FpU-utregninger er ikke som andre utregninger

Det hele startet lørdag morgen for tre uker siden, midt under bruddet i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Under tittelen «FpU denger løs på Venstre«, brakte Dagsavisen et intervju med leder Atle Simonsen i Fremskrittpartiets Ungdom, der han langet ut mot sentrumspartienes reaksjoner på regjeringens budsjettforslag, blant annet deres motstand mot regjeringens foreslåtte endringer i uføretrygden. Simonsen anklaget pressen for å tegne et feilaktig bilde om at flertallet av uføre vil få det verre, samtidig som han forsvarte nødvendigheten av at visse grupper vil komme dårligere ut:

For uføre med mange barn eller med høy gjeld, blir det tøffere – men det har vi vært ærlige på hele tida. Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner i trygdeytelser. Det skal lønne seg å jobbe – ellers vil ingen gjøre dette

hvilket avstedkom følgende forundrede spørsmål fra meg på Twitter:

Simonsens første svar var ikke så fryktelig imøtekommende:

Jo da, jeg innrømmer at jeg selv har tydd til et frustrert «JFGI!» fra tid til annen, når folk strør om seg med spørsmål som de utmerket godt burde kunne søke seg frem til svar på helt på egenhånd – men jeg pleier ikke å gjøre dette dersom noen etterspør dokumentasjon på en kontroversiell og ullen påstand som jeg selv har fremsatt!

OK, litt ventetid får vi tillate på en lørdag. Imens kom det allerede en ‘presisering’ på hva Simonsen egentlig hadde ment:

Dette er for det første noe ganske annet enn hva som ble skrevet i intervjuet – det er betydelig forskjell på «600-700.000 kroner i trygdeytelser» og «en lavere sum som tilsvarer like mye nettoinntekt som en som tjener 600-700.000 i året». For det andre er jo et av hovedpoengene i den tverrpolitisk vedtatte uførereformen som nå skal fases inn, at trygd skal beskattes likt med inntekt (bl.a. for å gjøre det enklere å kombinere trygd og arbeid – samtidig som folks nettoytelse i utgangspunktet skal forbli den samme). I fremtiden vil derfor den forskjellen som Simonsen viser til være irrelevant, ettersom X kroner i trygdeytelser og X kroner i inntekt vil gi akkurat like mye netto.

Så da var det bare å vente på konkrete eksempler på hvordan noen skulle kunne oppnå en trygdeytelse som tilsvarte en lønn på 600-700.000 kr. Og det ble aften, og det ble søndag morgen, andre dag, og det ble aften igjen, og det ble mandag morgen, tredje dag, og det var fortsatt ikke kommet noe svar fra Simonsen.

Men alt som kom i første omgang var en fullstendig udokumentert påstand om at «det ikke er uvanlig» om å motta ytelser som gir 415.000 kroner netto i året:

Neste argument fra Simonsen var en nyhetssak om organisert trygdesvindel i Oslo:

Jeg måtte da påpeke at denne saken neppe hadde noen relevans for hans opprinnelige utsagn – med mindre han med «Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner i trygdeytelser» egentlig mente «Det er ikke greit at man skal kunne svindle til seg 600-700.000 kroner i trygdeytelser ved at man oppgir fiktive og urealistiske barneflokker, og ved at NAV ikke foretar de nødvendige kontroller for å avdekke dette trygdebedraget». Det siste vil jo de aller fleste være enige i, men det ville være uhyre drakonisk dersom man skulle kutte i barnetillegget for alle trygdemottagere for å stoppe slik svindel. Det er jo sjelden man ser tilsvarende argumentasjon på andre områder….

Men Simonsen hadde altså lovet å «sette seg ned med Retriever» og finne noen konkrete eksempler på hvilke trygdeytelser som kunne gi en utbetaling på over 600.000 brutto / 415.000 netto.

Og det ble aften, og det ble tirsdag morgen, fjerde dag, og det var fortsatt ingen eksempler å se.

Men det var visstnok ganske komplisert å forklare dette:

og ikke noe som enkelt kan passes inn i en heltidspolitikers travle hverdag:

Simonsens påstand over om at «man kan få inntil 66% av 12G. Det er 700[.000 kroner i året]» virket dessuten svært vanskelig å forstå uten ytterligere konkretisering, når reglene for uføretrygd sier helt eksplisitt og uttrykkelig at inntekt over 6G ikke regnes med i beregningsgrunnlaget…

Jo, svarte Simonsen, man kunne komme opp i 66% av 12G hvis man også mottok offentlig tjenestepensjon med full opptjening:

Så da har vi omsider fått et noenlunde konkret eksempel på denne personen som «mottar 600-700.000 kroner i trygdeytelser«, og det er mye å si om eksemplet.

