Klikkhore og madonna

Etter å ta fått skarp og tverrpolitisk kritikk for sitt idiotiske og sensasjonalistiske oppslag om Erna Solbergs «ukjente gambiske kjæreste», har Aftenposten utkommandert latt kommentator Inger Anne Olsen gjøre et forsøk på forsvare oppslaget. I Olsens fremstilling virker det som om Aftenposten slettes ikke har gjort noenting galt, men tvert imot har valgt sin vinkling som ledd i et slags mediesosiologisk eksperiment for å lodde nordmenns fordommer: Les videre

Reklamer

Dagens sitat: Damned if you do, damned if you don’t

24. oktober: Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise skriver en sterkt kritisk kronikk om Antirasistisk Senters demonstrasjoner mot Lars Vilks’ foredrag på Deichmanske, og kritiserer blant annet ARS for å bare ha stått utenfor og demonstrert, istedenfor å komme innenfor og høre på Vilks’ argumentasjon.

29. oktober: Rune Berglund Steen og Ervin Kohn fra ARS svarer Tonning Riise, og forklarer hva konkret de protesterte mot og hvorfor de mente å ha rikelig grunnlag for sitt standpunkt.

Senere samme dag: Tonning Riise responderer på Twitter med å kritisere ARS for å ha kommet innenfor og hørt på Vilks’ argumentasjon, istedenfor å bare stå utenfor og demonstrere.

Dagens Twitter-rant: Statsministerens ukjente fortid

Forfatterogjournalist Renate Nedregård har skrevet en uautorisert biografi om statsminister Erna Solberg, og Aftenposten «har fått tak i» boken forut for den offisielle lanseringen på fredag. (Det fremgår ikke av sammenhengen om Aftenposten «har fått tak i» boken i en brun papirpose i et mørkt smug, eller om de har fått tilsendt et anmeldereksemplar fra forlaget på ordinær måte).

I en artikkel publisert onsdag kveld har Aftenposten plukket ut en del «informasjon som er ukjent for folk flest om statsministerens fortid» fra boken, og som overskrift og blikkfang velger de seg:

Statsministerens ukjente fortid: Hadde gambisk kjæreste i to år

Vi får vite at Ernas venner rådet henne til å fortelle om dette forholdet (som varte i to år på starten av 80-tallet, da hun var tidlig i 20-årene) for å slå tilbake mot beskyldningene om rasisme som hun (ifølge biografien) ble utsatt for mens hun var kommunalminister. Imidlertid, skriver Nedregård/Aftenposten, så sa Erna nei til dette, fordi «hun fryktet det kunne bli en belastning – at bildet av henne og Usman kunne føre til kritikk fra folk som «sprer sine giftige holdninger i ly av anonymitet»

Hvorfor det at landets statsminister hadde en afrikansk kjæreste for 30 år siden, i seg selv skulle være overskriftsnyheter, gir ikke artikkelen noe godt svar på. Og som statssekretær Sigbjørn Aanes påpeker overfor VG, så fortalte Solberg om dette kjæresteforholdet i et intervju med VG i 2003 (mens hun var kommunalminister). Det er altså ikke engang sant når Aftenposten påstår at Erna «tiet om gambisk eks-kjæreste» – alt hun i virkeligheten gjorde var at hun valgte å ikke bruke et 20 år gammelt kjærlighetsforhold som et aktivt forsvar mot rasismebeskyldninger. (Både NRK og VG presterer utrolig nok å skrive hhv. «– Erna tiet om gambisk ekskjæreste» i «hun ville ikke fortelle offentligheten om sin gambiske ekskjæreste» i samme artikkel hvor de forteller at dette ikke stemmer.)

Nedregård og Aftenposten mener å vite at hun var tilbakeholden med å trekke dette frem fordi hun fryktet hets og sjikane. Det kan godt hende, men en mer nærliggende forklaring er at Solberg hadde det minimum av politisk fornuft som hun behøvde for å skjønne hvor komplett idiotisk og pinlig det ville vært å dra «noen av mine beste venner er ____»-kortet.

Og når resteń av Aftenpostens smakebiter består av ‘avsløringer’ som «hun skildres som en festglad dame som tåler store mengder rødvin» og «den kommende statsministeren brukte som barn store summer på å handle snop» (!!!)…vel, Du vil ikke Tro hvordan denne mediekritiske bloggeren reagerte på Twitter.

