HRS mener mye om avsagte dommer – uten å ta seg bryet med å faktisk lese dem

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Den siste tiden har Human Rights Service regelmessig valgt å skrive artikler om politietterforskninger og rettssaker (typisk sedelighets- eller voldssaker) der innvandrere eller asylsøkere er involvert.

Man kan diskutere om denne typen krimdekning fortjener så stort fokus fra en organisasjon som HRS – men om de nå mener at dette er et vesentlig og relevant tema for dem å dekke, så burde det i det minste være en åpenbar forutsetning at man gjør et minimum av innsats for å sette seg inn i sakens fakta. Om man ikke kontakter sakens aktører direkte, burde det i hvert fall være et grunnleggende premiss at man tar seg bryet med å lese selve dommen – noe som burde være trivielt å etterleve, all den tid det normalt ikke vil koste mer enn å f.eks. sende en epost-henvendelse til den aktuelle domstolen og be om få oversendt dommen.

Les videre

Reklamer

HRS presenterte 15 år gammel sak som dagsfersk

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Migranter truet med å drepe sine barn

meldte Hege Storhaug i en kort artikkel på Human Rights Service sine nettsider fredag kveld.

Artikkelen består i all hovedsak av direkte (uoversatte) sitater fra en Daily Mail-artikkel, der det fortelles om hvordan den italienske kystvakten avskar en båt med omlag tusen migranter (hovedsaklig irakiske kurdere) og hvordan flere av foreldrene ombord på båten (ifølge en ikke navngitt talsmann for kystvakten) truet med å slippe barna sine over bord inntil de fikk forsikringer om at de ville bli eskortert til land i Italia og ikke bortvist.

Storhaug skriver selv at «Ord mangler» i møte med en slik oppførsel, og nøyer seg med å tilføye noen få setninger i kjent retorisk stil («Invasjonen fortsetter«, «Kulturkollisjonen er total» etc.) En av de få faktaopplysninger som hun fremsetter for egen regning, er dette var noe som skjedde dagen i forveien: «1 000 ankom Italia i går.»

Grunnlaget for dette synes å være simpelthen at Daily Mail-artikkelen snakker om at dette skjedde «yesterday» – men denne artikkelen mangler enhver datering, slik at det ikke er mulig å se om saken faktisk er så dagsfersk som Storhaug legger til grunn.

Les videre

Storhaugs glemte kristne

Artikkelen er også publisert i Utrop.

I en artikkel på rights.no tirsdag kveld advarer Hege Storhaug mot utviklingen i Storbritannia der antall kristne minker mens «Islam fosser frem«.

Den korte artikkelen inneholder usedvanlig mange (angivelige) faktaopplysninger som presenterer uten noen lenker eller annen form for kildehenvisning. Noen av opplysningene er plausible (men kunne fortsatt med fordel vært kildebelagt), som når hun refererer andelen muslimer i storbyer som Birmingham og Manchester eller endringene i antall kirker og moskeer i London de siste årene. Andre, som at «Bradford og Leicester er halvparten av barna født av muslimer» er såpass oppsiktsvekkende at man klart burde hatt en lenke til dokumentasjonen.

Andre påstander igjen er såpass vage og spekulative at det er åpenbart behov for å kunne sjekke grunnlag og metodikk: I ingressen skriver hun at «I 2020 anslås det at det vil være flere praktiserende muslimer enn kristne i Storbritannia«, uten noen forklaring på hva som regnes som «praktiserende» i denne sammenhengen. Påstanden utdypes ikke (og nevnes ikke engang) i selve artikkelteksten, derimot kommer det en lignende påstand om at «Dagens demografiske utvikling tilsier at om en generasjon vil tre ganger flere muslimer frekventere moskeer enn kristne vil frekventere kirker» – igjen uten noen forklaring av grunnlag, metodikk, eller hvem som har trukket disse konklusjonene.

Så kommer én av få opplysninger med en kildehenvisning (i form av lenke til den britiske tabloidavisen Daily Express):

Les videre

Rett, galt og rettsstat

Se opp: skattepenger i arbeid!

skriver HRS-redaktør Nina Hjerpset-Østlie i sedvanlig syrlig-sarkastisk tonefall på onsdag morgen. Artikkelen tar for seg to eksempler på det NHØ beskriver som at «Europas velferdsstater finansierer med andre ord terror og groteske overgrep på sivilbefolkningen ute«, og spør retorisk om dette er «Fornuftig bruk av skattepenger?»

Det ene eksemplet handler om danske myndigheters arbeid med nye regler for å hindre trygdeutbetalinger til dansker som har reist til Syria for å kjempe for IS.

