 % av oss har ingen tillit til det Stortinget gjer.«

Realiteten – som det fremgår tydelig av det aller første diagrammet i rapporten – er imidlertid at det kun er 13 prosent som har «ingen tillit» til regjeringen, og bare 7 prosent som svarer det samme om Stortinget.

 

Les videre

Men ingen spurte om folks tiltro til medienes presisjon

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Aftenposten har gjennomført en spørreundersøkelse om hvordan folk føler seg representert på Stortinget og i mediene, og presenterte tirsdag (deler av) resultatet under overskriften «Disse grafene viser hvem som føler seg dårligst representert på Stortinget«.

Første graf viser at den største gruppen (39%) svarer «i verken stor eller liten grad» på spørsmålet om «I hvor stor grad føler du at dine meninger og verdier er representert på Stortinget?«, mens resten fordeler seg ganske likt mellom 26% som føler seg representert i liten grad og 28% som føler seg representert i stor grad. (Derimot er det klar overvekt av misnøye hvis vi ser bare på de som svarer «i svært stor/liten grad».)

Les videre

Mikrofonstativjournalistikk

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Sist mandags Politisk Kvarter på NRK hadde allerede planlagt en debatt om «Digitalt grenseforsvar» da VG samme morgen slo opp utover forsiden at «Norske politikere [er] rammet av hacking«.

Det var derfor ikke så overraskende at denne dagsferske saken ble brukt som inngang til debatten. Men mens NRKs øvrige reportasjer gjenga innholdet i saken på en presis måte, innledet Politisk Kvarter-programlederen med å fortelle at «700 norske politikere er frastjålet sine passord i sosiale medier» – og i neste åndedrag at «Uten et digitalt grenseforsvar ligger Norge åpent for utenlandske dataangrep, mener etterretningstjenesten». Lytterne gis dermed et soleklart inntrykk av at man har avdekket et målrettet angrep mot norske mål – mens realiteten er at det er snakk om databaser med millionvis av brukernavn/passord som er hacket, hvorav også noen norske politikere og byråkrater (langt under 700 politikere) oppi dette mylderet, og at det ikke er noen konkrete holdepunkter på at noenting av dette er brukt aktivt mot norske brukere.

Etter å ha gjentatt og presisert at «Det er snakk om passord politikere har brukt i sosiale medier. Men så kan man jo tenke på at et passord man har brukt i LinkedIn og Dropbox, godt kan være det samme som man bruker til epost og mange andre steder», spør programlederen Hårek Elvenes (H) om «Ville [et digitalt grenseforsvar] ha hjulpet mot den typen angrep som VG skriver om i dag?«, og får til svar at «Ja, det tror jeg bestemt».

Derimot spesifiserer ikke Elvenes hvordan DGF ville «hjulpet» i denne sammenhengen, og blir heller ikke utfordret på dette av programlederen. Tvert imot fortsetter debatten med dette som et underliggende premiss – og når Venstres Iselin Nybø introduseres i debatten, spør programlederen direkte om «[Venstre] har vært imot DGF, men blir du litt i stuss når du leser i dag at din egen partileder og informasjonssjef er blant dem som har fått avslørt passordene sine?«.

Les videre

Oppblåste oljeandels-tall

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Manifest Tidsskrift.

I en kommentar i Nordlys i januar, tar Tone Angell Jensen et oppgjør med «det grønne skiftet», som hun kaller «en politisk korrekt floskel«. Angell Jensen spør om «vi har råd til å skrote ei næring som bidrar med nesten 70 prosent av de samlede skatte og avgiftsinntektene til statskassen«.

Som kilde til denne mildt sagt forbløffende påstanden, viser hun til en artikkel i VG tidligere samme uke, der man forteller leserne «Så mye tjener vi på oljen«, med utgangspunkt i utregninger fra forskningsinstituttet Iris over «hvilke skatter og avgifter ulike sektorer bidrar med til statskassen«.

Forskernes oversikt sammenligner «direkte inntekter til statskassen» fra ulike næringssektorer (med oljeindustrien som den suverent største, etterfulgt av finans og varehandel), men i VGs gjengivelse er dette blitt til en totaloversikt over alle statlige inntekter:

Les videre

NRK snubler i luftforurensnings-statistikk – nok en gang

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

Selv om luftforurensingen i mange norske byer har vært høy flere ganger i vinter, er ikke alle like bekymret for det de puster inn.

kunne NRK melde forrige uke. Artikkelen bygger på «en spørreundersøkelse gjort av byrået M3 på oppdrag for Blueair» (som altså er et selskap som selger luftrensere og lignende utstyr, uten at det fremgår av NRKs beskrivelse), som har funnet at:

[Ikke alle er] så opptatt av de mulige konsekvensene lufta har for dem.

Kun 20 prosent av alle nordmenn sier de er bekymret for luftkvaliteten utendørs (…) Nesten like mange er redde for konsekvensene luften har for helsen deres.

At dette er en lav andel, er forsåvidt en rimelig vurdering, selv om det kunne vært på sin plass å holde det opp mot noen forskningsdata om hvor mange personer som faktisk utsettes for helseskadelig luft. Slik spørsmålet er formulert, er det naturlig å tolke det som konkret relatert til din egen personlige situasjon – og det er tross alt en hel mengde nordmenn som bor og arbeider i områder av landet der luftforurensning ikke er noe vesentlig problem. (Underlagstallene indikerer da også at det er voldsomt sprik mellom svarene i tettbygde strøk og i distriktene.)

Men deretter forteller NRK oss at det angivelig er svært mange – og langt fler enn de som uttrykker bekymring – som opplever problemer med luften:

Les videre