Norsk presse rapporterer om norsk spørsmål I UTLANDET

Skjærtorsdag morgen var en av toppsakene på nrk.no «Urix forklarer»-saken «Hva betyr de dystre ordene fra Trump?«, illustrert med stort bilde av Trump under hans pressekonferanse sammen med Jens Stoltenberg. Under fulgte en egen video-undersak som oppfordret leseren til å se videoen av at «Trump svarte på NRKs Russland-spørsmål«.

Artikkelen innledes med at korrespondent Tove Bjørgaas bruker fire setninger på å skildre den «spesielle opplevelsen» det var å delta på pressekonferanse med USAs president, og den «heftige» opplevelsen av å «til og med [få stille ham] et spørsmål«.

Les videre

Det skrevne ords voldsomme beviskraft

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Forrige ukes Debatten på NRK diskuterte terror og terrorberedskap, og hadde blant annet invitert direktøren for DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for bl.a. å fortelle oss om befolkningsundersøkelsen de nylig hadde gjennomført for å måle «hva vi som folk har av tillit til regjering og Storting i arbeidet med (terror)beredskap«. Programleder Ingunn Solheim siterte selv fra undersøkelsen at «37 % av oss har ingen tillit til regjering og 27 % av oss har ingen tillit til det Stortinget gjer.«

Realiteten – som det fremgår tydelig av det aller første diagrammet i rapporten – er imidlertid at det kun er 13 prosent som har «ingen tillit» til regjeringen, og bare 7 prosent som svarer det samme om Stortinget.

 

Les videre

Korsdebatten som ble metadebatt

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Sven Egil Omdals forsøk på å skape debatt omkring Sylvi Listhaugs bruk av korssmykke, endte raskt opp med å dreie seg om alt annet enn hans tilsiktede budskap.

Omdal bygget kommentaren sin på en påstand om at «jeg har gått gjennom samtlige bilder i databasen til Scanpix fra 2001 og til 15. desember 2015, da hun ble innvandrings- og ekskluderingsminister (sic). Hun bærer ikke kors-smykket på et eneste av dem», men det ble raskt påpekt at det fantes en lang rekke bilder av Listhaug med kors også før dette – ett av dem (som Omdal hadde oversett) blant hans 631 bilder, en del flere i den komplette Scanpix-databasen (som han ikke hadde logget seg inn i), og enda flere fra andre avisfotografier som ikke lå i Scanpix-basen. Etter at både Listhaug og andre hadde refset Omdal for dette, og han på sin side innrømmet feilen (samtidig som han fastholdt sitt overordnede budskap om at Listhaug bruker korset langt mer bevisst enn før «etter at hun fikk en jobb der korset kan ha en politisk effekt«), virket det som om debatten var parkert – inntil Dagbladets Aksel Braanen Sterri responderte med å ta Omdal i forsvar og kritisere Omdal-kritikerne for å være «nyttige redskaper for makta«.

Det er selvsagt enkelt (for ikke å si tautologisk banalt) å være enig med Sterri i at påpekninger av faktafeil ikke må gis urimelige dimensjoner og blåses opp mer enn de fortjener. Men når Omdal opprinnelig ikke brakte til torgs noenting annet enn denne ene opptellingen som konkret, empirisk underlag for sin påstand om at Listhaug «bruker korset som en politisk rekvisitt«, er det faktisk helt på sin plass at han får rimelig skarp refs for å ha bommet såpass som han gjorde, og at det påpekes at analysen hans i hvert fall faller sammen inntil han kan levere et alternativt grunnlag å bygge den på.

Les videre

VG forsvarte sin alternative vinkling med alternative fakta

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

På SVs landsmøte i helgen ble det flertall for å «avkriminalisere besittelse av brukerdoser med narkotika» og vri politiets innsats mot smuglere og selgere, mens brukerne skal gis «hjelp, ikke straffeforfølgelse«.

Dette ble dekket av VG i en artikkel med den heller tabloide overskriften «SV vil la folk bruke hasj, ta ecstasy og sniffe kokain«, noe som vakte adskillige reaksjoner på sosiale medier. Venstres Sveinung Rotevatn var blant dem som påpekte at denne kontrasten sto i grell kontrast til VGs artikkel fra Høyres landsmøte uken i forveien, da et lignende vedtak om å «Overføre ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk, fra justissektoren til helsetjenesten«, ble presentert under overskriften «Helseministeren vil ikke straffe rusmisbrukere«.

Saken ble fulgt opp av Journalisten.no, som også intervjuet professor Frank Aarebrot, som kaller det en «jævlig pinlig (…) selektiv behanding«. Han går samtidig relativt langt i å frikjenne den enkelte journalisten, idet han uttaler at både den nøkterne og den mer tabloide vinklingen er «greie» isolert sett, men at det uholdbare er at samme avis publiserer begge vinklingene i rask rekkefølge og dermed (om enn muligens utilsiktet) forskjellsbehandler de to partiene.

Les videre

Men ingen spurte om folks tiltro til medienes presisjon

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Aftenposten har gjennomført en spørreundersøkelse om hvordan folk føler seg representert på Stortinget og i mediene, og presenterte tirsdag (deler av) resultatet under overskriften «Disse grafene viser hvem som føler seg dårligst representert på Stortinget«.

