Opphaussing av nettavstemninger

.
For halvannen uke siden åpnet VG sin nominering til «Årets navn», og det gikk ikke lang tid før sosiale medier begynte å kommentere på at Hege Storhaug ledet avstemningen. På mandag hadde saken kvalifisert til oppslag også i redigerte medier – Nettavisen var først ute med artikkelen «Hege Storhaug leder Årets navn-avstemning – skaper Twitter-storm», deretter meldte Journalisten,no at «Hege Storhaug leder kampen om å bli årets navn», og deretter Nettavisen en gang til: «Hege Storhaug leder avstemningen som Årets navn: – Dette er et sterkt politisk signal».
.
En ‘ledelse’ som ikke teller noenting til slutt

.

Det første å påpeke er at det er helt feil når overskriftene hevder at Storhaug «leder kampen om å bli årets navn«. Som det uttrykkelig fremgår (også av Journalistens og Nettavisens egne artikler), er denne nettavstemningen bare for å kåre de 10 finalistene, som folk så skal stemme over i en ordentlig meningsmåling gjennomført av TNS Gallup. Og ettersom det er utelukkende stemmene i denne TNS Gallup-målingen som teller for sluttresultatet, har Storhaugs nåværende «ledelse» ingen verdens ting å si for sluttutfallet (annet enn at hun kan være veldig trygg på å bli en av finalistene). Å si at hun pr. nå «leder«, blir like misvisende som å si at Anders Bardal «leder hopprennet etter prøveomgangene». Les videre

Reklamer

Tallkaos i Aftenposten om ytelser til innvandrere

.

For noen uker siden forsøkte Aftenposten å gi en gjennomgang av hvordan vilkårene for flyktninger og asylsøkere skiller seg fra hverandre i Norge, Sverige og Danmark. Artikkelen lister opp reglene i de ulike skandinaviske landene for månedlig støtte (før og etter innvilget asylsøknad), arbeidstillatelse, språkopplæring, familiegjenforening, statsborgerskap, m.m.

Den mest betydningsfulle forskjellen etter Aftenpostens mening (tydeligvis, siden den fremheves både i ingressen, tittel på fronten, og i diverse lenkinger til artikkelen i ettertid), er:

I Danmark får personer med innvilget asylsøknad 5945 kroner i måneden. I Norge er beløpet 15.011 kroner.

I detaljbeskrivelsen forklares det (lenker tilføyd av u.t.) at:

[I Norge får han] 15.011 kroner i måneden mens han deltar i et toårig introduksjonsprogram med språkopplæring og arbeidstrening i kommunen der han bor. Etter dette gjelder NAVs vanlige støtteordninger.

[I Danmark får han] 5.945 kroner i måneden mens han deltar i et tre år langt introduksjonsprogram. (Beløpet ble nylig satt ned fra 10.849 kroner i måneden.

Nei, vi har ikke felles valuta i Skandinavia

Det som imidlertid ikke nevnes, er at det norske beløpet er oppgitt i norske kroner, mens det danske beløpet er i danske kroner, som er verdt 20-25% mer enn en norsk krone. (Denne praksisen gjelder for absolutt samtlige beløp som nevnes i artikkelen.) Omregnet til norske kroner med dagens kurs (slik at beløpene faktisk blir sammenlignbare) er den månedlige danske ytelsen på 7.316 kr.

Twitteruke 47 oppsummert

Les videre

Asbjørnsen og Moe current day

Innlegget er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Det var en gang en mann som var både daglig leder og kommunikasjonansvarlig, selv om han var så tunghørt at han hverken kunne høre eller samle det noen sa til ham. Han hadde en hel rekke mellomledere og andre underordnede, og de brydde seg ikke verken om mannen eller om regler og forpliktelser, men skaltet og valtet etter eget forgodtbefinnende, og avviste alle klager som de fikk på sine avgjørelser.

Da så ting begynte å komme offentligheten for øre, og media skulle komme og kreve svar; så henviste alle mellomlederne oppover i ansvarslinjen og lot den tunghørte mannen bli igjen alene og ta imot journalistene.

Mannen gikk nå der og stullet og stelte, og undret på hva journalisten ville spørre etter, og hva han skulle si når han kom.

«Jeg kan ta meg til å emne til noe,» sa han ved seg selv, «så spør han meg om det. Jeg får gi meg til å telgje på et økseskaft.

Så spør han meg hva det skal bli; så sier jeg:

«Økseskaft.» Les videre

Twitteruke 46 oppsummert

Les videre

Uvettig bildebruk i reportasje om Snapchat-uvett

Jeg har medvirket til en artikkel på Journalisten (som også er gjengitt i forkortet versjon i VG). om NRKs oppslag om unges deling av nakenbilder på Snapchat, og NRKs betenkelige praksis med å illustrere saken med ekte nakenbilder.

Les hele saken på Journalisten.no.

