Dagens frustrasjon: Bortforklaringstyranniet

Fra regjeringen som allerede har gitt oss «Reservasjonsrett av hensyn til kvinnene», «Nekte å møte Dalai Lama av hensyn til menneskerettighetene», og «Strenge utvisningsregler av hensyn til asylbarn», kommer nå «Nekte å uttale seg til medier av hensyn til å informere velgerne best mulig«.

– Til Dagens Næringsliv sa du [samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen] at dette var en personalsak, som du ikke kunne kommentere. Gjennom helgen gir du NTB beskjed om at du ikke vil gi intervju om saken. Søndag kveld går du likevel ut på bloggen din og omtaler saken. Hvorfor?

– I lys av den brede interessen for saken i helgen anså jeg det som mest hensiktsmessig å dele min kommentar med alle medier samtidig, gjennom bloggen min.

Asbjørnsen og Moe current day

Innlegget er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Det var en gang en mann som var både daglig leder og kommunikasjonansvarlig, selv om han var så tunghørt at han hverken kunne høre eller samle det noen sa til ham. Han hadde en hel rekke mellomledere og andre underordnede, og de brydde seg ikke verken om mannen eller om regler og forpliktelser, men skaltet og valtet etter eget forgodtbefinnende, og avviste alle klager som de fikk på sine avgjørelser.

Da så ting begynte å komme offentligheten for øre, og media skulle komme og kreve svar; så henviste alle mellomlederne oppover i ansvarslinjen og lot den tunghørte mannen bli igjen alene og ta imot journalistene.

Mannen gikk nå der og stullet og stelte, og undret på hva journalisten ville spørre etter, og hva han skulle si når han kom.

«Jeg kan ta meg til å emne til noe,» sa han ved seg selv, «så spør han meg om det. Jeg får gi meg til å telgje på et økseskaft.

Så spør han meg hva det skal bli; så sier jeg:

«Økseskaft.» Les videre

Twitteruke 6 oppsummert

Hvis du bare skal lese én av mine anbefalinger fra uken som gikk, bør det være denne:

Og for de som er interessert i mer: Les videre

Dagens sitat: Om å ta forholdsregler eller ikke

Ett tema som ofte vekker sterke følelser og kraftig uenighet, er hvorvidt folk bør endre og begrense sin atferd i møte med trusler, eller om det tvert imot er prinsipielt viktig og riktig å vise tydelig for all verden at man ikke lar seg påvirke av slike trusler.

Noen mener at man er nødt til å opptre nøkternt og pragmatisk og ta visse forholdsregler, selv om dette er ting som man i en ideell verden ikke burde behøve å gjøre.
For eksempel Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (justiskomiteen), her i 2007, etter at en rapport (angivelig) viste at annenhver mann i Norge mener kvinner som flørter åpenlyst selv er ansvarlig hvis de blir utsatt for seksuelle overgrep.

Det er alltid menn som har skylden for en voldtekt. Handlingen kan aldri unnskyldes og jenter skal ha lov til å kle seg som de vil og oppføre seg som de vil. Men dessverre slik samfunnet har utviklet seg har det dessverre blitt utrygt for jenter å gjøre ting vi mener de skal ha lov til. (…) Det er klart at det er lov å flørte, men på noen kan slik atferd være provoserende, særlig i et flerkulturelt samfunn. Det er folk som driver risikosport, og noen som dør av det. Kvinner må selv ta ansvaret for hvilke signaler de sender ut.

Mens noen personer insisterer på at dersom vi justerer vår oppførsel for å hensyn til slike trusler og farer, så har vi gitt etter for de som truer og latt dem vinne.
For eksempel Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (justiskomiteen), her i 2014 på spørsmål om han vil endre sine mobilvaner etter Aftenpostens avsløring av falske basestasjoner i nærheten av Stortinget:

Nei, jeg tror ikke at det jeg gjør er så ekstremt interessant, jeg legger vel aldri skjul på hva jeg mener. Hvis jeg legger om [mobilvanene mine på grunn av avlyttingsmuligheter], betyr det jo at de andre vant. Jeg har ikke tenkt å endre mitt levesett.