Første graf viser at den største gruppen (39%) svarer «i verken stor eller liten grad» på spørsmålet om «I hvor stor grad føler du at dine meninger og verdier er representert på Stortinget?«, mens resten fordeler seg ganske likt mellom 26% som føler seg representert i liten grad og 28% som føler seg representert i stor grad. (Derimot er det klar overvekt av misnøye hvis vi ser bare på de som svarer «i svært stor/liten grad».)

Les videre

Mangelfullt og misvisende om Arbeiderpartiets AAP-forslag

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Da Ap la frem sitt programutkast på mandag, var forslaget om reform av AAP-ordningen blant de punktene som fikk mest oppmerksomhet, bl.a. med flere innslag på NRKs Nyhetsmorgen og bred diskusjon i Dagbladet i dagene etter. NRK oppsummerer forslaget i sin ingress:

«Alle født i 1990 eller seinere vil få redusert arbeidsavklaringspenger fra 4 til 2 år. Til gjengjeld pålegger Ap NAV eller kommunen å skaffe dem jobb.»

Hadia Tajik utdyper:

«At unge mennesker skal gå på arbeidsavklaringspenger (AAP) i fire år er det ingen grunn til. Med vårt forslag vil de få tilbud om to år, men etter de to årene vil jobbgarantien slå inn»

og forklarer at denne jobbgarantien betyr at «NAV vil få en forsterka plikt til å skaffe de unge arbeid, og i ytterste konsekvens er det kommunen som må stille opp med jobber som tilsvarer deres kompetanse og arbeidsevne», og at staten vil kompensere kommunene for merkostnadene ved å opprette disse nye stillingene (som skal dekke reelle behov og være «reelle jobber [med] ordentlig lønn».

Les videre

NRK snubler i luftforurensnings-statistikk – nok en gang

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

Selv om luftforurensingen i mange norske byer har vært høy flere ganger i vinter, er ikke alle like bekymret for det de puster inn.

kunne NRK melde forrige uke. Artikkelen bygger på «en spørreundersøkelse gjort av byrået M3 på oppdrag for Blueair» (som altså er et selskap som selger luftrensere og lignende utstyr, uten at det fremgår av NRKs beskrivelse), som har funnet at:

[Ikke alle er] så opptatt av de mulige konsekvensene lufta har for dem.

Kun 20 prosent av alle nordmenn sier de er bekymret for luftkvaliteten utendørs (…) Nesten like mange er redde for konsekvensene luften har for helsen deres.

At dette er en lav andel, er forsåvidt en rimelig vurdering, selv om det kunne vært på sin plass å holde det opp mot noen forskningsdata om hvor mange personer som faktisk utsettes for helseskadelig luft. Slik spørsmålet er formulert, er det naturlig å tolke det som konkret relatert til din egen personlige situasjon – og det er tross alt en hel mengde nordmenn som bor og arbeider i områder av landet der luftforurensning ikke er noe vesentlig problem. (Underlagstallene indikerer da også at det er voldsomt sprik mellom svarene i tettbygde strøk og i distriktene.)

Men deretter forteller NRK oss at det angivelig er svært mange – og langt fler enn de som uttrykker bekymring – som opplever problemer med luften:

Les videre

Nyheter før de skjer (og noen ganger skjer de ikke)

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

Byråd Lan skal granskes

meldte Dagsavisen tirsdag ettermiddag:

Kontrollutvalget i Oslo Bystyre har i dag vedtatt at byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg (MDG) skal granskes vedrørende det som av mange kalles en søppelskandale.

Avisen hadde også snakket med Oslo FrP-leder Aina Stenersen, som «mener kontrollutvalget gjør det riktige«:

 – Vi er glade for at det blir en granskning av Lan. Søppelskandalen er en alvorlig sak, og det er bra kontrollutvalget tar dette på alvor. Så avventer vi granskningen, sier Stenersen.

(Det nevnes imidertid ingenting om at denne angivelig vedtatte granskningen fra kommunerevisjonens side, kommer i tillegg til den allerede igangsatte gjennomgangen fra byrådets internrevisjon, der man har hyret inn det eksterne konsulentselskapet Deloitte for å foreta en uavhengig gjennomgang av hele prosessen.)

Nyheten ble raskt videreformidlet av NTB, og fant derfra veien til bl.a. NRK, Nettavisen (som selvsagt satte nyheten som toppsak på forsiden), og Harstad Tidende (!).

NTB ble imidlertid raskt kontaktet av MDG som påpekte at kontrollutvalget fortsatt satt i møte og ikke hadde fattet noe som helst vedtak ennå. De responderte med å sende ut en revidert melding der de modererte seg kraftig til at opposisjonen «Vil granske Oslos byråd for søppelkaos» og at «Kontrollutvalget (…) sitter i møte tirsdag kveld.»

Først sent på kvelden da møtet var avsluttet, ble det klart at det slett ikke ble noen slik granskning, ettersom Rødt/Ap/SV/MDG ville avvente den pågående granskningen.

Les videre