Misvisende og mangelfullt om tvungent psykisk helsevern

Artikkelen er også publisert i Dagbladet.

De siste årene har det vært adskillig oppmerksomhet omkring kriminelle gjengangere som ikke kunne dømmes til fengsel fordi de er psykotiske og dermed utilregnelige, men heller ikke kunne dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH) til tross for gjentatte forbrytelser, fordi de ikke utgjorde den tilstrekkelige fare for «andres liv, helse eller frihet» som loven krevde i slike tilfeller.

Som jeg tidligere har vært inne på, har mye av mediedekningen omkring dette temaet vært mangelfull fordi den ikke har forklart skillet mellom dom til TPH (som ilegges av domstolene dersom en utilregnelig person har begått tilstrekkelig alvorlige straffbare handlinger) og tvangsinnleggelse etter psykisk helsevernloven (som vedtas av sykehuslege, og der terskelen er vesentlig lavere – inklusive å kunne brukes mot folk som verken er farlige eller kriminelle).

Dette medfører at når man omtaler konkrete enkeltpersoner som har ‘sluppet unna’ straff/innleggelse fordi de er utilregnelige, gis det sjelden noen forklaringhvorfor de ikke har blitt administrativt tvangsinnlagt isteden.

Les videre

Reklamer

Om Genevekonvensjonen og krigsgraver

Det har kommet mange negative reaksjoner på Røde Kors’ utspill i VG om at norske myndigheter bør sørge for at pårørende etter de nordmenn som falt under 2. verdenskrig som frivillige frontsoldater for Waffen-SS, har (en eller annen form for) «sted å minnes de falne» her i Norge.

Jeg har ikke så mye å tilføye til de moralske og etiske motargumentene mot dette som har blitt fremført i VGs artikkel og annensteds, men vil bare kommentere litt (med alle mulige forbehold om at jeg er legmann på dette feltet og dermed i utgangspunktet langt mindre kvalifisert enn Røde Kors til å vurdere spørsmålet) på de formelle argumentene som Røde Kors fremfører med utgangspunkt i Genevekonvensjonene.

Les videre

Syltynn suppe om «asylaktivisme»

Artikkelen er også publisert (i marginalt kortere versjon) hos Manifest Tidsskrift, med et kort tilsvar fra Akerhaug samme sted.

I en artikkel hos Minerva i august, slo journalist Lars Akerhaug fast at

Verger opptrer som asylaktivister.

Når asylsøkernes representanter kjemper for at barna skal få bli i Norge, går de utenfor mandatet de er gitt av myndighetene.
Ved første øyekast fremstår dette som en helt absurd anklage å rette mot slike verger, som jo nettopp er oppnevnt av det offentlige for å opptre som asylsøkerens rettslige representant og som «målbærer for den mindreåriges rettigheter (…) ønsker og behov«. Artikkelen forfekter etterhvert at problemet er at man gjør dette også for asylsøkerne som myndighetene har konkludert med at ikke er mindreårige (og hvor vergerollen dermed opphører), og at myndighetene har reagert på slik opptreden. Men ved nærmere ettersyn viser det seg at begge disse påstandene totalt mangler grunnlag i fakta.

Les videre

HRS presenterte 15 år gammel sak som dagsfersk

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Migranter truet med å drepe sine barn

meldte Hege Storhaug i en kort artikkel på Human Rights Service sine nettsider fredag kveld.

Artikkelen består i all hovedsak av direkte (uoversatte) sitater fra en Daily Mail-artikkel, der det fortelles om hvordan den italienske kystvakten avskar en båt med omlag tusen migranter (hovedsaklig irakiske kurdere) og hvordan flere av foreldrene ombord på båten (ifølge en ikke navngitt talsmann for kystvakten) truet med å slippe barna sine over bord inntil de fikk forsikringer om at de ville bli eskortert til land i Italia og ikke bortvist.

Storhaug skriver selv at «Ord mangler» i møte med en slik oppførsel, og nøyer seg med å tilføye noen få setninger i kjent retorisk stil («Invasjonen fortsetter«, «Kulturkollisjonen er total» etc.) En av de få faktaopplysninger som hun fremsetter for egen regning, er dette var noe som skjedde dagen i forveien: «1 000 ankom Italia i går.»

Grunnlaget for dette synes å være simpelthen at Daily Mail-artikkelen snakker om at dette skjedde «yesterday» – men denne artikkelen mangler enhver datering, slik at det ikke er mulig å se om saken faktisk er så dagsfersk som Storhaug legger til grunn.

