Apropos statsstøtte

Bare et bittelite apropos til den løpende debatten om statstøtte eller ikke til Human Rights Service: Les videre

Advertisements

Nei, seksåringer betaler faktisk ikke full skatt

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Fredag morgen meldte NRK (på Nyhetsmorgen, og i en oppfølgende artikkel på nrk.no samme ettermiddag) om beregninger gjort om innvandringens konsekvenser frem mot 2100, foretatt av SSBs Erling Holmøy og Birger Strøm.

Den «nye rapporten» deres er (i likhet med mange andre forskningsrapporter som mediene rapporterer om) så ny at den ikke engang er publisert og tilgjengelig ennå, men Holmøy forklarer at de har sett på den antatte innvandringen for perioden 2017-2100, og hvor mye befolkningsvekst dette vil gi. Dette befolkningstilskuddet vil være på 4,1 millioner i 2100 (av en totalbefolkning på 8,5 millioner).

NRK gjengir dette som at «Innvandring vil stå for halve Norges befolkning i 2100» – en formulering som kanskje skal formelt forsvares, men som de fleste leserne trolig vil misforstå: Denne halvparten omfatter nemlig all befolkning som kommer til som følge av innvandringen – inklusive de som er født i Norge og som har minst én norskfødt foreldrer (og gjerne også «etnisk norsk» slekt langt tilbake på den ene siden av familien), og som dermed ikke vil regnes som «innvandrere» i noen form for statistikker.

Les videre

Fraværende korrigeringer om fraværsgrense

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

En av de mest brukte statistikkene i årets valgkamp har vært at «Fraværet i videregående skole har gått ned med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer etter innføringen av fraværsgrensen i fjor høst.»

Dette fremheves allerede i den første pressemeldingen fra kunnskapsministeren, og gikk også igjen i mediedekningen utover dagen og uken. (En god del medier misforsto forøvrig skillet mellom dagsfravær og timefravær. Disse statistikkene teller to helt adskilte størrelser – dagsfraværet er kun der hvor elever har vært borte hele dagen, mens timefraværet er kun der hvor de har fravær for bare deler av dagen – men flere medier omtalte tallene som om 33% nedgangen kommer når man omregner dagsfraværet til timer.)

Det som imidlertid ikke nevnes i de aller fleste oppslagene – selv om det presiseres uttrykkelig i Utdanningsdirektoratets egen presentasjon av tallene – er at denne statistikken ikke teller det faktiske totalfraværet. Det man teller er antall fraværsdager/timer som føres på vitnemålet – og her kan man stryke inntil 10 dager dokumentert fravær (altså fravær som er dokumentert med legeattest eller annen gyldig fraværsgrunn). I teorien kunne derfor elevenes tilstedeværelse på skolen forblitt akkurat den samme som året før, samtidig som de offisielle tallene går ned fordi mer av fraværet dokumenteres og dermed faller ut av statistikken.

Les videre

Om flyktning-epler og asylsøker-appelsiner

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Fire av ti mener Norge må ta imot enda færre flyktninger – rekordlave ankomster til tross

meldte Dagbladet for to uker siden, som toppsak på nettforsiden og på forsiden og side 7 på papir. Artikkelen utdyper at «39 prosent [av de spurte i en MMI-måling] mener Norge må ta i mot færre flyktninger i år enn i fjor, til tross for at ankomstene da var på sitt laveste på 20 år. 31 prosent av de spurte mener vi bør ta i mot cirka like mange som i fjor, mens bare 22 prosent – to av ti spurte – mener vi bør ta i mot flere enn i fjor.»

Dette tar selvsagt Sylvi Listhaug til inntekt for at «folk flest har skjønt alvoret» og at «Frp er i takt med folket, som ønsker seg en streng innvandringspolitikk«.

Bjørnar Moxnes på sin side mente at resultatene var utslag av at folk ble bedt om å ta stilling til «et abstrakt tall«, og følte seg «sikker på at folk vil stille opp likevel hvis vi tar i mot flere enn det rekordlave antallet i fjor«. Andre fremhevet at det tross alt var et flertall av de spurte som ønsket å ta imot minst like mange flyktninger i år som i fjor.