Alltid greit med nok et eksempel på at setningen «Jeg sier alltid det jeg mener«, som regel også inneholder det uuttalte leddet «uten å ta hensyn til om dette henger logisk sammen med ting jeg tidligere har sagt«.

Men på den annen side: Når Ellingsen møter seg selv i døren så ofte som han gjør, så slipper han ihvertfall å kommunisere med seg selv på en utrygg mobiltelefonlinje. Det er da noe.

Dagens sitat: Dagsnytt Atten om forutsetninger

Norsk-greske Alexander Zlatanos Ibsen har skrevet bok om det greske samfunnet, og blir introdusert som gjest i Dagsnytt Atten på følgende måte (min uth.):

Mange grekere føler at noe er helt råttent i hjertet av det greske samfunnet, samtidig er selvbebreidelse en folkesport i Hellas. Og det skriver en som vel bør vite det, for han heter Alexander Zlatanos Ibsen, han har en mor som er gresk og har skrevet boka «Gresk blod – et nærbilde av Hellas».

Tidligere samme uke ble Frps Christian Tybring-Gjedde invitert til samme program for å diskutere sin nye bok. Merkelig nok ble han ikke introdusert med «Dagens innvandrings- og integreringspolitikk er verken økonomisk eller kulturelt bærekraftig, samtidig oppfører nordmenn seg som passasjerene på Titanic. Og det skriver en som vel bør vite det, for han heter Christian Tybring-Gjedde, han har både norsk mor og norsk far og har skrevet boka ‘Mens orkesteret fortsetter å spille’.«…

Lenkesamling uke 44

Oppsamling av et lite knippe lesverdige saker og artikler fra uken som gikk:

Et oppgjør med psykiatrien (Aftenposten-kronikk): Skarp og samtidig saklig kronikk av forfatter Miriam Neegaard om noen av feilene og manglene med norsk psykisk helsevesen.

Debatt om norske fangers rettigheter i Dagsnytt Atten: Sivilombudsmannen kritiserer norske fengsler for å frata fanger alt av klær når de plasseres på sikkerhetscelle. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) beskylder myndighetene for å prioritere kriminelle på bekostning av deres ofre(!!!).

BTs Eirin Eikefjord gir en god og pedagogisk oppsummering av tilregnelighetsutvalgets konklusjoner gjennom intervju med utvalgsmedlem Linda Groning.

Stortingsblogger Aslak Borgersrud leverer en alternativ parlamentarisk ordliste.

Neger var med (Minerva): Minerva-redaktør Nils August Andresen plukker fra hverandre Aftenposten latterlige og pinlige oppslag om Erna Solbergs gambiske eks-kjæreste.

Knut Nærum slår et slag for egenverdien av allmennkunnskap i sin helgekommentar i Dagbladet.

Facebook Wants You to Vote on Tuesday. Here’s How It Messed With Your Feed in 2012 (Mother Jones): Hvis du ikke allerede var redd for Facebook – hvilke muligheter har de til å drive skjult påvirkning av politiske valg?

En kronikk i New York Times spør om ADHD ikke bør ses på som noen sykdom, men heller som et sett med personlighetstrekk som opprinnelig var et evolusjonært fortrinn, men som passer dårlig i dagens samfunn.

To anerkjente psykiatere advarer mot overdiagnostisering av terrorister på bekostning av politiske og ideologiske forklaringsmodeller, og bruker den første Breivik-rapporten som skrekkeksempel.

 

Dagens Twitter-rant: Statsministerens ukjente fortid

Forfatterogjournalist Renate Nedregård har skrevet en uautorisert biografi om statsminister Erna Solberg, og Aftenposten «har fått tak i» boken forut for den offisielle lanseringen på fredag. (Det fremgår ikke av sammenhengen om Aftenposten «har fått tak i» boken i en brun papirpose i et mørkt smug, eller om de har fått tilsendt et anmeldereksemplar fra forlaget på ordinær måte).

