Om flyktning-epler og asylsøker-appelsiner

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Fire av ti mener Norge må ta imot enda færre flyktninger – rekordlave ankomster til tross

meldte Dagbladet for to uker siden, som toppsak på nettforsiden og på forsiden og side 7 på papir. Artikkelen utdyper at «39 prosent [av de spurte i en MMI-måling] mener Norge må ta i mot færre flyktninger i år enn i fjor, til tross for at ankomstene da var på sitt laveste på 20 år. 31 prosent av de spurte mener vi bør ta i mot cirka like mange som i fjor, mens bare 22 prosent – to av ti spurte – mener vi bør ta i mot flere enn i fjor.»

Dette tar selvsagt Sylvi Listhaug til inntekt for at «folk flest har skjønt alvoret» og at «Frp er i takt med folket, som ønsker seg en streng innvandringspolitikk«.

Bjørnar Moxnes på sin side mente at resultatene var utslag av at folk ble bedt om å ta stilling til «et abstrakt tall«, og følte seg «sikker på at folk vil stille opp likevel hvis vi tar i mot flere enn det rekordlave antallet i fjor«. Andre fremhevet at det tross alt var et flertall av de spurte som ønsket å ta imot minst like mange flyktninger i år som i fjor.

Les videre

Advertisements

Forvirret statistikk om ungdommers alkoholbruk

Jeg har skrevet om Actis’ feilaktige gjengivelse av egne tall for ungdommers alkoholbruk (som også ble videreført i diverse medier – i kortversjon i Dagbladet, og i en mye lengre og mer detaljert versjon her på bloggen.

Men hva var grunnlaget for påstanden om næringslivets angivelige «dårlige omdømme»?

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Torsdag i forrige uke avholdt Civita et frokostmøte om «Hvorfor er holdningene til næringslivet dårligere i Norge enn i våre naboland Danmark og Sverige?«. Møtets tematikk ble behørig formidlet i Aftenposten samme dag, både i en kronikk av Civitas Mathilde Fasting og i en kommentar av politisk redaktør Trine Eilertsen. Særlig Fasting står kategorisk fast at «nordmenns holdninger til næringslivet er lite positive«, og at dette utgjør et alvorlig samfunnsproblem.

Fasting underbygger dette innledningvis ved å vise til Finn.nos jobbindeks, som ifølge henne «viser at halvparten av alle som jobber i privat sektor, ønsker å jobbe i offentlig sektor. Bare én av fem i offentlig sektor ønsker å finne jobb i privat sektor«. Selv om hun deretter sier seg enig i at det er bra at «at offentlig sektor representerer trygghet, attraktive arbeidsplasser og konkurransedyktige lønnsbetingelser«, hopper hun likevel (uten noen egentlig argumentasjon) til at dette samtidig er et problematisk tankekors.

Les videre

Det skrevne ords voldsomme beviskraft

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Forrige ukes Debatten på NRK diskuterte terror og terrorberedskap, og hadde blant annet invitert direktøren for DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for bl.a. å fortelle oss om befolkningsundersøkelsen de nylig hadde gjennomført for å måle «hva vi som folk har av tillit til regjering og Storting i arbeidet med (terror)beredskap«. Programleder Ingunn Solheim siterte selv fra undersøkelsen at «37 % av oss har ingen tillit til regjering og 27 % av oss har ingen tillit til det Stortinget gjer.«

Realiteten – som det fremgår tydelig av det aller første diagrammet i rapporten – er imidlertid at det kun er 13 prosent som har «ingen tillit» til regjeringen, og bare 7 prosent som svarer det samme om Stortinget.

 

Les videre

Oppblåste oljeandels-tall

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Manifest Tidsskrift.

I en kommentar i Nordlys i januar, tar Tone Angell Jensen et oppgjør med «det grønne skiftet», som hun kaller «en politisk korrekt floskel«. Angell Jensen spør om «vi har råd til å skrote ei næring som bidrar med nesten 70 prosent av de samlede skatte og avgiftsinntektene til statskassen«.

Som kilde til denne mildt sagt forbløffende påstanden, viser hun til en artikkel i VG tidligere samme uke, der man forteller leserne «Så mye tjener vi på oljen«, med utgangspunkt i utregninger fra forskningsinstituttet Iris over «hvilke skatter og avgifter ulike sektorer bidrar med til statskassen«.

Forskernes oversikt sammenligner «direkte inntekter til statskassen» fra ulike næringssektorer (med oljeindustrien som den suverent største, etterfulgt av finans og varehandel), men i VGs gjengivelse er dette blitt til en totaloversikt over alle statlige inntekter:

Les videre

NRK snubler i luftforurensnings-statistikk – nok en gang

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

Selv om luftforurensingen i mange norske byer har vært høy flere ganger i vinter, er ikke alle like bekymret for det de puster inn.

kunne NRK melde forrige uke. Artikkelen bygger på «en spørreundersøkelse gjort av byrået M3 på oppdrag for Blueair» (som altså er et selskap som selger luftrensere og lignende utstyr, uten at det fremgår av NRKs beskrivelse), som har funnet at:

[Ikke alle er] så opptatt av de mulige konsekvensene lufta har for dem.