Les videre

Når man går seg vill i «fake news»-jungelen

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

«Frps stortingsrepresentant Erlend Wiborg spredde fake news i valgkampen«, meldte ABC Nyheter på tirsdag. Utgangspunktet var at Wiborg hadde delt (på Facebook) en lenke til en artikkel (datert 27. februar) fra det mye kritiserte nettstedet dinavis.no, som hevdet at «Sp vurderte å nekte deg svenskehandel, legge ned taxfree og doble flypassasjeravgiften».

Når ABC Nyheter kontakter Wiborg, forsvarer han sin deling med at «innholdet i den er korrekt», og at artikkelen ikke sier annet enn at dette var noe som Sps programkomite foreslo (tilbake i februar, den gang artikkelen angivelig ble skrevet), og at det derfor er relevant å trekke frem, selv om det ikke ble vedtatt på landsmøtet. Når så ABC Nyheter påpeker at dette slettes ikke var nevnt i programkomiteens forslag til landsmøtet (og heller ikke i endringsforslagene til programdebatten), svarer Wiborg med å fjerne delingen umiddelbart (men uten å gjøre sine følgere oppmerksom på at han hadde delt feilinformasjon).

Men i sitt fokus på hva Wiborg har gjort eller ikke gjort, overser ABC Nyheter deler av historikken om hvor suspekt og spekulativ denne artikkelen faktisk var – samtidig som de også utelater det faktum at den faktisk bygger på en viss kjerne av sannhet.

Les videre

Politisk innhold, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Artikkelen er også publisert i litt kortere versjon på Dagbladet.no, og i sterkt forkortet versjon i papiravisen.

NRKs partilederdebatt fra Arendalsuka hadde knapt nok rukket å slukke mikrofonene før alle store nettaviser fyrte løs med sine vurderinger av de enkelte partiledernes innsats, og diverse sosiale media-feeder flommet over av partimedlemmer som stolt formidlet at den-og-den avisen hadde kåret nettopp deres partileder til «debattens vinner».

NRKs valgkampredaksjon utmerket seg for anledningen som verst i klassen hva angår useriøst personfokus. Allerede før debatten startet spurte man seerne om «hvem de heier på», med et sett plakater over slagordene «I’m with [Erna/Bjørnar/Trine/osv]». Under debatten ble alle som gikk inn på nrk.no oppfordret til å stemme over hvilken av partilederne som «gjør det best i debatten» – og når man skulle oppsummere og analysere debatten i etterkant, valgte NRKs reporter gjentatte ganger å trekke frem hvem som hadde «tapt» og «vunnet» debatten ifølge denne nettavstemningen.

Noen hadde tydeligvis innprentet ham at man skulle følge Nettavisens linje med å konsekvent dekke seg ved å beskrive målingen som «uhøytidelig», og det ble også innledningsvis mumlet om at «dette er ikke et representativt utvalg». Dette er imidlertid et totalt utilstrekkelig fikenblad, når vi vet hvordan nettavstemninger generelt gir resultater som helt mangler troverdighet – og som ofte er de stikk motsatte av hva man finner gjennom seriøse målinger. (Jeg har brukt så mye plass i tidligere runder på å beskrive og forklare dette i detalj, at jeg ved denne anledningen nøyer meg med å henvise til tidligere tekster.)

Les videre

Twitter-tirade om Saabye Christensens nostalgiske pessimisme

Dagens Aftenposten bringer et lengre intervju med Lars Saabye Christensen der han (nokså uimotsagt) ramser opp sine argumenter for at «det for kort tid siden fantes et annet [og bedre] samfunn. Da trengte vi ikke skarpskyttere på takene og blokkerte gater på 17. mai for å beskytte ungene våre. Det slår meg som ufattelig at dette ikke skaper mer oppstand. Jeg tilhører en forfattergenerasjon som følte en sterk frihet. Mulighetene var åpne og optimismen var ærlig. I dag er det ikke mange gode grunner til å være optimistisk».

Jeg var – for å si det forsiktig – ikke helt enig med hans enøyde nostalgi tilbake til egne barndomsår:

Les videre

Dagens dikt: Årsdagen

Årsdagen

Vi var nær ved nederlaget.
Vi strakk ikke til,
da vi ravet under slaget
niende april.
Frihet bærer med seg strenge
nådeløse krav,
og vi spurte litt for lenge:
«Hvor blir hjelpen av?»

Men vår frihet er et bilde
bare av oss selv;
stanses i vårt sinn dens kilde,
er vi dømt som trell.
Vi har lært det: Skal vi leve
ensomme og fri,
skjer det ikke ved å kreve,
bare ved å gi. Les videre