Twitter-tirade om Saabye Christensens nostalgiske pessimisme

Dagens Aftenposten bringer et lengre intervju med Lars Saabye Christensen der han (nokså uimotsagt) ramser opp sine argumenter for at «det for kort tid siden fantes et annet [og bedre] samfunn. Da trengte vi ikke skarpskyttere på takene og blokkerte gater på 17. mai for å beskytte ungene våre. Det slår meg som ufattelig at dette ikke skaper mer oppstand. Jeg tilhører en forfattergenerasjon som følte en sterk frihet. Mulighetene var åpne og optimismen var ærlig. I dag er det ikke mange gode grunner til å være optimistisk».

Jeg var – for å si det forsiktig – ikke helt enig med hans enøyde nostalgi tilbake til egne barndomsår:

Rett, galt og rettsstat

Se opp: skattepenger i arbeid!

skriver HRS-redaktør Nina Hjerpset-Østlie i sedvanlig syrlig-sarkastisk tonefall på onsdag morgen. Artikkelen tar for seg to eksempler på det NHØ beskriver som at «Europas velferdsstater finansierer med andre ord terror og groteske overgrep på sivilbefolkningen ute«, og spør retorisk om dette er «Fornuftig bruk av skattepenger?»

Det ene eksemplet handler om danske myndigheters arbeid med nye regler for å hindre trygdeutbetalinger til dansker som har reist til Syria for å kjempe for IS.

Det andre eksempelet hun trekker frem, baserer seg på et ferskt Daily Mail-oppslag om den britiske konvertitten Jamal Udeen al-Harith, som nylig døde i et selvmordsangrep ved Mosul, etter å ha kjempet for IS i tre år. I 2002 ble han arrestert av amerikanske styrker i Afghanistan og sendt til Guantanamo, der han satt i to år før han ble løslatt og sendt tilbake til Storbritannia – etter «aktiv lobbyvirksomhet [fra] Tony Blairs regjering», som NHØ beskriver det. (Blair på sin side har svart på Daily Mail-oppslaget med å uttale at nettopp Daily Mail hadde vært de fremste pådriverne for at disse fangede britene skulle løslates – og at når den var et faktum, hadde DM og de konservative kritisert hans regjering for å ha vært for sendrektige med å få det gjennomført.)

NHØ siterer videre Daily Mail på at al-Harith i 2010 ble tilkjent én million pund i erstatning fra britiske myndigheter, i et forlik etter at han og flere andre eks-Guantanamo-fanger saksøkte staten for medansvar for behandlingen de hadde blitt utsatt for under fangenskapet. Dette utlegger NHØ som at

Europeiske velferdsstater nøyer seg altså ikke med å eksportere terrorister – for ikke å nevne at vi står klare med et varmt ullteppe og en god kopp te når de returnerer – vi finansierer dem også.

og konkluderer at selv om IS er inne i en nedadgående spiral:

helt pengelense blir de neppe med det første; i hvert fall ikke så lenge europeiske politikere stadig synes villig til å betale litt for moroa.

Imidlertid presenterer verken Daily Mail eller Hjerpset-Østlie noen dokumentasjon for at al-Harith faktisk var involvert i terrorisme den gangen han ble fengslet på Guantanamo.

Den virkelighetsfjerne Trump-optimismen

Jeg ble etterhvert så frustrert over den naive og virkelighetsfjerne Trump-optimismen som en del kommentatorer at jeg fyrte av en ganske lang Twitter-remse om den. (Lenken skal fungere selv om du ikke har Twitter-konto.)

Avsporing i alle retninger fra Angell Jensen

En kortere versjon av denne artikkelen er publisert på Mediedebatt.no.

Nordlys-kommentator Tone Angell Jensen følger opp sine tidligere angrep med en lengre bannbulle mot mitt «absurde, anonyme teater«, og innleder med å gjenta sine uriktige anklager om at jeg har drevet kildejakt på hennes anonyme kilde.

Hun siterer først at jeg i min opprinnelige henvendelse (på et tidspunkt da jeg umulig kunne ane at det dreide seg om opplysninger fra en anonym kilde) ba om å «få opplyst kilden for at det «opprinnelig forelå et forslag om at Lenvik kommune skulle finansiere disse religiøse våtdraktene»«.

Hun vedgår deretter at når hun opplyste om at det var snakk om en anonym kilde, så spurte jeg kun om andre spørsmål knyttet til hennes påstand, som hvem som hadde tenkt å fremme dette forslaget, og hvorvidt denne kilden var samme person som hadde fortalt Nordlys (feilaktig) at skolen hadde innført et nytt tiltak om å tillate ‘burkini’. På dette grunnlaget fastslår hun bombastisk at «Jeg har vært så mange år i denne bransjen at jeg skjønner når en kildejakt er i gang. Det var den nå.» – uten at hun fremfører annet enn sin egen lange erfaring som argument for denne heller konspiratoriske konklusjonen.

