Slik sykler du mindre ved å sykle mer

Jeg har skrevet om Aftenpostens misvisende fremstilling av nordmenns sykkelbruk – i forkortet versjon i Dagbladet, og i langversjon her på bloggen.

Advertisements

Nei, seksåringer betaler faktisk ikke full skatt

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Fredag morgen meldte NRK (på Nyhetsmorgen, og i en oppfølgende artikkel på nrk.no samme ettermiddag) om beregninger gjort om innvandringens konsekvenser frem mot 2100, foretatt av SSBs Erling Holmøy og Birger Strøm.

Den «nye rapporten» deres er (i likhet med mange andre forskningsrapporter som mediene rapporterer om) så ny at den ikke engang er publisert og tilgjengelig ennå, men Holmøy forklarer at de har sett på den antatte innvandringen for perioden 2017-2100, og hvor mye befolkningsvekst dette vil gi. Dette befolkningstilskuddet vil være på 4,1 millioner i 2100 (av en totalbefolkning på 8,5 millioner).

NRK gjengir dette som at «Innvandring vil stå for halve Norges befolkning i 2100» – en formulering som kanskje skal formelt forsvares, men som de fleste leserne trolig vil misforstå: Denne halvparten omfatter nemlig all befolkning som kommer til som følge av innvandringen – inklusive de som er født i Norge og som har minst én norskfødt foreldrer (og gjerne også «etnisk norsk» slekt langt tilbake på den ene siden av familien), og som dermed ikke vil regnes som «innvandrere» i noen form for statistikker.

Les videre

Fraværende korrigeringer om fraværsgrense

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

En av de mest brukte statistikkene i årets valgkamp har vært at «Fraværet i videregående skole har gått ned med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer etter innføringen av fraværsgrensen i fjor høst.»

Dette fremheves allerede i den første pressemeldingen fra kunnskapsministeren, og gikk også igjen i mediedekningen utover dagen og uken. (En god del medier misforsto forøvrig skillet mellom dagsfravær og timefravær. Disse statistikkene teller to helt adskilte størrelser – dagsfraværet er kun der hvor elever har vært borte hele dagen, mens timefraværet er kun der hvor de har fravær for bare deler av dagen – men flere medier omtalte tallene som om 33% nedgangen kommer når man omregner dagsfraværet til timer.)

Det som imidlertid ikke nevnes i de aller fleste oppslagene – selv om det presiseres uttrykkelig i Utdanningsdirektoratets egen presentasjon av tallene – er at denne statistikken ikke teller det faktiske totalfraværet. Det man teller er antall fraværsdager/timer som føres på vitnemålet – og her kan man stryke inntil 10 dager dokumentert fravær (altså fravær som er dokumentert med legeattest eller annen gyldig fraværsgrunn). I teorien kunne derfor elevenes tilstedeværelse på skolen forblitt akkurat den samme som året før, samtidig som de offisielle tallene går ned fordi mer av fraværet dokumenteres og dermed faller ut av statistikken.

Les videre

Når man går seg vill i «fake news»-jungelen

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

«Frps stortingsrepresentant Erlend Wiborg spredde fake news i valgkampen«, meldte ABC Nyheter på tirsdag. Utgangspunktet var at Wiborg hadde delt (på Facebook) en lenke til en artikkel (datert 27. februar) fra det mye kritiserte nettstedet dinavis.no, som hevdet at «Sp vurderte å nekte deg svenskehandel, legge ned taxfree og doble flypassasjeravgiften».

Når ABC Nyheter kontakter Wiborg, forsvarer han sin deling med at «innholdet i den er korrekt», og at artikkelen ikke sier annet enn at dette var noe som Sps programkomite foreslo (tilbake i februar, den gang artikkelen angivelig ble skrevet), og at det derfor er relevant å trekke frem, selv om det ikke ble vedtatt på landsmøtet. Når så ABC Nyheter påpeker at dette slettes ikke var nevnt i programkomiteens forslag til landsmøtet (og heller ikke i endringsforslagene til programdebatten), svarer Wiborg med å fjerne delingen umiddelbart (men uten å gjøre sine følgere oppmerksom på at han hadde delt feilinformasjon).

Men i sitt fokus på hva Wiborg har gjort eller ikke gjort, overser ABC Nyheter deler av historikken om hvor suspekt og spekulativ denne artikkelen faktisk var – samtidig som de også utelater det faktum at den faktisk bygger på en viss kjerne av sannhet.

Les videre

Politisk innhold, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Artikkelen er også publisert i litt kortere versjon på Dagbladet.no, og i sterkt forkortet versjon i papiravisen.

NRKs partilederdebatt fra Arendalsuka hadde knapt nok rukket å slukke mikrofonene før alle store nettaviser fyrte løs med sine vurderinger av de enkelte partiledernes innsats, og diverse sosiale media-feeder flommet over av partimedlemmer som stolt formidlet at den-og-den avisen hadde kåret nettopp deres partileder til «debattens vinner».

NRKs valgkampredaksjon utmerket seg for anledningen som verst i klassen hva angår useriøst personfokus. Allerede før debatten startet spurte man seerne om «hvem de heier på», med et sett plakater over slagordene «I’m with [Erna/Bjørnar/Trine/osv]». Under debatten ble alle som gikk inn på nrk.no oppfordret til å stemme over hvilken av partilederne som «gjør det best i debatten» – og når man skulle oppsummere og analysere debatten i etterkant, valgte NRKs reporter gjentatte ganger å trekke frem hvem som hadde «tapt» og «vunnet» debatten ifølge denne nettavstemningen.

