Villedende fra FpU om trygd, del 3

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert på Dagbladet Meninger.

Tidligere i sommer la regjeringen frem forslag til innstramninger i flyktningers og innvandreres velferdsrettigheter. Formann Bjørn-Kristian Svendsrud i Fremskrittspartiets Ungdom var blant dem som ivrig heiet frem disse endringene, blant annet i et leserinnlegg som ble masseutsendt til et tosifret antall aviser på ulike kanter av landet

Innlegget ble først publisert hos iTromsø 28. juli, med tittelen «Norge skal ikke være verdens sosialkontor«, og deretter gikk det slag i slag: I løpet av den neste uken sto innlegget (i mer eller mindre identisk form) på trykk i 24 (fireogtyve) små og store aviser – alt fra Jarlsberg og Opdalingen med under 10.000 lesere, til halvnasjonale aviser som Dagen og Dagsavisen. (Komplett liste her.)

Svensruds anliggende er altså å støtte regjeringens forslag om å fjerne flyktningers «særfordeler som gir en snarvei til Norges velferdsgoder«, som «folk flest ofte har opplevd som grovt urimelig«. Ifølge Svensrud har nemlig flyktninger «nærmest umiddelbart [fått] full tilgang til folketrygden (…) blant annet alderspensjon og uføretrygd, som Ola og Kari Nordmann må jobbe 40 år for å få full tilgang til«.

Det er ikke rart om folk «opplever det som urimelig» hvis nyankomne flyktninger kommer vesentlig bedre ut enn «nordmenn flest» – problemet er bare at denne fremstillingen av dagens regelverk er kategorisk uriktig.

Som tidligere forklart i mer detalj her og her, er det riktig at det kreves 40 års «trygdetid» for å få ordinær pensjon, og at flyktninger har vært unntatt fra dette kravet. Men denne «trygdetiden» er noe man tjener opp simpelthen ved å bo i Norge (med noen ytterst få og snevre unntak), uansett om man er i jobb eller ikke.

Det er altså fullstendig feil når Svensrud påstår at «Mange nordmenn oppnår heller aldri tilsvarende ytelser eller ordninger fordi man står på utsiden av arbeidslivet eller sliter av andre grunner«. Den eneste pensjonen flyktningene får noen «snarvei» til, er den samme minstepensjonen som enhver nordmann (med unntak av de som har bodd i utlandet i over 10 år) har automatisk rett på.

Tilsvarende er det kun minstesatsen for uføretrygd som flyktninger gis rett på umiddelbart – det samme som alle uføre nordmenn vil få, selv de som aldri har vært i jobb (og som heller ikke får tillegg som «ung ufør» ved å ha blitt uføre før fylte 26 år). Forøvrig går heller ikke regjeringens foreslåtte innstramninger lengre enn å kreve fem års botid før flyktninger kan få uføretrygd.

Og i siste avsnitt trekker Svensrud skremmebildene ut i det komplett absurde, når han raser mot at «innvandrere [får] langt bedre ordninger og ytelser enn nordmenn flest«. Realiteten er altså at flyktninger ikke kommer bedre ut enn noen nordmann som har oppholdt seg i Norge størstedelen av sitt liv – og «nordmenn flest» har selvsagt opptjent seg ytterligere pensjon på toppen av dette gjennom sitt yrkesliv, eller får en høyere uføretrygd basert på deres lønnsinntekt før de ble uføre.

Argumentet for disse «særordningene» har vært at når en flyktning har måttet flykte pga. krig eller forfølgelse, og dermed også mister alle de rettigheter han hadde opptjent i hjemlandet, så er det ikke unaturlig om de behandles annerledes enn arbeidsinnvandrere og andre som frivillig har valgt å flytte til Norge. Da fremstår det som rimelig at de skal kompenseres i form av en viss «fordel» – især når denne «fordelen» kun består av at man ‘later som om’ de har tilbrakt hele livet i Norge uten å jobbe.

Så er det selvsagt helt politisk legitimt å ville fjerne disse ordningene – enten det er for å redusere de offentlige utgiftene (selv om nettoinnsparingen fortsatt er usikker, ettersom de som mister minstepensjonen vil måtte få andre stønader til livsopphold), for å styrke incentivene til å komme i arbeid, eller for å gjøre Norge mindre attraktivt sammenlignet med andre asylland (selv om man kan spørre om hvor mye pensjonsytelser, som vanligvis ligger langt frem i tid, innvirker på folks valg i så måte).

Men det vitner ikke akkurat om stor tiltro på denne typen legitime argumenter, når FpU-lederen skriver 1900 tegn om temaet (og er så fornøyd med resultatet at han teppebomber avisredaksjoner over det ganske land med innlegget sitt), og absolutt hele hans argumentasjon bygger på feilaktige overdrivelser om dagens regelverk.

(Og forøvrig er det heller ingen stor grunn til å rope hurra for vrimmelen av debattredaksjoner som gladelig setter innlegget på trykk uten å bry seg verken om innlegget har stått på trykk i x antall andre aviser eller om innholdet er sannferdig.)

Takk til Per Atle Eide for tips.

Les også:

FpU-utregninger er ikke som andre utregninger

FpU-utregninger, del 2

Advertisements

9 thoughts on “Villedende fra FpU om trygd, del 3

  1. Å gå til angrep med feil fakta er jo alltid feil. Enig i det. Dessverre så kommer jo du og med vrøvvel. 40 år er antall år med over 1 G i inntekt. Enkelt forklart så trekkes 20 år med lavest inntekt i fra først og så er gjenværende antall G pensjonskapitalen. Har du bare jobba 30 år så trekkes de 20 i fra på samme måte slik at antall G summeres i fra de 10 årene som er igjen. Mange minstepensjonister har kanskje ikke bidratt med noe til felles «veldferdskasse», men gjelder stort sett dagens minstepensjonister som har vært hjemmeværende i mer enn 10 år. Så basert på ren synsing og berre tull så har du altså kommet frem til at du synes det er greit at noen slipper disse kravene. Mange deler kanskje din oppfatning, men de flest gjør nok ikke det. Siden du er så på jordet i pensjons og trygdespørsmål så er du sikkert veldig ung og bør ta deg en samtale med mor og far som kanskje har litt mer innsikt. Hvis poenget var egentlig å kaste søppel på en FRP’er, så blir det feil. Det blir bare en rekrutteringskampanje av slikt.
    Ha en god dag.

    Lik

  2. Halve «sannheter» er ikke dobbelt så gode som hele sannheter. Spørsmål: Hva får en norsk statsborger som har oppholdt seg i utlandet, kommer hjem og jobbet og er medlem av folketrygden i 10 år. Og hva får en flyktning som f eks er i Norge i de samme 10 år, f eks fra 57-67?

    Lik

    • Jeg nevner jo eksplisitt at nordmenn med lange utenlandsopphold vil kunne komme dårligere ut enn dette (selv om dette ikke vil gjelde de som har jobbet i EØS-land eller i alle de andre landene som har trygdeavtale med Norge, ettersom de vil ha opptjent seg norske trygderettigheter også gjennom arbeid i disse landene). Men dette er noe helst annet enn hva Svendsrud snakker om påstår.

      Lik

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s