Twitter-tråd om Vedum, MDG og elbiler

Les videre

Twitter-tråd om vaksiner og sykehusbehandling

Les videre

Twitter-tråd om språk i partiprogrammer

Les videre

Twitter-tråd om arbeidsgiveres holdninger til psykisk syke

Les videre

Twitter-tråd: Frp villeder om pensjon og trygd, del 5

En nylig Twitter-tråd som kanskje er hakket mindre velstruktert og strengt saklig enn gjennomsnittet, men med håp om forståelse om at det skyldes frustrasjon og oppgitthet over å måtte korrigere Frp-utspill om dette temaet for gud-vet-hvilkende-gang.

Les videre

Twitter-tråd om Folkeopplysningens valgmanipulasjon

I anledning av at PFU nå på onsdag skal behandle Folkeopplysningens valgmanipulasjon fra 2019, her er reprise på min laaaaange tråd om programmet og den påfølgende debatten.

Les videre

Villedende kritikk av EMD og mafiabosser

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Erik Iversen, og er også publisert (i identisk versjon) hos Dagbladet.

Det har stormet rundt den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) denne høsten, ikke minst etter dommen om den østerrikske kvinnen som fikk en bot for å ha kalt Muhammed for pedofil. Her mente domstolen at landene måtte ha et handlingsrom når det gjelder balansen mellom ytringsfrihet og religion, og at Østerrike hadde holdt seg innenfor det handlingsrommet, eller skjønnsmarginen.

I Italia var det en annen nylig avsagt dom fra EMD som fikk mye oppmerksomhet og kritikk – denne gang med motsatt fortegn. Her var kritikken at domstolen har gått for langt i å begrense handlingsrommet, fordi en mafiaboss fikk rett i sin klage over det spesielle soningsregimet han sonet under. I virkeligheten var dette medholdet sterkt avgrenset, og ikke noe som velter hele soningsregimet for mafiamedlemmer, slik man kunne få inntrykk av.

VGs Yngve Kvistad refererte – og gikk svært langt i å selv slutte seg til – denne kritikken i sin kommentarartikkel «Mafiabossen dømt for 127 drap – nå er hans menneskerettigheter krenket» (VG, 25. oktober) – men ga samtidig leserne et sterkt fortegnet og overdrevent bilde av hva EMD faktisk konkluderte med. Les videre

Moralsk mobilpanikk i VG

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Tidligere i sommer publiserte VG en serie artikler om nordmenns «skjermavhengighet» og (over)bruk av mobiltelefon.

Noe av innholdet i oppslagene tar utgangspunkt i en fornuftig tilnærming til temaet og kommer med noen relativt moderate og balanserte råd for å unngå overdreven mobilbruk.

Men tildels – og ikke minst når de, med utgangspunkt i en egenbestilt spørreundersøkelse, slår fast at «Halvparten føler seg mobilavhengige» – preges VGs dekning av en krisemaksimering av problemet, og at de faktiske svarene enten tolkes i verste mening eller gjengis direkte feil.

Les videre

FpU feilinformerer om trygd, del 4

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

En av de lengstvarende (og tilsynelatende uendelige) føljetongene her på bloggen, har vært at diverse representanter for Fremskrittpartiets Ungdom overdriver hvor mye man kan få utbetalt i trygdeytelser.

Siste episode i føljetongen dukket opp i Aftenpostens spalte «Internrevisjonen Ung», der Ola Berg Edseth (lokallagsformann i Oslo Vest FpU) formaner moderpartiet og regjeringen om at «folketrygden er blitt for sjenerøs [og] må reformeres«. (Man kan diskutere hvor mye «kritikk av sin egen voksenfløy» det ligger i et slikt innlegg, som i stor grad tar til orde for at Frp bør få mer gjennomslag i regjering for sin egen primærpolitikk – men jeg har ikke lest nok Internrevisjonen Ung-spalter til å si om dette er særegent for dette innlegget eller standard praksis.)

Les videre

HRS’ misvisende gjengivelser av dommer – nok en gang

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Tidligere i april behandlet Høyesterett en ankesak der en mann hadde blitt dømt (etter straffelovens § 135a om diskriminerende og hatefulle ytringer) for «ytringen «jævla neger» fremsatt under en opphetet krangel på byen» (mot en somalisk mann). Den domfelte mannen mente at ytringen hadde «samme funksjon som en hvilken som helst nedsettende betegnelse på den man krangler med» og ikke falt innenfor denne paragrafen, men Høyesterett avviste dette og opprettholdt lagmannsrettens dom.

At Human Rights Service fattet interesse for denne avgjørelsen, er ikke så veldig overraskende. Men det blir vesentlig misvisende når Rita Karlsen skriver at

Så da vet vi det. Ord som refererer seg til hudfarge er straffbart. Mon tro om det samme gjelder for «blendahvit»? Eller gjelder det bare hvis en setter «jævla» foran?

Les videre