Hun nevner imidlertid ingenting om at hun nå har gjort en delvis retrett fra sine opprinnelige anklager på Facebook og i Medier24, der hun eksplisitt (og åpenbart uriktig) beskylder meg for å ha fortsatt å spørre etter kildens identitet også etter at hun fortalte at den var anonym.

Dersom hun fra starten av hadde nøyd seg med å si «Doremus fortsatte å spørre etter andre opplysninger som jeg antar at han ville bruke til å drive kildejakt», ville formodentlig reaksjonene blitt langt mer avdempede og nøyd seg med å påpeke at man var fullstendig uenig i hennes subjektive spekulasjoner om mine motiver.

Usanne beskyldninger om min aktivitet

Alle som er like lut lei som meg av disse stadige avsporingene fra det jeg egentlig skal drive med, må gjerne hoppe over hele denne saken. Men altså:

Dagens frustrasjon: Bortforklaringstyranniet

Fra regjeringen som allerede har gitt oss «Reservasjonsrett av hensyn til kvinnene», «Nekte å møte Dalai Lama av hensyn til menneskerettighetene», og «Strenge utvisningsregler av hensyn til asylbarn», kommer nå «Nekte å uttale seg til medier av hensyn til å informere velgerne best mulig«.

– Til Dagens Næringsliv sa du [samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen] at dette var en personalsak, som du ikke kunne kommentere. Gjennom helgen gir du NTB beskjed om at du ikke vil gi intervju om saken. Søndag kveld går du likevel ut på bloggen din og omtaler saken. Hvorfor?

– I lys av den brede interessen for saken i helgen anså jeg det som mest hensiktsmessig å dele min kommentar med alle medier samtidig, gjennom bloggen min.

Snik-nettavstemningisering av norsk offentlighet

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Tidligere denne uken ble det adskillig (og berettiget) oppstyr da Hege Storhaug bombastisk konkluderte med at målet om 10.000 Syria-flyktninger ville føre til at «Minst 8 000 IS-sympatisører hentes til Norge» (min uth.):

Jonas Gahr Støre og co ønsker seg 10 000 syrere til Norge. I tillegg kommer familiegjenforeninger, og da kan man fort doble antallet, viser dansk statistikk. Al-Jazeera avdekker at 81 prosent av araberne støtter Den islamske staten, som overhodet ikke står tilbake for nazismen, tvert om.  IS er ideologisk hakket verre enn nazistene i sin tid. Hvor ble det av fornuften? Hvor ble det av ansvarsfølelsen overfor Norges fremtid?

Men det som ikke nevnes med ett ord i artikkelen, er at dette tallet på 81% IS-støtte ikke stammer fra noen troverdig meningsmåling som AlJazeera har gjennomført, men fra en nettavstemning der alle som ville kunne gå inn og stemme for/mot IS (for å være nøyaktig: «Mener du IS’ utvikling og seiere har vært gunstig for regionen?«).

Det er statistisk barnelærdom at en måling som er gjort innenfor et skjevt utvalg (nesten uansett hvor stort utvalget er) risikerer å gi totalt feilaktige og ikke-representative resultater. Og når undersøkelsen finner sted på ett bestemt nettsted, risikerer man ikke bare vilkårlige skjevheter i utvalget, men også systemiske skjevheter fordi visse grupper er overrepresentert blant nettstedets lesere.

Dagens frustrasjon: Alle snakker om været

For eksempel Dagsrevyen på Kristi Himmelfartsdag, da sendingen viet 3 minutter til en reportasje om at folk ønsket seg godt 17. mai-vær og at det hadde i hvert fall vært fint vær i Sør-Norge tidligere samme dag(?), (etterfulgt av meteorolog i studio om de faktiske værutsiktene for 17. mai):

Denne artikkelen er mer interessant enn tittelen indikerer

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Klikktitler kommer i mange former og fasonger. En av de vanligste og mest parodierte formene er «Derfor»– og «Slik»-titlene («Derfor har brasilianerne vendt seg mot presidenten», «Slik får du lavere strømregning«). Noen ganger er dette helt greie titler (om enn litt sjablongpregede) – artikkelen gir interessant og relevant informasjon om temaet, som samtidig er såpass omfattende at den ikke kunne fremføres i noen meningsfylt komprimert form i overskriften.

Andre ganger er slike saker bare frustrerende for leseren fordi svaret viser seg å være totalt uinteressant og banalt, og ingen ville giddet å klikke seg inn hvis de visste hvor innholdsløs artikkelen var.

Ubevæpnet opposisjon

En revidert og utvidet versjon av dette innlegget er publisert på Dagbladet-bloggen.

.

Dette innlegget er et svar til/forlengelse av min Twitter-diskusjon med SVs Bård Vegar Solhjell, der jeg prøver å få svar på hvorfor han (og resten av partiet, og resten av opposisjonen) ikke har sørget for å få en Stortingsdebatt om politiets «midlertidige» (men stadig forlengede) bevæpning – f.eks. gjennom en interpellasjon, eller gjennom det flunkende nye konseptet initiativdebatt. Les fortrinnsvis hele tråden for å få hele konteksten for mitt innlegg.