Det andre eksempelet hun trekker frem, baserer seg på et ferskt Daily Mail-oppslag om den britiske konvertitten Jamal Udeen al-Harith, som nylig døde i et selvmordsangrep ved Mosul, etter å ha kjempet for IS i tre år. I 2002 ble han arrestert av amerikanske styrker i Afghanistan og sendt til Guantanamo, der han satt i to år før han ble løslatt og sendt tilbake til Storbritannia – etter «aktiv lobbyvirksomhet [fra] Tony Blairs regjering», som NHØ beskriver det. (Blair på sin side har svart på Daily Mail-oppslaget med å uttale at nettopp Daily Mail hadde vært de fremste pådriverne for at disse fangede britene skulle løslates – og at når den var et faktum, hadde DM og de konservative kritisert hans regjering for å ha vært for sendrektige med å få det gjennomført.)

NHØ siterer videre Daily Mail på at al-Harith i 2010 ble tilkjent én million pund i erstatning fra britiske myndigheter, i et forlik etter at han og flere andre eks-Guantanamo-fanger saksøkte staten for medansvar for behandlingen de hadde blitt utsatt for under fangenskapet. Dette utlegger NHØ som at

Europeiske velferdsstater nøyer seg altså ikke med å eksportere terrorister – for ikke å nevne at vi står klare med et varmt ullteppe og en god kopp te når de returnerer – vi finansierer dem også.

og konkluderer at selv om IS er inne i en nedadgående spiral:

helt pengelense blir de neppe med det første; i hvert fall ikke så lenge europeiske politikere stadig synes villig til å betale litt for moroa.

Imidlertid presenterer verken Daily Mail eller Hjerpset-Østlie noen dokumentasjon for at al-Harith faktisk var involvert i terrorisme den gangen han ble fengslet på Guantanamo. Les videre

Én lenke, og en lenke til, og en tredje lenke – men ingen av dem støtter påstanden

I en artikkel hos Human Rights Service på tirsdag, går Hege Storhaug til angrep på det hun omtaler som norske mediers «emo-kjør» mot Trumps innreiseforbud. Storhaug forsvarer Trumps ordre som et uttrykk for folkets ønske om «kontroll over de nasjonale grensene» – men uten å gi noen konkrete eksempler på hva som angivelig er mangelfullt ved dagens regler på området.

Mot slutten av artikkelen anklager hun også mediene for «hykleri» ved å ikke ha ropt opp da Obama etter sigende innførte tilsvarende tiltak:

Her er en lenke, en lenke til, og en tredje lenke til, alle til en tidligere amerikansk presidents innreiseforbud for ulike nasjonale grupper. Ja, det handler om medienes helt, Obama. Hva fikk han til?

Storhaug kommenterer ikke noe konkret på innholdet i disse tre lenkene, og det er kanskje ikke så rart: Man behøver nemlig ikke gjøre mer enn å følge lenkene for å oppdage at ingen av dem handler om noe «innreiseforbud for ulike nasjonale grupper» fra Obamas periode.

Les videre

HRS og mainstream media

I sin Aftenposten-spalte forrige uke, gikk HRS-redaktør Nina Hjerpset-Østlie til angrep på de tradisjonelle mediene for «å ha brakt publikum feilaktige fremstillinger i årevis», noe som ifølge henne har vært den direkte årsaken til fremveksten av nisjemedier «som ble etablert for å bringe noen motforestillinger inn i en konsensuspreget offentlighet».
Les videre

Feiltolkning for enhver pris

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Frankrikes president: – Kvinner i SLØR er morgendagens Europa

proklamerte Hege Storhaug og HRS på onsdag (med versaler for å riktig understreke dramatikken i situasjonen).

Ingressen utdyper at

– Dagens tildekkede kvinner er morgendagens Europa. Sitat president Francois Hollande.  Sitatet er fra en ny bok som to journalister fra venstreorienterte Le Monde lanserer.

og spør retorisk:

Er det rart vi reagerer på den økte tildekningen av kvinner i Norge og Europa? Men: Resignerer Hollande?

Videre skriver Storhaug at:

Hollande skal ha pekt på den historiske frihetshelten Marianne da ordene falt. Marianne, som står for alle frihetsverdiene republikken er tuftet på. Ser vi et Frankrike, eller en Hollande, som gir opp? (…) Er Frankrike i ferd med å segne om? Har de ikke kapasitet til å verne verdsligheten lenger?

og teksten illustreres av et utsnitt av Eugene Delacroix’ berømte maleri av ‘Marianne’, ledsaget av spørsmålet «Marianne kommer i slørutgave?»

Les videre

Når de redelige argumentene ikke strekker til

Institutt for Journalistikk arrangerer i september et kurs med tittelen «Inn i moskeene», som skal gi journalister og redaktører en “grundig innføring i islam og moskélivet”.

At Hege Storhaug er sterkt misfornøyd med tilnærmingen (kun på bakgrunn av den sparsomme forhåndspresentasjonen), er vel ikke spesielt overraskende. Men i tillegg til å refse arrangørene (i velkjent stil) for å ikke ta inn over seg trusselen som (visse) muslimer utgjør mot norske verdier, tyr hun også til rene usannheter og klare uredeligheter i sin kritikk.

Les videre