Valgfrihet til å avgjøre om man vil ha to tanker i hodet eller ikke

Fra debatt på dagens Politisk Kvarter mellom SV-leder Audun Lysbakken og leder Julie Brodtkorb i Høyres kvinneforum (ikke ordrett sitat, men dekkende gjengitt):

– Vi i SV synes vi bør vurdere å innføre en ordning der småbarnsforeldre med barn mellom 1 og 1,5 år skal ha mulighet til å ha 1 time kortere arbeidsdag, for å gi en mykere overgang mellom å være hjemme i fødselspermisjon og det å ha barnet i barnehage.

– Vi i Høyre synes ikke dette er noe godt forslag. Her må vi ha to tanker i hodet på en gang, og huske på at småbarnsforeldre vil komme dårligere ut i arbeidslivet, dersom det er en forventning blant arbeidsgiverne om at de kommer til å ha kortere arbeidsdag.

– Men, hør nå:

  1. Dette vil være en svært tidsbegrenset ordning som bare vil gjelder i et halvt år pr. barn (og som ikke alle foreldre vil benytte seg av engang).
  2. Dette kan være utslagsgivende for at småbarnsforeldre faktisk klarer å stå i (nesten) full jobb i denne perioden, istedenfor å ha ulønnet permisjon eller gå ned i 50% stilling.
  3. Dere ønsker jo å oppretteholde kontantstøtten – som oppmuntrer foreldre til å være helt hjemmeværende.

– Vi er opptatt av å respektere familienes valgfrihet. Hvis familien mener at det riktige for dem er å være hjemme med barnet, så skal ikke vi som politikere stille oss til doms over det.

– Jammen, for et øyeblikk siden advarte du om konsekvensene det ville ha dersom arbeidsgivere legger til grunn at småbarnsforeldre kommer til å være mindre på jobb….

– Jammen VALGFRIHET!

Samleside (oppdateres): Feilaktig og misvisende informasjon om rettspsykiatri

På tirsdag 28.10. kommer Rieber-Mohn-utvalget med sin innstilling om endringer i reglene for behandling av psykisk syke kriminelle. Flere medier har allerede begynt å kjøre saker i forkant av innstillingen, og dessverre tyder erfaringen på at mye av dekningen kommer til å være preget av misvisende eller direkte feilaktig informasjon om dagens lover, regler og rettstilstand. Så, for å unngå at bloggen skal bli helt oversvømmet av korreksjoner og bemerkninger til diverse nyhetsartikler, vil alle innleggene som handler om dette temaet over de neste par ukene bli samlet her i dette innlegget. Klikk på lenkene under for å lese mer om hver enkelt korreksjon.

Aftenposten 22.8: Rettskommentator Inge D. Hanssen sauser i hop opptil flere helt separate problemstillinger omkring tilregnelighet og behandling av psykotiske kriminelle.

Aftenposten 25.10.: Aftenposten intervjuer Terje Tørrissen bl.a. om hvordan endrede regler ville ha påvirket 22. juli-rettsaken, men ender opp med å skrive det stikk motsatte av hva han sier.

Dagsrevyen 25.10.: En på mange måter god reportasje overdriver forskjellen mellom det norske og svenske systemet for håndtering av alvorlig syke kriminelle.

NRK 25.10. : NRK gjentar nok en gang sine overdrevne og sterkt kritiserte tall for antall psykisk syke drapsmenn i Norge (inklusive de tilregnelige), selv om de er denne saken totalt uvedkommende.

NRK 25.10.: I likhet med de fleste medier, formidler ikke (eller forstår ikke?) NRK at det er betydelig forskjell på reglene for dom til tvungent psykisk helsevern og tvungent psykisk helsevern i sin alminnelighet.

VG 27.10. (kommer): VG presiserer heller ikke forskjellen mellom de to typene tvangsbruk, og presenterer derfor norske og danske tall som gir inntrykk av at den reelle forskjellen mellom de to andre landene er større enn den faktisk er.

