Twitteruke 20 oppsummert

Les videre

Advertisements

Uforståelig anonymitetshysteri

Artikkelen er også publisert på Medier24.

Siste episode i den tilsynelatende evigvarende føljetongen om min bruk av pseudonym, ble levert på fredag av PR-rådgiver Jarle Aabø og frontet på både Nettavisen og Medier24. Aabø utroper meg til «den feigeste av oss alle» – det hele tydeligvis utløst av at han fant det overmåte provoserende å motta en kort og høflig epost med et spørsmål om hans forrige blogginnlegg.

Mens mine tidligere kritikere i hvert fall har forsøkt å legge frem argumenter for hvorfor min anonymitet og tilhørende spaltistvirksomhet angivelig skal være problematisk, består Aabøs innlegg i all hovedsak av en tirade av ukvemsord og negative karakteristikker. Jeg har vanskelig for å få noe særlig grep om hvorfor Aabø mener jeg driver en «[skitten] virksomhet» eller hvorfor det er «utenkelig» for ham å svare meg på samme siviliserte måte som et utall andre personer har gjort – og ditto vanskelig for å komme med konkrete motargumenter mot et så diffust angrep. (Eksempelvis er Aabø tydeligvis rasende over å mangle informasjon om meg – men finner det samtidig uhyre provoserende at jeg skriver at han kan – dersom han skulle ønske det – kontakte min redaktør for eventuelle avklaringer.)

Det fremstår derfor som mest hensiktsmessig å bare henvise til mine tidligere innlegg i denne debatten, der jeg har forsøkt å gjennomgå argumentene i overdreven nitid detalj. Ikke minst vil jeg gjenta min (i all hovedsak ubesvarte) utfordring til mine tidligere kritikere: Å gi konkrete eksempler på hvilke legitime og vesentlige konsekvenser jeg angivelig unndrar meg ved min pseudonymitet.

Les videre

Svartmaling om skjønnmaling

Artikkelen er også publisert hos Manifest Tidsskrift.

Før pinse gikk Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum i rette med Aps Helga Pedersen (lenke til arkivert versjon), som hadde sagt at «Integrering i Norge har i all hovedsak lyktes så langt«. Slett ikke, innvender Stavrum:

Det er en oppsiktsvekkende påstand fordi den rett og slett er feil. Det er korrekt at Norge har gjort det vesentlig bedre enn Sverige, men det er en mengde fakta som dokumenterer at også Norge har store problemer med integrering av mange innvandrergrupper.

For det første er ikke «vellykket integrering» noe objektivt definert begrep. Én mulig definisjon er at det forutsetter (blant annet) at alle innvandrergrupper gjør det (tilnærmet) like bra som majoritetsbefolkningen på alle relevante statistikker.

Men man kan også mene at det er så mange uunngåelige faktorer som spiller inn og vanskeliggjør flyktningers situasjon (manglende utdannelse, krigsskader og andre traumer, språkproblemer, manglende nettverk, m.m.) at man må ha mer realistiske forventninger, og bør anse samfunnets integreringsarbeid som «vellykket» selv om innvandrere kommer noe dårligere ut på ulike statistikker.

Så er det selvsagt helt legitimt å opponere mot en slik definisjon, argumentere for at den setter målet for «vellykket integrering» helt urimelig lavt, og trekke frem relevante statistikker for å dokumentere mangler.

Stavrum starter med en punktvis opplisting av tre slike områder (statlige nettoutgifter, forventet levetid, og sysselsetting), der det er riktig at mange innvandrergrupper kommer dårligere ut. Men hans forsøk på å tilføre debatten «fakta», skjemmes noe av at to av disse statistikkene overdrives kraftig (i negativ retning).

Les videre

Twitteruke 19 oppsummert

skilleans

Les videre

En bønn om etterrettelig journalistikk

Artikkelen er også publisert (i en lett forkortet versjon) på mediedebatt.no.

