Politisk innhold, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Artikkelen er også publisert i litt kortere versjon på Dagbladet.no, og i sterkt forkortet versjon i papiravisen.

NRKs partilederdebatt fra Arendalsuka hadde knapt nok rukket å slukke mikrofonene før alle store nettaviser fyrte løs med sine vurderinger av de enkelte partiledernes innsats, og diverse sosiale media-feeder flommet over av partimedlemmer som stolt formidlet at den-og-den avisen hadde kåret nettopp deres partileder til «debattens vinner».

NRKs valgkampredaksjon utmerket seg for anledningen som verst i klassen hva angår useriøst personfokus. Allerede før debatten startet spurte man seerne om «hvem de heier på», med et sett plakater over slagordene «I’m with [Erna/Bjørnar/Trine/osv]». Under debatten ble alle som gikk inn på nrk.no oppfordret til å stemme over hvilken av partilederne som «gjør det best i debatten» – og når man skulle oppsummere og analysere debatten i etterkant, valgte NRKs reporter gjentatte ganger å trekke frem hvem som hadde «tapt» og «vunnet» debatten ifølge denne nettavstemningen.

Noen hadde tydeligvis innprentet ham at man skulle følge Nettavisens linje med å konsekvent dekke seg ved å beskrive målingen som «uhøytidelig», og det ble også innledningsvis mumlet om at «dette er ikke et representativt utvalg». Dette er imidlertid et totalt utilstrekkelig fikenblad, når vi vet hvordan nettavstemninger generelt gir resultater som helt mangler troverdighet – og som ofte er de stikk motsatte av hva man finner gjennom seriøse målinger. (Jeg har brukt så mye plass i tidligere runder på å beskrive og forklare dette i detalj, at jeg ved denne anledningen nøyer meg med å henvise til tidligere tekster.)

Les videre

Faktisk-kommentarer (oppdateres fortløpende)

Etter at jeg nylig kritiserte mange av de som gikk til angrep på Faktisk.no før de overhodet hadde fått vist seg frem i praksis, har jeg selvsagt også en del kommentarer til det vi nå har fått se fra dem i løpet av de tre ukene siden oppstarten.

For å unngå at dette skal ta form av en helt avsindig lang kommentar som ikke dukker opp før (enda mer) forsinket, kommer jeg til å legge ut (relativt) korte enkelt-kommentarer, som lenkes til fra dette blogginnlegget etterhvert som de kommer (og som ikke kommer opp som egne innlegg, så leserne får sjekke tilbake til dette innlegget for å få med seg nye oppdateringer).

De enkelte kommentarene kommer til å komme litt etter innfallsmetoden og ikke nødvendigvis i noen prioritert rekkefølge, så det er ingen grunn til å ta det som noe uttrykk for min overordnende holdning til prosjektet dersom de 3-4 første kommentarene heller i samme retning, eller at jeg ikke bryr meg om X bare fordi det tar litt tid før jeg nevner noe om X.

Småskjev lansering

Detaljert men betimelig om makroner

Når man omskriver utsagnet og utroper omskrivningen som «helt feil»

Metode og utvelgelseskriterier

Hagen og hijab

Visuell utforming og design

Riktig konklusjon om privatskoler, forvirret argumentasjon

Fraværende sjekk av fraværsgrense-påstander

Refset voldtektsfrifinnelse – på premisser stikk i strid med egne kilder

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Det vakte reaksjoner fra flere hold da tre syriske brødre i 20-årene ble frifunnet i Gulating lagmannsrett i juni for å ha gjennomført samleie med en 13 år gammel jente i mai 2016, etter først å ha blitt dømt i tingretten.

Tingretten la til grunn (basert på brødrenes forklaringer, tildels underbygget av andre bevis) at jenta hadde fortalt at hun var 18 år, og at den seksuelle omgangen var frivillig fra hennes side. Men etter norsk lov er samleie med så unge personer fortsatt forbudt under enhver omstendighet (ut fra prinsippet om at barn ikke kan samtykke til dette), og rubriseres automatisk som voldtekt, med en minstestraff på tre års fengsel (unntatt der hvor de to er «omtrent jevnbyrdige»). Brødrene innrømmet (i all hovedsak) de seksuelle handlingene, men mente at de hadde gjort alt de kunne for å kontrollere at hun faktisk var over seksuell lavalder, og at de dermed ikke var straffskyldige.