Les videre

Ymse om nakenbildeundersøkelse

Undersøkelse: Ungdom ned i 13-års alderen sender nakenbilder

meldte NRK.no på sin nettforside fredag morgen. Artikkelen viser til «En undersøkelse gjort av Barn og medier [som] viser at 15 prosent av jenter i alderen 13–16 år har sendt nakenbilder«.

Les videre

Det utvidede enighetsbegrepet

I et blogginnlegg 19. oktober skrev Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum om Arbeidslivsbarometeret (som Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA har utarbeidet for YS), og hvordan denne spørreundersøkelsen viser at et stort antall fagorganiserte arbeidstagere – inklusive i LO – mener at fagforeninger har for tette bånd til politiske partier.

Undersøkelsen viste at 36 % av de spurte LO-medlemmene sa seg «enig» i at «Fagforeninger er for tett koblet til politiske partier» (et tall som forøvrig samsvarer meget godt med det antallet som stemte på andre partier enn de tre som LO støtter økonomisk, ifølge en fersk meningsmåling om hva LOs medlemmer stemte ved årets valg).

Stavrum har dermed full dekning for det når han skriver i ingressen at «Flere hundre tusen LO-medlemmer mener at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier«, og kan også forsvare at han lenger nede skriver at «flertallet er kritiske til båndene«, i den betydning at det er flere som er enige (36%) enn uenige (31%) i at disse koblingene er for tette.

Men det er derimot aldeles ikke riktig når Stavrum innleder artikkelen med å skrive (mine uth.) at «To av tre LO-medlemmer er helt eller delvis enig i at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier (…) Det innebærer at nesten 2/3 av LOs 920.000 medlemmer mener at samrøret med partiene er for tett.»

For å oppnå dette «to av tre», har Stavrum nemlig slått sammen både de som sa seg «enig» i utsagnet og de som svarte «verken enig eller uenig«, og altså påberopt seg at sistnevnte gruppe er å regne som «delvis enige«. Men dette er selvsagt en helt uholdbar tolkning av en slik spørsmålsskala, med ett alternativ i hver ende og ett ‘verken eller’-alternativ i midten.  Les videre

Å sette debatten foran debattgrunnlaget

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Den gang NRK P2 fortsatt leverte ukentlig nyhetssatire i «Hallo i Uken», var en av gjennomgangsfigurene «NRKs ekspertkommentator Knut Kyrre Hevde», som, når han ble stilt spørsmål om en nylig utgitt rapport, alltid svarte med «Nå har ikke jeg lest rapporten, men…», før han synset ufortrødent i vei om innholdet.

Og selv om Hallo i Uken forlengst har vandret heden, lever «la-oss-dekke-temaet-før-man-egentlig-har-satt-seg-inn-i-det»-holdningen fortsatt videre både på Marienlyst og i andre medier.

Seneste eksempel var på fredagens Dagsnytt atten, der man åpnet med å diskutere Bushra Ishaqs nye bok «Hvem snakker for oss?«, basert på en befolkningsundersøkelse sendt til 10.000 (antatte) norske muslimer.

I debatten kritiserte Ishaqs motdebattant Abid Raja undersøkelsens lave svarprosent, ettersom det kun var 845 personer som hadde svart på undersøkelsen (og bekreftet at de var muslimer), og Raja argumenterte derfor for at resultatene hadde begrenset gyldig ettersom de bygget på et så begrenset (og potensielt skjevfordelt) utvalg.

Ishaq svarte på dette ved å fremholde at resultatene var blitt kvalitetssikret av tunge faglige autoriteter, som hadde konkludert med at den lave responsraten var fullt ut akseptabel så lenge man kunne slå fast at utvalget var representativt (med hensyn til faktorer som alder, kjønn, landbakgrunn, religiøsitet, osv.)

Som mine faste lesere sikkert vil ha gjettet, synes jeg at dette er en spennende metodedebatt – men har verken nok fagkunnskap eller nok detaljkunnskap om den konkrete debatten til å tilføye noe av betydning.

Det jeg imidlertid bet meg merke i, var Ishaqs tilsvar til Raja (som tilbakevisning av hans kritikk) om at «Tydeligvis har ikke du lest boken min – for den er faktisk ikke utgitt, ikke sant – så det er klart at du dømmer meg og min bok ut fra en artikkel [i Aftenposten]».

Les videre