Kun 20 prosent av alle nordmenn sier de er bekymret for luftkvaliteten utendørs (…) Nesten like mange er redde for konsekvensene luften har for helsen deres.

At dette er en lav andel, er forsåvidt en rimelig vurdering, selv om det kunne vært på sin plass å holde det opp mot noen forskningsdata om hvor mange personer som faktisk utsettes for helseskadelig luft. Slik spørsmålet er formulert, er det naturlig å tolke det som konkret relatert til din egen personlige situasjon – og det er tross alt en hel mengde nordmenn som bor og arbeider i områder av landet der luftforurensning ikke er noe vesentlig problem. (Underlagstallene indikerer da også at det er voldsomt sprik mellom svarene i tettbygde strøk og i distriktene.)

Men deretter forteller NRK oss at det angivelig er svært mange – og langt fler enn de som uttrykker bekymring – som opplever problemer med luften:

Les videre

Falske nyheter, ekte nyheter, og misforståtte nyheter

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet Meninger.

Helgens utgave av «Urix på lørdag» på NRK P2 inkluderte en reportasje om den amerikanske mediedebatten «etter at falske nyheter har skapt farlige situasjoner». Etter å ha besøkt pizzarestauranten der en tungt bevæpnet mann avfyrte flere skudd på jakt etter pedofili-ligaen som han hadde lest seg til at opererte i kjelleren, besøker korrespondent Tove Bjørgaas professor Margot Susca, og vi får følgende utveksling:

Susca: In the critical months before the election, Facebook had 8,7 million engagements, or retweets (sic), of fake news stories. And that’s compared to 7,3 million – a lower number – of real, legitimate news stories.

Bjørgaas: Slike [falske] nyheter ble i de avgjørende ukene før valget delt i større antall enn vanlige nyheter på sosiale medier, forklarer hun, og viser frem en foreløpig statistikk fra nettstedet BuzzFeed.

Lytterne blir altså klokkeklart fortalt at falske nyheter – som helhet – fikk flere delinger og andre involveringer («engagements«) enn samtlige artikler fra virkelige nyhetsmedier.

Men dersom vi tar oss bryet med å lese BuzzFeed-artikkelen som Susca og Bjørgaas henviser til, finner vi at de klart og tydelig oppgir at analysen (og tallene Susca bruker) henviser til de 20 mest leste artiklene om valgkampen i denne perioden (fra henholdsvis falske og ekte nyhetsnettsteder).

Les videre

Sjekkliste for statistikkartikler

En lett redigert versjon av denne artikkelen er publisert i studenttidskriftet Argument.

Stadig flere* avisartikler tar utgangspunkt i at «forskning viser at …» eller «en undersøkelse utført av __ viser at …».

Og i disse nedgangs- og kuttider, er det på mange måter forståelig at det er fristende for journalister å produsere artikler der budskapet kommer ferdig pakket og formulert fra de som har gjennonført undersøkelsen, og kan presenteres med minimal egen bearbeidelse.

Men i altfor mange tilfeller fører dette til at man ukritisk gjentar konklusjonene uten å kontrollere om det faktisk er grunnlag for dem – eller, når man forsøker å formulere funnene med egne ord, at slurv og misforståelser fører til at man gir et helt fortegnet bilde.

Her er derfor en liten sjekkliste over hva man bør være på utkikk etter når man skal bedømme påliteligheten i det siste medieoppslaget om at «[veldig mange prosent] sier/mener/gjør [noe skummelt]».

Les videre

HRS og mainstream media

I sin Aftenposten-spalte forrige uke, gikk HRS-redaktør Nina Hjerpset-Østlie til angrep på de tradisjonelle mediene for «å ha brakt publikum feilaktige fremstillinger i årevis», noe som ifølge henne har vært den direkte årsaken til fremveksten av nisjemedier «som ble etablert for å bringe noen motforestillinger inn i en konsensuspreget offentlighet».
Les videre

Forskningshviskeleken

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert på mediedebatt.no.

Vi tør ikke snakke offentlig om religion

ble Aftenpostens lesere fortalt for et par måneder tilbake. Utsagnet kommer som overskrift på en artikkel av medievitenskapsprofessor Knut Lundby, der han presenterer funn fra forskningsprosjektet CoMRel.

Påstanden gjentas også på nytt denne uken, i Aftenpostens artikkel om hvordan mange faller utenfor viktige offentlige debatter som foregår på bestemte Facebook-vegger (med utgangspunkt i Joachims Labergs lesverdige kronikk om temaet).

I kronikken beskriver Lundby resultatene fra deres undersøkelse av hvor, og hvor ofte, folk diskuterer nyheter om religiøs ekstremisme. Undersøkelsen viser at mens et stort flertall hadde diskutert temaet med venner og familie i.l.a. det siste året, var det kun et lite mindretall som hadde gort det samme i sosiale medier og andre nettfora. Det påpekes korrekt at man derfor bør være svært forsiktig med å bruke nettdebatten om dette temaet som mål på den generelle folkemeningen.

Det er imidlertid ingen spørsmål i undersøkelsen som spør folk om hvorfor de ikke diskuterer disse temaene oftere på nettet. Dette bekrefter også Lundby på epost til undertegnede, men mener samtidig at det er «tilstrekkelig grunnlag» for en slik «spissing av tittelen«.

Les videre