Les videre

Forvirret statistikk om ungdommers alkoholbruk

Jeg har skrevet om Actis’ feilaktige gjengivelse av egne tall for ungdommers alkoholbruk (som også ble videreført i diverse medier – i kortversjon i Dagbladet, og i en mye lengre og mer detaljert versjon her på bloggen.

Fakta først

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Denne uken planlegger nettstedet Faktisk.no å lansere sin faktasjekking, og publikum får sjansen til å se i praksis hvordan de tar tenkt å oppfylle sitt mål om å «faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter som sprer seg i det norske samfunnet«. Men allerede da NRK, Dagbladet og VG annonserte i mars at de skulle gå sammen om å opprette en uavhengig virksomhet for faktasjekking av samfunnsdebatten, var det svært mange som hadde umiddelbare og sterke meninger om dette prosjektet.

Noen var entydig positive og hyllet dette som «et unikt samarbeid i norsk mediehistorie», andre (som DNs leder 23.3, ikke på nett) var mer nøkternt avventende og pekte på relevante begrensinger og fallgruber – mens et forbausende stort antall debattanter var kraftig og entydig negative til denne satsningen. Det er forsåvidt ikke overraskende med slike reaksjoner fra aktører som Pål Steigan og Document.no, som er i etablert og langvarig opposisjon og konflikt med «mainstream media», og som naturlig vil møte møte også slike nye fremstøt med refleksiv motvilje, men også fra flere hold enn dette uttrykte man ensidig skepsis til det kommende prosjektet.

Les videre

Men hva var grunnlaget for påstanden om næringslivets angivelige «dårlige omdømme»?

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Torsdag i forrige uke avholdt Civita et frokostmøte om «Hvorfor er holdningene til næringslivet dårligere i Norge enn i våre naboland Danmark og Sverige?«. Møtets tematikk ble behørig formidlet i Aftenposten samme dag, både i en kronikk av Civitas Mathilde Fasting og i en kommentar av politisk redaktør Trine Eilertsen. Særlig Fasting står kategorisk fast at «nordmenns holdninger til næringslivet er lite positive«, og at dette utgjør et alvorlig samfunnsproblem.

Fasting underbygger dette innledningvis ved å vise til Finn.nos jobbindeks, som ifølge henne «viser at halvparten av alle som jobber i privat sektor, ønsker å jobbe i offentlig sektor. Bare én av fem i offentlig sektor ønsker å finne jobb i privat sektor«. Selv om hun deretter sier seg enig i at det er bra at «at offentlig sektor representerer trygghet, attraktive arbeidsplasser og konkurransedyktige lønnsbetingelser«, hopper hun likevel (uten noen egentlig argumentasjon) til at dette samtidig er et problematisk tankekors.

Les videre

Voldtektsdebatt på konstruerte premisser

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Den siste måneden har det på nytt vært mye debatt om lovverk og straffeutmålinger i voldtektssaker – især knyttet til festrelaterte sovevoldtekter, der flere har hevdet at ungdommer blir straffet urimelig strengt for handlinger begått i «beruselse, opphisselse og kåtskap». Men som i tidligere runder av debatten, er det flere av de mest kategoriske utspillene om dagens tilstand som viser seg å være misvisende når man etterspør konkrete og håndfaste eksempler på det som beskrives.

Et av de mest leste innleggene nå i vår har vært advokat Erik Leas tekst «To unge mennesker har fått ødelagt sin ungdomstid», der han beskriver sin opplevelse som forsvarer i en slik sovevoldtektssak. Leas tekst ble opprinnelig publisert i Haugesunds Avis i november 2013, men har fått fornyet oppmerksomhet den siste måneden, med et stort antall delinger i sosiale medier, republisering hos Nettavisen, og et oppfølgende intervju med Lea i Haugesunds Avis der han snakker om budskapet og om alle reaksjoner han har fått.

Les videre

Norsk presse rapporterer om norsk spørsmål I UTLANDET

Skjærtorsdag morgen var en av toppsakene på nrk.no «Urix forklarer»-saken «Hva betyr de dystre ordene fra Trump?«, illustrert med stort bilde av Trump under hans pressekonferanse sammen med Jens Stoltenberg. Under fulgte en egen video-undersak som oppfordret leseren til å se videoen av at «Trump svarte på NRKs Russland-spørsmål«.

Artikkelen innledes med at korrespondent Tove Bjørgaas bruker fire setninger på å skildre den «spesielle opplevelsen» det var å delta på pressekonferanse med USAs president, og den «heftige» opplevelsen av å «til og med [få stille ham] et spørsmål«.

Les videre