I en artikkel publisert onsdag kveld har Aftenposten plukket ut en del «informasjon som er ukjent for folk flest om statsministerens fortid» fra boken, og som overskrift og blikkfang velger de seg:

Statsministerens ukjente fortid: Hadde gambisk kjæreste i to år

Vi får vite at Ernas venner rådet henne til å fortelle om dette forholdet (som varte i to år på starten av 80-tallet, da hun var tidlig i 20-årene) for å slå tilbake mot beskyldningene om rasisme som hun (ifølge biografien) ble utsatt for mens hun var kommunalminister. Imidlertid, skriver Nedregård/Aftenposten, så sa Erna nei til dette, fordi «hun fryktet det kunne bli en belastning – at bildet av henne og Usman kunne føre til kritikk fra folk som «sprer sine giftige holdninger i ly av anonymitet»

Hvorfor det at landets statsminister hadde en afrikansk kjæreste for 30 år siden, i seg selv skulle være overskriftsnyheter, gir ikke artikkelen noe godt svar på. Og som statssekretær Sigbjørn Aanes påpeker overfor VG, så fortalte Solberg om dette kjæresteforholdet i et intervju med VG i 2003 (mens hun var kommunalminister). Det er altså ikke engang sant når Aftenposten påstår at Erna «tiet om gambisk eks-kjæreste» – alt hun i virkeligheten gjorde var at hun valgte å ikke bruke et 20 år gammelt kjærlighetsforhold som et aktivt forsvar mot rasismebeskyldninger. (Både NRK og VG presterer utrolig nok å skrive hhv. «– Erna tiet om gambisk ekskjæreste» i «hun ville ikke fortelle offentligheten om sin gambiske ekskjæreste» i samme artikkel hvor de forteller at dette ikke stemmer.)

Nedregård og Aftenposten mener å vite at hun var tilbakeholden med å trekke dette frem fordi hun fryktet hets og sjikane. Det kan godt hende, men en mer nærliggende forklaring er at Solberg hadde det minimum av politisk fornuft som hun behøvde for å skjønne hvor komplett idiotisk og pinlig det ville vært å dra «noen av mine beste venner er ____»-kortet.

Og når resteń av Aftenpostens smakebiter består av ‘avsløringer’ som «hun skildres som en festglad dame som tåler store mengder rødvin» og «den kommende statsministeren brukte som barn store summer på å handle snop» (!!!)…vel, Du vil ikke Tro hvordan denne mediekritiske bloggeren reagerte på Twitter.

SDykefraværsdebatt: Høyrepopulistisk sykefravær og «trippelkommunikasjons-hypotesen»

Etter at Sverigedemokratarnas partileder Jimmie Åkesson ble sykemeldt på ubestemt tid pga. «utbrenthet», har debatten om høyrepopulisters sykefravær blusset opp på nytt i Sverige. Mange mener at man må våge å stille spørsmål om det er kulturforskjeller som fører til at høyrepopulistiske toppolitikere oftere blir sykemeldt med diffuse diagnoser.

– Jeg syns ikke det er greit at Åkesson kan bli sykemeldt bare fordi han føler seg utmattet. Han må ta seg sammen og komme seg på jobb, sier Carl som vi treffer på gaten i Malmö.

– Mange opplever at det er for lett for høyrepopulister å bli sykemeldt pga. «vondt i sjelen» – eller «vondt i folkesjelen», som de kaller det.

Steinar Klutemyr er juniorforsker og har studert sykefraværsforskjellene mellom ulike politiske retninger. Han sier Åkesson ikke er den eneste høyrepopulisten som har vært langvarig sykemeldt, og viser til at Frps Christian Tybring-Gjedde også sykemeldte seg i lengre tid i desember 2011. Les videre