1) For å komme opp i en (brutto)-ytelse på 700.000, så har Simonsen altså måttet slå sammen både uføretrygd og tjenestepensjon – og påstår som forsvar at hans tall på 600-700.000 kr refererte til «kombinasjonen av ytelser» – dette til tross for at intervjuet (som han på dette tidspunktet har forsvart over flere dager) kun snakker om «trygdeytelser«. Det er smått utrolig at ungdomslederen for et regjeringsparti (attpåtil med økonomiutdannelse, ifølge Wikipedia) ikke ser behovet for å skille mellom den uføretrygden som staten utbetaler gjennom NAV iht. de allmenne rettighetene i folketrygden, og opptjent tjenestepensjon som utbetales av Statens Pensjonskasse, i tråd med de rettigheter som arbeidstakeren har opparbeidet seg gjennom pensjons-innbetalinger og de forpliktelser som staten har som arbeidsgiver for den uføre. Det er høyst diskutabelt om sistnevnte kategori har noe å gjøre i en diskusjon som spesifikt handler om statens trygdeutgifter og behovet for å reformere disse «for å styrke ‘arbeidslinja'».

2) Hvilke personer er det egentlig som oppfyller kravene til Simonsens eksempel? For å motta totalt 700.000 i lønn pluss pensjon, så må man altså ha en årsinntekt på 12G – det vil si en lønn før skatt på over én million – og samtidig ha full pensjonsopptjening over 30 år for dette lønnsnivået. (Siden uføre tilkjennes pensjonsopptjening for alle tapte arbeidsår basert på lønnen da de ble uføre, betyr det at man må ha oppnådd millionlønn før fylte 37 år.) Selv om Simonsen påpeker at man kan ligge noe lavere enn dette og fortsatt havne innenfor en bruttoytelse på 600.000, så er det ikke mye man kan redusere inntekten eller opptjeningstiden før man faller under 600.000. (Og forøvrig handlet altså Simonsens opprinnelige påstand om folk som mottar «600-700.000 kroner i trygdeytelser«, så vi må anta at han også viste til personer som ligger ihvertfall i øvre del av dette sjiktet.) Så kan man legge til barnetrygd på toppen av dette, men selv om vi tar virkelig godt i og legger til grunn en barnetrygd på oppunder 100.000 kroner i året (hvilket forutsetter at man er enslig forsørger med totalt seks barn under 18, hvorav to av disse barna er 0-3 år) så må man fortsatt ha en årslønn på 750-800.000 kroner (som gjennomsnitt over hele opptjeningsperioden på 30 år) for å komme opp i årlige ytelser på 600-700.000.

Vi snakker altså om offentlige ansatte med (tett oppunder) millionlønn, dvs. folk som har oppnått direktørstilling før fylte 40 år og som deretter har blitt uføre forut for at de går av med pensjon. Det må være lov å spørre om denne gruppen og deres ytelser i det hele tatt skal sette premissene for debatten om norsk trygdepolitikk, eller om det er så få personer i denne gruppen (sykehusleger har f.eks. en uføreandel som bare er en tiendedel av andre leger og sykepleiere) at deres ytelser uansett ikke bør være styrende og utslagsgivende for hvordan systemene skal utformes.

3) Men uansett hvilken betydning vi skal tillegge denne lille gruppen, så er det ihvertfall slik at det skal svært mye til for at disse personene overhodet skal kunne motta behovsprøvd barnetillegg under den gamle ordningen. Selv om en slik ufør person har ett eller flere barn under 18, så vil hens inntekt fra trygd + tjenestepensjon ligge skyhøyt over grensen for å motta fullt behovsprøvd barnetillegg. Riktignok er denne beløpsgrensen avhengig av antall barn man har – men vi må opp i en ungeflokk på ca. 10 barn for at en person med 600-700.000 i trygd+pensjon skal få fullt barnetillegg. Så er det slik at de som ligger over grensen for fullt tillegg fortsatt kan motta et redusert tillegg, som avkortes med 50% av inntekten over grensen. Men denne direktøren må ha minst fire barn under 18 år for å klare å få noenting i barnetillegg (og det er hvis du ligger ned mot 600.000 i trygd+pensjon – med oppunder 700.000 må man ha minst fem barn for å få én krone i barnetillegg).

Jeg tviler som sagt på at det er mer en en ørliten håndfull av uføre direktører som mottar 600-700.000 i uføretrygd+tjenestepensjon – men av de som tilhører denne gruppen, og som i tillegg har barn under 18, må det forventes at de som har 1-3 barn er i overveldende flertall. Og disse hypotetiske uføre direktørene med 1-3 barn (samt de med fire barn, hvis de ligger i toppen av lønnssjiktet) ville endt opp med å få mere ytelser dersom regjeringens forslag hadde blitt gjennomført – ettersom Høyre og Frp ønsket å erstatte behovsprøvningen med et standardisert barnetillegg på drøyt 7.000 kr pr. barn som alle uføre barnefamilier skulle motta. Simonsen forsvarer altså sitt ønske om kutt i barnetillegget med en eksempelgruppe som han mener at får for mye idag, og som ganske sikkert ville fått mer ytelser (totalt som gruppe) med hans forslag! Hvis ikke dette er å ‘rette baker for smed’, så vet ikke jeg….

