Mitt samarbeid med Journalisten

Som en del av mine lesere antagelig har fått med seg allerede, har Journalistens nye redaktør Martin Huseby Jensen besluttet å avslutte deres samarbeid med meg.

Som Huseby Jensen har gjort det helt tydelig, handler dette helt og holdent om at han har et prinsipielt ståsted om at han ikke ønsker å bruke anonyme spaltister.
Han har gjort det klart at han anser min begrunnelse for at jeg må være anonym som fullt ut legitim og begrunnet, og at de heller ikke har hatt noe å utsette på mitt arbeide eller min øvrige opptreden.

Jeg er selvfølgelig skuffet over dette, men respekterer selvsagt hans soleklare rett som redaktør til å gjøre en slik omlegning av avisens redaksjonelle linje. Som jeg har sagt ved flere tidligere anledninger i denne debatten, så synes jeg at man burde kunne slippe til pseudonyme skribenter under streng kontroll – men har ikke noe problem med at enkeltmedier og enkeltredaktører har et annet ståsted og legger seg på en konsekvent linje om å ikke gjøre dette.

Jeg vil samtidig benytte anledningen (nok en gang) til å takke Huseby Jensen og Journalisten for det samarbeidet vi har hatt frem til nå, og for den støtten de har gitt meg i møte med en kritikk utenfra som har vært av heller broket kvalitet.

Forøvrig kommer jeg til å fortsette å skrive her på bloggen, og hos de andre mediene jeg samarbeider med.

Når saklig kritikk stemples som trolling

En litt kortere versjon av innlegget er publisert hos Aftenposten.
 .

I lørdagens Aftenposten går statsviter Ingrid Rogstad til kraftig angrep på min opptreden overfor henne, og mot de instanser (Fritt Ord, Dagbladet, Journalisten.no, Manifest Tidskrift) som støtter min spaltistvirksomhet. Bakgrunnen er at jeg arbeider med en kritisk gjennomgang av (deler av) hennes doktorgradsavhandling, om samspillet mellom Twitter og tradisjonelle medier, og Rogstad mener at mine henvendelser og spørsmål til henne får henne til å «[føle seg] som en spurv som blir beskutt med kanon av ukjent fiende«. Jeg kan ikke se at dette er en rimelig eller forholdsmessig beskrivelse av vår kontakt og korrespondanse.

Som folk selv kan lese her, har jeg sendt henne én lang epost med detaljerte spørsmål, og deretter to oppfølgings-eposter (egentlig bare én epost delt opp i to for å være mer oversiktlig) som kun handler om å etterspørre de opplysningene som jeg ba om innledningsvis (og der hun tildels syntes å ha misforstått spørsmålet mitt). Når Rogstad så gjorde det klart at hun ikke ville gi noe mer informasjon om avhandlingen, forholdt jeg meg selvsagt til det, og sendte henne kun tre svært korte eposter med forespørsel om rene (og svært enkle) praktiske avklaringer. Les videre