Terrortiltalt (23) får bønnepauser i retten

kunne VG fortelle oss onsdag morgen.

Hver dag under rettssaken mot den terrortiltalte Syria-fareren (23) fra Oslo tar retten vel 15 minutters pause – slik at 23-åringen får be til Allah.

Nyhetene vakte selvsagt stor forargelse både her og der (mest der) blant folk som slett ikke fant det akseptabelt at (fortsatt ifølge VG, min uth.)

I forkant av straffesaken har 23-åringen (…) fremsatt et ønske til Oslo tingrett om at det legges til rette for en bønnepause hver dag mens saken pågår – aller helst i tidsrommet mellom klokken 13.30 og 14.00.

Tingretten har innfridd ønsket, noe som betyr at forhandlingene stopper opp i vel 15 minutter mens han vender seg mot Mekka og ber.

Men så, umiddelbart etter denne beskrivelsen, fortelles vi plutselig at (fortsatt mine uth.)

Ifølge VGs opplysninger, har dommeren vært tydelig på at forhandlingene ikke legges direkte opp etter ønsket, men at det normalt er en pause rundt klokken 14 – og at den tiltalte må tilpasse seg denne pausen.

Les videre

Dagens sitat: Aleksijevitsj om måltall

Nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj intervjuer en forhenværende tredjesekretær i det sovjetiske kommunistpartiet om hennes virke som forkvinne i Gorbatsjov-tidens «distriktskommisjon for rehabilitering av ofrene for politisk undertrykkelse» (f.eks. russere som ble landsforvist, henrettet, fengslet eller sendt i fangeleir under Stalin):

Slik det i 1937 fantes en plan … et arbeids-utkast … for «å oppdage og utrydde folkets fiender», fastslo man i 1980-årene hvor mange som skulle rehabiliteres i de forskjellige distrikter og fylker. Denne planen måtte oppfylles og overoppfylles. I stalinistisk stil: møter, innprentinger og reprimander.

Sjelden har vel Karl Marx’ aforisme om at «Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse» vært mer relevant.

(Sitatet er hentet fra boken «Slutten for det røde mennesket. Tiden Second Hand«.)

Twitteruke 18 oppsummert

(Klikk på tweeten for hele tråden med eksempler på såkalte «skarpstilte spørsmål».)

Les videre

Twitteruke 17 oppsummert

Les videre

Svømmehviskeleken

Artikkeleen er også publisert (i forkortet versjon) på mediedebatt.no.

VG rapporterte nylig om at «Penger til svømmeopplæring når ikke frem» (arkivert versjon). Staten har altså øremerket 35 millioner kroner som tilskudd til svømmeopplæring i skoler og barnehager, men store deler av midlene blir liggende ubrukt hos Fylkesmannen pga. for få søkere.

For å understreke behovet for styrking av svømmeopplæringen, forteller VG oss at «Norske barn er Europas dårligste svømmere. Da norske tiåringer i 2013 ble bedt om å svømme 200 meter, klarte kun halvparten kravet.» Også kunnskapsministeren siteres på at:

– Det er veldig foruroligende når vi får tall som viser at norske barn i en del undersøkelser er blant de dårligste svømmerne i Europa, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til TV2.

Imidlertid er de eneste konkrete tallene som nevnes i artikkelen, sammenligninger av norske barn med andre nordiske land – ikke noen sentral-, øst- eller søreuropeiske land.

Påstanden om at Norge ligger på jumboplass i hele Europa, lenker til VGs publisering av en NTB-melding fra 2008. Denne igjen bygger på en Aftenposten-artikkel fra samme år – men hos Aftenposten står det ingenting om en sammenligning av svømmeferdigheter. Derimot siteres Svømmeforbundet på at de krever at skolemyndighetene innfører klare kompetansemål for svømming, og Aftenposten innleder artikkelen med at «Norge er europeisk jumbo når det gjelder krav til svømmeferdigheter for 10-åringer«.

Les videre

Twitteruke 16 oppsummert

crowd

Les videre