Og nummer fire: Hvis vi nå ser bort fra at en hel del av disse uføre direktørene ville fått mer barnetillegg, så står vi fortsatt igjen med at Simonsen altså mener at «det ikke er greit» at uføre direktører (med eller uten barn) kan motta totalt 600-700.000 i trygd og pensjon. Da blir jo spørsmålet hva han har tenkt å gjøre med dette (gitt at regjeringens budsjettforslag ikke ville påvirket dette noenting for de som ikke har barn under 18 år, i tillegg at de med under 4-5 barn ville fått mer).

Når en ungdomspartileder peker på et eller annet i samfunnet (som er direkte knyttet til statens politikkutøvelse) og mener at det er helt galt, så forventer man jo at han også har en eller annen intensjon om å gjøre noe med dette som ifølge ham «ikke er greit». Gitt at regjeringens omlegging av barnetillegget bare vil ‘gjøre noe’ med et ørlite mindretall av disse uføre direktørene, så ville det vært svært interessant å vite hva Simonsen har tenkt å gjøre med at resten av denne gruppen mottar ytelser som han anser at er uakseptabelt høye. Skal tjenestepensjonen reduseres for uføre høytlønte? Eller skal uføretrygden avkortes drastisk dersom man også mottar tjenestepensjon? Jeg forsøkte derfor å få Simonsen til å utdype dette:

Og det ble aften, og det ble onsdag morgen, femte dag, og det ble aften igjen, og det ble torsdag morgen, sjette dag, og det kom ikke noe mer svar fra Simonsen.

Oppsummert

Så, for de som måtte ha mistet tråden underveis: Vi sitter altså igjen med følgende: Ungdomslederen i et regjeringsparti (attpåtil partiet som styrer både finansdepartmentet og arbeids- og sosialdepartementet) kommer med et utspill om at det idag er mulig for uføretrygdede å motta 600-700.000 kroner i trygd, og at det derfor er nødvendig å kutte kraftig i barnetillegget for å gjøre noe med denne uholdbare situasjonen. Når han så konfronteres med at dette ikke synes å stemme med virkeligheten (og at det er potensielt svært stigmatiserende for uføre dersom det skapes et uriktig inntrykk av at de har radikalt mye bedre betingelser enn de faktisk har), så ender han (etter adskillig om og men) opp med å ‘bevise’ sin påstand med følgende eksempel

– Hvis du har blitt ufør etter å få hatt en offentlig direktørstilling med lønn oppunder 1 million (med 30 års opptjening, inklusive fremtidige tapte arbeidsår), så vil du kunne motta 600-700.000 kroner i uføretrygd og tjenestepensjon til sammen. Hvis du så i tillegg er en enslig forsørger med mer enn tre-fire barn, så går det an å motta en begrenset sum i barnetillegg på toppen av dette.

Dette er altså eksemplet som trekkes frem av Simonsen som eksempel på at potensialet for trygdeytelser er for høyt, og som argument for at barnetillegget må reduseres for samtlige fattige uføre. Samtidig sier Simonsen ikke noe om hva han ønsker å gjøre med alle de uføre direktørene som han mener at mottar uholdbart mye trygd+pensjon, og som ikke vil påvirkes av regjeringens forslag – eller som t.o.m. ville fått mer penger med den foreslåtte endringen. Jeg syntes dette var såvidt spesielt at det fortjente en ytterligere utdypning fra Simonsen, så etter å ha ventet en uke gjorde jeg enda et forsøk på å få mer kommentar:

Og det ble aften, og det ble torsdag morgen, trettende dag, og det ble aften igjen, og det ble fredag morgen, fjortende dag, og se, det kom fortsatt ikke mer svar, så da var det ikke annet å gjøre enn å skrive et blogginnlegg om diskusjonen.

Og det ble slik.

Reklamer

8 kommentarer om “FpU-utregninger er ikke som andre utregninger

  1. Som tidligere ansatt i Nav-statistikk setter jeg stor pris på at du satt deg ordentlig inn i regelverket og viser hvor mye dumt som kom fra ulike medlemmer i regjeringspartiene angående endringer i barnetillegget til de uføre. Tusen takk!

    Liker

  2. Tilbaketråkk: FpU-utregninger, del 2 | Langust og korsnebb

  3. Tilbaketråkk: Villedende fra FpU om trygd, del 3 | Langust og korsnebb

  4. Et svært godt innlegg. Dessverre. Jeg er enig i mye av Frps innvandringspolitikk men river meg i håret av mange faktafeil i argumentasjonen. Som dette.

    Likt av 1 person

  5. Tilbaketråkk: Overdrevent om trygdeutbetalinger – for n'te gang - Manifest Tidsskrift

  6. Tilbaketråkk: FpU feilinformerer om trygd, del 4 | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.