Twitteruke 3 oppsummert

Les videre

Medienes definisjonsmakt

Artikkelen er også publisert i forkortet versjon på Journalisten.no.

Den opphetede debatten omkring den danske «smykkeloven» om konfiskering av verdisaker fra flyktninger, tok en ny vending på onsdag da NRK bestemte seg for å fokusere på det eksisterende norske regelverket, som ifølge NRK er «strengere» enn den danske loven:

For på papiret er Norge mye strengere enn Danmark. I et rundskriv fra UDI står det nemlig at asylsøkere med mer enn 5000 kroner i formue eller eiendeler skal miste ytelser.

Først et godt stykke nede i artikkelen presiseres det at mens beløpsgrensen er lavere, så er de danske reglene klart strengere i den forstand at de innebærer at asylsøkeres verdier blir inndratt ved ankomst, mens de norske reglene kun sier at asylsøkerne ikke mottar ordinære dagpenger dersom de har egne midler eller verdier.

Les videre

Tallenes alenegang

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Tre av fire sa ja til olje utenfor Lofoten og Vesterålen

meldte NRK Nordland i en tweet 4. november, og brukte resten av sine tilmålte 140 tegn på å be leserne på Twitter stemme for å si sin mening om spørsmålet. Man måtte dermed klikke seg inn i selve artikkelen for å skjønne at dette ikke var snakk om verken tre av fire i befolkningen eller tre av fire som bor i de aktuelle områdene, men kun tre av fire deltagere på næringslivskonferansen Agenda Nord-Norge.

Etter at denne temmelig vesentlige presiseringen ble påpekt av undertegnede, var NRK fortjenstfullt kjapt med å slette sin villedende tweet. Og selve artikkelen gjør det veldig klart at denne oppslutningen er innenfor en utvalgt gruppe og ikke for befolkningen som helhet (inklusive påpekning av at nasjonale og regionale meningsmålinger viser helt andre resultater, samt diskusjon om hvorvidt konferansen engang var representativ for nordnorsk næringsliv).

Men overskriften på nettforsiden fortsatte å snakke om «tre av fire» uten å forklare hvem man hadde spurt. Ingressen gjorde det riktignok tydelig at denne fordelingen var i utakt med befolkningen, og at det derfor måtte være snakk om en eller annen undergruppe, men vi får ingen indikasjon eller hint om hvilken gruppe det dreier seg som. Jeg opplever personlig at det er uhyre begrenset informasjonsverdi (selv til overskrift å være) å bli fortalt at «Tre av fire blant en eller annen gruppe mener X«, og så måtte gå inn på artikkelen for å finne ut om dette gjelder for avgangselever på BI, eller medlemmer av Frps stortingsgruppe, eller ansatte i Statoil, eller peruvianske oljeanalytikere.

Les videre

Twitteruke 2 oppsummert

Les videre

Twitteruke 1 oppsummert

Les videre

Pseudonymitetsdebatt uten konkrete innvendinger

Etter at jeg i romjulen svarte Gunnar Stavrum på hans beskyldninger om min ‘ynkelige ansiktsløshet’, responderte han med et nytt blogginnlegg der han fastholder at det er sterkt problematisk at jeg skriver under pseudonym

Stavrum har nå tydelig lagt det opprinnelige temaet (min kritikk  av hans ensidige og villedende omtale av VGs Årets Navn-kåring) helt til side, og fokuserer utelukkende på min pseudonymitet. Ingen av mine eller Erik Iversens innvendinger mot hans analyser av kåringen blir omtalt eller imøtegått – derimot velger Stavrum igjen å fremstille det som om jeg «aksepterer» VGs metode, til tross for at jeg nå gjentatte ganger har understreket at «Det er absolutt grunn til å kritisere VG og/eller TNS Gallup for slett håndverk i utformingen av spørsmålet«.

Likeledes bruker Stavrum heller ikke mye plass på sitt forrige hovedangrep om at jeg er «vernet mot motangrep«, eller på mine lange motargumenter om at dette slettes ikke er tilfelle. Han gjentar innledningsvis sine karakteristikker av meg som en «retorisk snikskytter» som «vil ha alle rettigheter, men ingen plikter, i den offentlige ordskiftet» – men uten å besvare min konkrete utfordring om å spesifisere hvilke slike «plikter» han mener jeg unndrar meg, eller hvilke illegitime fordeler jeg nyter godt av.

Isteden fokuserer Stavrum nå på at han mister muligheten til å tolke mine utsagn «ut fra hvem som er avsenderen«, fordi mine pseudonyme artikler angivelig «kommer fra bak et skjermbrett«. Ifølge Stavrum er det «nesten alltid [] relevant å tolke et budskap ut fra hvem som er avsenderen«, og prinsipielt sterkt problematisk at han «fratas muligheten» til dette.

Les videre

Twitteruke 53 oppsummert

Les videre

Je suis, tu es, nous sommes Charlie

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Årsdagen for terrorangrepet mot Charlie Hebdo har passert relativt stille denne uken – i hvert fall sammenlignet med den intense og allestedsnærværende ytringsfrihetsdebatten som pågikk på denne tiden i fjor.

Selv slagordet «Je Suis Charlie» ble den gang gjenstand for heftig debatt: Noen mente at de selv ikke hadde rett til å kalle seg Charlie fordi de ikke hadde ytret seg modig nok, andre rettet tilsvarende anklager om feighet mot motdebattanter som de mente at pyntet seg med lånte fjær, andre igjen nektet å si at de var Charlie fordi de tok avstand fra Charlie Hebdos ståsted og metoder.

Men i én forstand burde (bortimot) alle kunne kalle seg Charlie, fordi vi alle er potensielle ofre når enkeltpersoner risikerer vold og drap for sine ytringer. Les videre

Twitteruke 52 oppsummert

Alt om siste runde i Doremusgate pent samlet helt nederst så det er lett å hoppe over.

Les videre