HRS’ misvisende gjengivelser av dommer – nok en gang

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Tidligere i april behandlet Høyesterett en ankesak der en mann hadde blitt dømt (etter straffelovens § 135a om diskriminerende og hatefulle ytringer) for «ytringen «jævla neger» fremsatt under en opphetet krangel på byen» (mot en somalisk mann). Den domfelte mannen mente at ytringen hadde «samme funksjon som en hvilken som helst nedsettende betegnelse på den man krangler med» og ikke falt innenfor denne paragrafen, men Høyesterett avviste dette og opprettholdt lagmannsrettens dom.

At Human Rights Service fattet interesse for denne avgjørelsen, er ikke så veldig overraskende. Men det blir vesentlig misvisende når Rita Karlsen skriver at

Så da vet vi det. Ord som refererer seg til hudfarge er straffbart. Mon tro om det samme gjelder for «blendahvit»? Eller gjelder det bare hvis en setter «jævla» foran?

Les videre

Reklamer

Om foreldelsesfrister og grov uforstand

[OBS II: Se også min tilføyelse nederst, som kanskje er viktigere enn noen av mine opprinnelige poenger.]

(OBS: Inneholder juridiske vurderinger og resonnementer uten bakenforliggende fagkompetanse på feltet. Ta derfor alt jeg skriver med den nødvendige dose salt, og les også diskusjonen i kommentarfeltet.]

Spesialenheten konkluderte i dag sin etterforskning i Monika-saken. De har ilagt Hordalandpolitiet en foretaksstraff på 100.000 kroner, men ingen av de individuelle politifolkene som ble etterforsket blir straffeforfulgt.

Dagbladet skriver at Spesialenheten kun har vurdert forholdene som skriver seg fra 2014, da Robin Schaefer forsøkte å få saken gjenopptatt. Forholdene fra den opprinnelige etterforskningen og henleggelsen i 2012, anses som foreldet ut fra en foreldelsesfrist på to år.

Foreldelsesfrister i straffesaker er regulert av straffelovens § 67 (alle utdrag er fra den gamle, gjeldende straffeloven), som fastslår at foreldelsesfristen varierer iht. forbrytelsens alvorlighetsgrad: Les videre

Redusert straff pga. dårlig journalistisk oppførsel

Innlegget er også publisert på Journalisten.no.

I de hektiske timene under og etter Paris-terroren, var det mye informasjon som skulle innhentes, oversettes, sammenstilles og presenteres på kort tid, og det er – dessverre – ikke overraskende at de feilene som oppstår i slike prosesser har en tendens til å forplante seg og leve videre også etter at nyhetsbildet har roet seg. Én slik feil dreide seg om forhistorien til Amedy Coulibaly, den tredje terroristen som drepte en politikvinne på torsdag morgen og fire gisler på et jødisk supermarked på fredag.

Tidlig lørdag ettermiddag (20 timer etter at gisselaksjonene var avsluttet) hadde NRK følgende oppslag høyst oppe på sin forside: Les videre