Twitteruke 51 oppsummert

Les videre

Reblogget: Tallsjekk: Kommunevalg og stortingsvalg

Reblogget fra Erik Iversens blogg.

Som vanlig, altså.

I dag kom Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum med en lederkommentar om innvandreres partivalg. Mer spesifikt, om muslimske innvandreres tilbøyelighet til å stemme på Arbeiderpartiet.

2016-12-27_nettavisen_1

Valgundersøkelsen fra 2015 viser riktignok at i kategorien «personer med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania som tilhører et islamsk trossamfunn» er andelen Ap-velgere på 80 prosent (med en feilmargin på mellom null og fem prosentpoeng justert for utvalget).

For tilsvarende gruppe som tilhører et hinduistisk trossamfunn er andelen Ap-velgere på 71 prosent (men med en feilmargin på inntil 13 prosentpoeng). Men 80 prosent er et svært høyt tall.

Noen dypere analyse av dette kommer ikke, stort sett med konklusjonen at hvis ikke de borgerlige «makter å demme opp», vil Arbeiderpartiet få solid medvind fra disse gruppene.

For 1,5 år siden skrev Stavrum en lederkommentar om omtrent tilsvarende statistikk etter stortingsvalget i 2013, der overskriften ble «Ap importerer flere velgere«. Stavrum skrev også…

Vis opprinnelig innlegg 506 ord igjen

Twitteruke 50 oppsummert

https://twitter.com/andokl/status/809694835871543296

Les videre

Amundsens ansvarspulverisering

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

Da nyheten om at Per-Willy Amundsen skulle bli ny justisminister ble lekket to dager før utnevnelsen, fikk journalister og debattanter god tid på seg til å lete i hans rikholdige utvalg av kontroversielle uttalelser og sette sammen et utvalg av ‘høydepunktene’. Politiske motstandere fra ulike hold kom med sterk kritikk om at han var uegnet for rollen, og kommentatorer konkluderte med at han i det minste vil bli nødt til å svare for sine tidligere omstridte uttalelser.

VGs Frithjof Jacobsen var derimot ikke imponert over listen, og nærmest fnyste over det han kalte «politikere [som opptrer] som et slags selvoppnevnt vokterråd«. Jacobsen forholder seg ikke til noen av de konkrete Amundsen-uttalelsene, men slår på generelt grunnlag fast at Amundsens jobb som Frps innvandringspolitiske talsmann var «å si ting resten av det politiske Norge stort sett ikke er enige i» og å «markere så tydelig som mulig at Frp var noe annet enn alle andre partier» – og når han har utført denne jobben «med flid«, så kan ikke det brukes mot hans kandidatur som justisminister.

Og når utnevnelsen opprant, fikk vi en lignende argumentasjon både fra Amundsen selv og fra statsministeren: Nå stiller han seg 100% bak regjeringsplattformen, og da må han bedømmes ut fra hva han gjør som statsråd og ikke ut fra sine tidligere uttalelser som opposisjonspolitiker.

Solberg (og Civitas Kristin Clemet) syntes endog det var relevant å sammenligne situasjonen med tidligere statsråder som har vært motstandere mot EØS eller NATO, men som likevel har kunnet sitte i en regjering med motsatt linje.

Det er vanskelig å si om det er mest bekymringsfullt dersom dette er bevisst avsporing av debatten, eller dersom de faktisk innbiller seg at dette er en relevant og gyldig tilbakevisning av kritikken mot Amundsen. Les videre

Twitteruke 49 oppsummert

https://twitter.com/julianschmidli/status/804982831042691073

Les videre

Falske nyheter, ekte nyheter, og misforståtte nyheter

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet Meninger.

Helgens utgave av «Urix på lørdag» på NRK P2 inkluderte en reportasje om den amerikanske mediedebatten «etter at falske nyheter har skapt farlige situasjoner». Etter å ha besøkt pizzarestauranten der en tungt bevæpnet mann avfyrte flere skudd på jakt etter pedofili-ligaen som han hadde lest seg til at opererte i kjelleren, besøker korrespondent Tove Bjørgaas professor Margot Susca, og vi får følgende utveksling:

Susca: In the critical months before the election, Facebook had 8,7 million engagements, or retweets (sic), of fake news stories. And that’s compared to 7,3 million – a lower number – of real, legitimate news stories.

Bjørgaas: Slike [falske] nyheter ble i de avgjørende ukene før valget delt i større antall enn vanlige nyheter på sosiale medier, forklarer hun, og viser frem en foreløpig statistikk fra nettstedet BuzzFeed.

Lytterne blir altså klokkeklart fortalt at falske nyheter – som helhet – fikk flere delinger og andre involveringer («engagements«) enn samtlige artikler fra virkelige nyhetsmedier.

Men dersom vi tar oss bryet med å lese BuzzFeed-artikkelen som Susca og Bjørgaas henviser til, finner vi at de klart og tydelig oppgir at analysen (og tallene Susca bruker) henviser til de 20 mest leste artiklene om valgkampen i denne perioden (fra henholdsvis falske og ekte nyhetsnettsteder).

Les videre

Hvem faktasjekker faktasjekkerne?

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

(For ordens skyld og innledningsvis: Dette er overhodet ikke ment som noen overordnet gjennomgang eller konklusjon (verken om den konkrete Amal Aden-debatten som har gått den siste uken eller om de mer prinsipielle spørsmålene den reiser), men utelukkende som noen snevre påpekninger om ett av debattens underpunkter, og hvordan den opprinnelige fremstillingen av dette konkrete punktet har vist seg å være særdeles villedende.)

Som de fleste vel etterhvert har fått med seg i ulike medier, har det den siste uken gått en lengre debatt om Amal Adens troverdighet og etterrettelighet, etter at avisen Utrop stilte spørsmål ved denne og begynte å ettergå noen av hennes utsagn.

En av sakene som har blitt trukket frem som et eksempel på Adens angivelige lemfeldige omgang med fakta, er hennes foredrag i Kabelvåg i 2014 og etterspillet.

Les videre

Twitteruke 48 oppsummert

Les videre

Twitteruke 47 oppsummert

Les videre