Noen hadde tydeligvis innprentet ham at man skulle følge Nettavisens linje med å konsekvent dekke seg ved å beskrive målingen som «uhøytidelig», og det ble også innledningsvis mumlet om at «dette er ikke et representativt utvalg». Dette er imidlertid et totalt utilstrekkelig fikenblad, når vi vet hvordan nettavstemninger generelt gir resultater som helt mangler troverdighet – og som ofte er de stikk motsatte av hva man finner gjennom seriøse målinger. (Jeg har brukt så mye plass i tidligere runder på å beskrive og forklare dette i detalj, at jeg ved denne anledningen nøyer meg med å henvise til tidligere tekster.)

Les videre

Faktisk-kommentarer (oppdateres fortløpende)

Etter at jeg nylig kritiserte mange av de som gikk til angrep på Faktisk.no før de overhodet hadde fått vist seg frem i praksis, har jeg selvsagt også en del kommentarer til det vi nå har fått se fra dem i løpet av de tre ukene siden oppstarten.

For å unngå at dette skal ta form av en helt avsindig lang kommentar som ikke dukker opp før (enda mer) forsinket, kommer jeg til å legge ut (relativt) korte enkelt-kommentarer, som lenkes til fra dette blogginnlegget etterhvert som de kommer (og som ikke kommer opp som egne innlegg, så leserne får sjekke tilbake til dette innlegget for å få med seg nye oppdateringer).

De enkelte kommentarene kommer til å komme litt etter innfallsmetoden og ikke nødvendigvis i noen prioritert rekkefølge, så det er ingen grunn til å ta det som noe uttrykk for min overordnende holdning til prosjektet dersom de 3-4 første kommentarene heller i samme retning, eller at jeg ikke bryr meg om X bare fordi det tar litt tid før jeg nevner noe om X.

Småskjev lansering

Detaljert men betimelig om makroner

Når man omskriver utsagnet og utroper omskrivningen som «helt feil»

Metode og utvelgelseskriterier

Hagen og hijab

Visuell utforming og design

Riktig konklusjon om privatskoler, forvirret argumentasjon

Fraværende sjekk av fraværsgrense-påstander

Refset voldtektsfrifinnelse – på premisser stikk i strid med egne kilder

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Det vakte reaksjoner fra flere hold da tre syriske brødre i 20-årene ble frifunnet i Gulating lagmannsrett i juni for å ha gjennomført samleie med en 13 år gammel jente i mai 2016, etter først å ha blitt dømt i tingretten.

Tingretten la til grunn (basert på brødrenes forklaringer, tildels underbygget av andre bevis) at jenta hadde fortalt at hun var 18 år, og at den seksuelle omgangen var frivillig fra hennes side. Men etter norsk lov er samleie med så unge personer fortsatt forbudt under enhver omstendighet (ut fra prinsippet om at barn ikke kan samtykke til dette), og rubriseres automatisk som voldtekt, med en minstestraff på tre års fengsel (unntatt der hvor de to er «omtrent jevnbyrdige»). Brødrene innrømmet (i all hovedsak) de seksuelle handlingene, men mente at de hadde gjort alt de kunne for å kontrollere at hun faktisk var over seksuell lavalder, og at de dermed ikke var straffskyldige.

Les videre

Forvirret statistikk om ungdommers alkoholbruk

Jeg har skrevet om Actis’ feilaktige gjengivelse av egne tall for ungdommers alkoholbruk (som også ble videreført i diverse medier – i kortversjon i Dagbladet, og i en mye lengre og mer detaljert versjon her på bloggen.

Fakta først

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Denne uken planlegger nettstedet Faktisk.no å lansere sin faktasjekking, og publikum får sjansen til å se i praksis hvordan de tar tenkt å oppfylle sitt mål om å «faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter som sprer seg i det norske samfunnet«. Men allerede da NRK, Dagbladet og VG annonserte i mars at de skulle gå sammen om å opprette en uavhengig virksomhet for faktasjekking av samfunnsdebatten, var det svært mange som hadde umiddelbare og sterke meninger om dette prosjektet.

Noen var entydig positive og hyllet dette som «et unikt samarbeid i norsk mediehistorie», andre (som DNs leder 23.3, ikke på nett) var mer nøkternt avventende og pekte på relevante begrensinger og fallgruber – mens et forbausende stort antall debattanter var kraftig og entydig negative til denne satsningen. Det er forsåvidt ikke overraskende med slike reaksjoner fra aktører som Pål Steigan og Document.no, som er i etablert og langvarig opposisjon og konflikt med «mainstream media», og som naturlig vil møte møte også slike nye fremstøt med refleksiv motvilje, men også fra flere hold enn dette uttrykte man ensidig skepsis til det kommende prosjektet.

Les videre

Men hva var grunnlaget for påstanden om næringslivets angivelige «dårlige omdømme»?

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Torsdag i forrige uke avholdt Civita et frokostmøte om «Hvorfor er holdningene til næringslivet dårligere i Norge enn i våre naboland Danmark og Sverige?«. Møtets tematikk ble behørig formidlet i Aftenposten samme dag, både i en kronikk av Civitas Mathilde Fasting og i en kommentar av politisk redaktør Trine Eilertsen. Særlig Fasting står kategorisk fast at «nordmenns holdninger til næringslivet er lite positive«, og at dette utgjør et alvorlig samfunnsproblem.

Fasting underbygger dette innledningvis ved å vise til Finn.nos jobbindeks, som ifølge henne «viser at halvparten av alle som jobber i privat sektor, ønsker å jobbe i offentlig sektor. Bare én av fem i offentlig sektor ønsker å finne jobb i privat sektor«. Selv om hun deretter sier seg enig i at det er bra at «at offentlig sektor representerer trygghet, attraktive arbeidsplasser og konkurransedyktige lønnsbetingelser«, hopper hun likevel (uten noen egentlig argumentasjon) til at dette samtidig er et problematisk tankekors.

Les videre