NRK 28.10.: NRK utelater ordet «aldri» fra sin ingress, og overdriver dermed grovt forskjellen mellom norsk og utenlandsk lovgivning – og dessuten dikter de rett og slett opp ikke-eksisterende punkter i utvalgets mandat.

NTB 28.10. (kommer): Stakkars Terje Tørrisen får igjen sine sitater stokket i hop på en svært forvirrende måte.

Aftenposten 29.10.: 24 timer etter at innstillingen kom, har de fleste medier etterhvert fått med seg at utvalget går inn for en innsnevring av hvilke personer som skal anses som psykotiske nok til å være utilregnelige – men rettspsykolog Pål Grøndahl ser ikke ut til å ha klart å oppfatte dette.

Journalistisk utilregnelighet

På tirsdag skal Rieber-Mohn utvalget levere sin innstilling om endringer i reglene for strafferettslig tilregnelighet og for gjennomføring av rettspsykiatriske sakkyndigvurderinger.  Rettspsykiater Terje Tørrissen (som var en av de to sakkyndige som gjennomførte vurdering nr. 2 av Anders Behring Breivik, og som konkluderte med at han ikke var psykotisk) drøfter i en kronikk i dagens Aftenposten noen av problemstillingene som utvalget skal vurdere.

Tørrissen er enig i behovet for reformer og endringer, men advarer samtidig mot å gjøre for store omkalfatringer uten å være klar over konsekvensene. De fleste kommentatorer har forventet og sett frem til at utvalget vil anbefale at Norge erstatter dagens medisinske prinsipp (som sier at enhver aktivt psykotisk person* er strafferettslig utilregnelig) med det psykologiske prinsipp (som sier at det må være en årsakssammenheng mellom psykosen og forbrytelsen for at den tiltalte skal kjennes strafferettslig utilregnelig).

*) Med mindre psykosen er selvpåført som følge av inntak av rusmidler.

Tørrissen er imidlertid skeptisk til en slik endring, som han mener at vil medføre store praktiske og økonomiske omkostninger, uten at det nødvendigvis gir en økt presisjon, klarhet og rettssikkerhet. Tørrissen nevner, som ett eksempel, at selv om mange ivret for at 22. juli-saken ville ha fått en riktigere behandling dersom man hadde kunnet basere seg på det psykologiske prinsipp, så ville det neppe ha utgjort noen forskjell i dette konkrete tilfellet (mine uth.):

Ville ikke løst saken mot Behring Breivik

I Behring Breivik-saken ble det hevdet at en burde bruke det psykologiske prinsippet i stedet for det medisinske prinsipp. Det ville ikke ha løst saken.

Med anvendelse av det medisinske prinsipp på Anders Behring Breivik i lys av den første rapporten, ville han bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Med anvendelse av det psykologiske prinsipp ville han også bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Ved bruk av rapport nummer to ville han blitt bedømt tilregnelig ved begge prinsipper, både det medisinske og psykologiske prinsipp.

 

Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om religion i offentligheten?

I en kronikk i Aftenposten på fredag 10. oktober slår forsker Pål Ketil Botvar fra KIFO (Stiftelsen Kirkeforskning) fast at:

Unge sier nei til synlig religion

(selv om han allerede i ingressen modererer seg ned til at «Unge i Oslo-området er skeptiske til religiøse uttrykk i det offentlige rom«. Basert på en undersøkelse som han selv har gjennomført, konstaterer Botvar at «Religionsfrihet står svakt» og at «unge bosatt i Oslo-området er svært skeptiske til synlige religiøse uttrykk i det offentlige rom«.

Og forskeren legger sin penn i alvorlig bekymrede folder* over funnene:

Religionsfrihet, slik den måles i undersøkelsen, blir derimot møtt med skepsis. En kunne på forhånd ha antatt at ungdom i Oslo-området hadde utviklet større grad av toleranse overfor religiøst og kulturelt mangfold, enn tilfellet er.

Våre data tyder på at religionsfrihet står svakere enn andre sivile og politiske rettigheter. Den mest sekulære delen av ungdomsbefolkningen er skeptisk til religiøse uttrykk i offentligheten og til sider ved religionsfriheten. Stålsett-utvalgets ideer om økt åpenhet overfor religiøse uttrykk møter altså motbør i det flerkulturelle Oslo.

