FpU feilinformerer om trygd, del 4

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

En av de lengstvarende (og tilsynelatende uendelige) føljetongene her på bloggen, har vært at diverse representanter for Fremskrittpartiets Ungdom overdriver hvor mye man kan få utbetalt i trygdeytelser.

Siste episode i føljetongen dukket opp i Aftenpostens spalte «Internrevisjonen Ung», der Ola Berg Edseth (lokallagsformann i Oslo Vest FpU) formaner moderpartiet og regjeringen om at «folketrygden er blitt for sjenerøs [og] må reformeres«. (Man kan diskutere hvor mye «kritikk av sin egen voksenfløy» det ligger i et slikt innlegg, som i stor grad tar til orde for at Frp bør få mer gjennomslag i regjering for sin egen primærpolitikk – men jeg har ikke lest nok Internrevisjonen Ung-spalter til å si om dette er særegent for dette innlegget eller standard praksis.)

Les videre

Reklamer

FpU-utregninger, del 2

Dette blogginnlegget er en oppfølger til «FpU-utregninger er ikke som andre utregninger«, om FpU-leder Atle Simonsens påstander om hvor (urimelig) mye folk angivelig kunne motta i trygd etter dagens regelverk. Jeg kommer til å gjenta minst mulig av argumentasjonen fra forrige innlegg, så du bør nesten lese det (eller ihvertfall konklusjonen) for å forstå dette innlegget.

Utgangspunktet var altså at Simonsen uttalte at «Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner [årlig] i trygdeytelser«. Etter forespørsel om dokumentasjon, og adskillig om og men, fikk jeg et omsider eksempel på hvordan han begrunnet dette – hvorpå jeg påpekte at dette eksemplet forutsatte både en høyst tvilsom definisjon på hva som regnes som «trygdeutbetalinger» og opptil flere svært snevre og hypotetiske forutsetninger om personens yrkeserfaring og familiestørrelse.

Så, flere måneder senere (etter at jeg egentlig trodde innlegget hadde gått over i historien) bestemte Simonsen plutselig seg for å opponere og hevdet at «ifølge NAV er den høyeste uføretrygd i dag 670k»

På forespørsel om dokumentasjon på denne løsrevne påstanden, viste Simonsen til en epost fra NAVs kommunikasjonsavdeling (relevante deler av teksten sitert under, med mine uthevelser): Les videre

FpU-utregninger er ikke som andre utregninger

Det hele startet lørdag morgen for tre uker siden, midt under bruddet i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Under tittelen «FpU denger løs på Venstre«, brakte Dagsavisen et intervju med leder Atle Simonsen i Fremskrittpartiets Ungdom, der han langet ut mot sentrumspartienes reaksjoner på regjeringens budsjettforslag, blant annet deres motstand mot regjeringens foreslåtte endringer i uføretrygden. Simonsen anklaget pressen for å tegne et feilaktig bilde om at flertallet av uføre vil få det verre, samtidig som han forsvarte nødvendigheten av at visse grupper vil komme dårligere ut:

For uføre med mange barn eller med høy gjeld, blir det tøffere – men det har vi vært ærlige på hele tida. Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner i trygdeytelser. Det skal lønne seg å jobbe – ellers vil ingen gjøre dette

hvilket avstedkom følgende forundrede spørsmål fra meg på Twitter:

Les videre

Twitter-svar til @jasnoen om barnetillegg

Oppfølging til denne Twitter-diskusjonen med Jan Arild Snoen om regjeringens forslag til endringer i barnetillegget for uføre:

 

Det er forsåvidt ‘riktig’ og et gyldig grunnlag for å gå inn for endringer (selv om det er høyst diskutabelt i hvilken grad folk faktisk har mulighet til å tilpasse adferden sin etter dette). Men da bør regjeringen være ærlig og åpen om at denne endringen utelukkende handler om å hindre folk i å gå fra arbeid til trygd, og ikke om å hjelpe/nudge folk fra trygd til arbeid. Jeg har ennå til gode å høre noen representant for regjeringspartiene innrømme uttale i klare ordelag at den foreslåtte endringen ikke på noen måte vil gjøre det mer ‘lukrativt’ eller ‘lønnsomt’ for dagens trygdede å skaffe seg en deltidsjobb (og at den eneste eventuelle ‘incentiviseringen’ for disse personene) ligger i at de eventuelt tvinges til å skaffe seg en jobb (som de kanskje ikke har helse til) fordi de ikke har nok penger til å få økonomien til å gå rundt).

Derfor blir dette egentlig på siden av gårsdagens Dagsnytt Atten-diskusjonen, som jo handlet om at for mange behovsprøvde ordninger kan gjøre det for lite attraktivt for folk å skaffe seg høyere lønn – en effekt som barnetillegget bare kan avstedkomme i noen ytterst få snevre og sjeldne tilfeller.

[Oppdatert: Selv statsråd Robert Eriksson benytter samme uriktige retorikk i debatt på Her og Nå, og påstår at dette handler om å gi enda flere uføretrygdede muligheten til å kombinere jobb og trygd. Jeg kan ikke fatte og begripe at opposisjonen ikke evner å avkle at dette argumentet rett og slett ikke er sant.]