(Det kan forøvrig tilføyes at forskeren som er intervjuet i artikkelen selv påpeker at NRK har utelatt hennes forbehold om at studien hennes bygger på et ikke-representativt utvalg, og at NRK dermed generaliserer studiens funn mer enn det er grunnlag for å gjøre.)

Twitteruke 45 oppsummert

Les videre

Bevæpningsdebatt i skyggen av Paris

Artikkelen er også publisert i en revidert og oppdatert versjon på Dagbladet-bloggen.

Etter gårsdagens terrorangrep i Paris virker det uunngåelig at vi kommer til å få en ny runde med debatt om hvorvidt det var riktig at Politidirektoratet å beslutte (tidligere samme dag) at den midlertidige generelle bevæpningen av norsk politi skal avvikles. har store deler av dette blogginnlegget allerede blitt utdatert før jeg hadde rukket å skrive det ferdig, men hvis jeg forsøke å ha høyde for dette kommer debatten bare til å løpe fra med igjen, så jeg bare publiserer det i den formen det var skrevet forut for PODs ferske beslutning om å likevel forlenge den midlertidige bevæpningen.

At regjering og justisminister har bedt POD foreta en fornyet vurdering i lys av nattens terror, er veldig naturlig og rimelig. POD og PST har (slik jeg forstår dem) allerede nå konkludert med at dagens informasjon ikke gir grunnlag for å endre på gårsdagens beslutning og å gå tilbake til normalordningen med fremskutt lagring.

Samtidig har journalistogforfatter Kjetil Stormark allerede tatt til orde for at Paris-terroren taler for at bevæpningen bør opprettholdes, og han kommer ganske sikkert til å få følge av flere i de nærmeste dagene innen jeg rakk å skrive ferdig denne teksten, hadde også justisministeren tatt til orde for en bredere debatt om alminnelig permanent bevæpning.

Jeg kan verken påberope meg noen fagkunnskap om temaet, eller engang en full oversikt over detaljene i hva som skjedde i Paris natt til i dag – men inntil noen mer kvalifiserte personer kommer på banen, her er mitt forsøk på å analysere hvilken relevans dette terrorangrepet har for den norske bevæpningsdebatten: Les videre

Nattens dikt: Tor Jonsson: Protest

Protest
.
Tørk blod av sverdet ditt
for siste gong!
Eg svarer døden nei
i all min song.
.
Eg ofrar aldri livet
for ei sak.
Eg høyrer alltid
dyreskriket bak.
.
Å leva livet,
det er større mål
enn offerdøden
på eit martyrbål.
.
Offerdøden
lysar meiningslaust.
Livet er ein sigers gang
frå vår til haust.
.
Eg ropar
til vår svikartid:
Eg tømar ikkje staupet
med di ordgift i.
.
Heller fredlaus ri
frå land og rike,
enn gripe sverdet
for det store folkesviket.
.
Det store folkesviket
gror i alle land.
Eg ropar nei.
Og det er alt eg kan.
.
Tor Jonsson

Statistikkrise på Aftenpostens debattsider

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Frykten for den europeiske flyktningkrisen er sterkt overdrevet

Det er på tide å skru av TV-en og se på tallene i stedet. NTNU-professor Indra de Soysa har fire grafer som kan gi en aha-opplevelse.

annonserte Aftenpostens debattredaksjon på mandag. De Soysa, som er professor i statsvitenskap ved NTNU, setter seg fore å beskrive «realiteten i den europeiske flyktningkrisen i form av tall», og slår fast at «[Realiteten er] annerledes enn dramaet som vises på fjernsyn og i mediene.»

Det kan godt hende han har noe rett i dette, men det er i så fall slett ikke dokumentert av denne kronikken, som fremstår som et eneste sammensurium av villedende, misforstått eller direkte uriktig statistikk. Noen av feilene er helt sentrale for kronikkens argumentasjon – andre er mer perifere for resonnementet, men likevel en type feilinformasjon til leseren som man burde forvente å ikke bli servert i en Aftenposten-kronikk av en professor.

Kritikken mot statistikkbruken var såpass umiddelbar og høylytt at Aftenpostens debattredaksjon gikk til det uvanlige skritt å legge inn en tilføyelse øverst i artikkelen om at kronikken har fått kritikk og at de har kontaktet forfatteren for hans kommentar, etterfulgt av to separate tilsvar fra de Soysa der han innrømmer visse feil i sin tallbruk. Men selve teksten i kronikken står uredigert, slik at nettartikkelen nå er et lappeteppe av feilaktige tall som blir korrigert et helt annet sted i teksten – samt at en rekke andre feil fortsatt står uten noen form for korreksjon.

(Alle som – av forståelige grunner – måtte falle fra underveis i denne nokså lange og omstendelige gjennomgangen, kan hoppe ned til bunnen av artikkelen for å få alle mine innvendinger oppsummert i kortform.) Les videre