(…)

Foreløpig er det lite som tyder på at sekulariserte unge er i ferd med å utvikle stor grad av toleranse overfor religiøse uttrykk og symboler.

*Ja, du har vel ikke manglende toleranse for blandede metaforer?

NRKs Her og Nå fulgte opp med en lengre reportasje, der det blant annet ble hevdet at «Mange synes det er greit at staten bestemmer hvilke symboler vi kan bruke og hvilke religiøse aktiviteter vi kan drive med«.

Og selvfølgelig fulgte Vårt Land opp med en artikkel som stort sett besto av sitater fra Botvars kronikk – og der de, i likhet med Aftenposten, valgte å illustrere saken med et bilde av en kvinne med et lite kors rundt halsen, formodentlig som et eksempel på den «offentlige religion» som ungdommen «sier nei til».

Men som så mange ganger før, er det nødvendig å ta en titt på hva deltagerne i undersøkelsen faktisk svarte på.  Les videre

SDykefraværsdebatt: Høyrepopulistisk sykefravær og «trippelkommunikasjons-hypotesen»

Etter at Sverigedemokratarnas partileder Jimmie Åkesson ble sykemeldt på ubestemt tid pga. «utbrenthet», har debatten om høyrepopulisters sykefravær blusset opp på nytt i Sverige. Mange mener at man må våge å stille spørsmål om det er kulturforskjeller som fører til at høyrepopulistiske toppolitikere oftere blir sykemeldt med diffuse diagnoser.

– Jeg syns ikke det er greit at Åkesson kan bli sykemeldt bare fordi han føler seg utmattet. Han må ta seg sammen og komme seg på jobb, sier Carl som vi treffer på gaten i Malmö.

– Mange opplever at det er for lett for høyrepopulister å bli sykemeldt pga. «vondt i sjelen» – eller «vondt i folkesjelen», som de kaller det.

Steinar Klutemyr er juniorforsker og har studert sykefraværsforskjellene mellom ulike politiske retninger. Han sier Åkesson ikke er den eneste høyrepopulisten som har vært langvarig sykemeldt, og viser til at Frps Christian Tybring-Gjedde også sykemeldte seg i lengre tid i desember 2011. Les videre

Et budsjett for økte forskjeller i argumentasjon?

Etter at regjeringen la frem sitt budsjett på onsdag, har de fått mye kritikk for å kutte i trygdeytelser, bl.a. at barnetillegg for trygdede skal «standardiseres» slik at mange trygdede kommer til å tape ca. 28 000 kroner pr. barn pr. år. Regjeringens begrunnelse for denne endringen har vært at dagens system gjør at noen trygdede får mer utbetalt i trygd enn de ville fått dersom de jobbet i en liten stilling – og at det er nødvendig å gjøre noe med dette for å støtte opp under «arbeidslinjen» og for å skape større press incentiver for at folk som er uføretrygdede fortsatt skal jobbe noe.

Dette argumentet har blitt fremført bl.a. av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i Aftenposten: Les videre

Hovedfiende på annenplass?

Glem trailersjåfører, motorsyklister, taxi- og yrkessjåfører. Norske bilisters hovedfiende i trafikken er syklister, ifølge en ny undersøkelse.

 

forteller VG oss.

 

Undersøkelsen er altså utført av Respons Analyse, som har spurt 1166 personer (det fremgår ikke av artikkelen om de har spurt kun bilister eller folk i sin alminnelighet) om «hvilken gruppe i trafikken de mener forårsaker flest farlige situasjoner«. Svarene fordelte seg som følger:

 

  • Bussjåfører: 1%
  • Taxisjåfører: 3%
  • Yrkessjåfører: 3%
  • Motorsyklister: 6%
  • Tungtransportsjåfører: 8%
  • Syklister: 31%
  • Andre bilister: 38%

Den årvåkne ikke fullstendig tallblinde leser vil raskt se at selv etter man har skilt ut taxi- og yrkessjåfører i egne kategorier, så scorer fortsatt samlekategorien «alle syklister» lavere enn gruppen «andre bilister». At DNBs skadeleder synes at tallet for syklister er overraskende høyt er én ting, men hvordan VG klarer å få denne målingen til å utrope syklister til «bilistenes hovedfiende», se det overgår min ringe forstand.