Avsporing i alle retninger fra Angell Jensen

En kortere versjon av denne artikkelen er publisert på Mediedebatt.no.

Nordlys-kommentator Tone Angell Jensen følger opp sine tidligere angrep med en lengre bannbulle mot mitt «absurde, anonyme teater«, og innleder med å gjenta sine uriktige anklager om at jeg har drevet kildejakt på hennes anonyme kilde.

Hun siterer først at jeg i min opprinnelige henvendelse (på et tidspunkt da jeg umulig kunne ane at det dreide seg om opplysninger fra en anonym kilde) ba om å «få opplyst kilden for at det «opprinnelig forelå et forslag om at Lenvik kommune skulle finansiere disse religiøse våtdraktene»«.

Hun vedgår deretter at når hun opplyste om at det var snakk om en anonym kilde, så spurte jeg kun om andre spørsmål knyttet til hennes påstand, som hvem som hadde tenkt å fremme dette forslaget, og hvorvidt denne kilden var samme person som hadde fortalt Nordlys (feilaktig) at skolen hadde innført et nytt tiltak om å tillate ‘burkini’. På dette grunnlaget fastslår hun bombastisk at «Jeg har vært så mange år i denne bransjen at jeg skjønner når en kildejakt er i gang. Det var den nå.» – uten at hun fremfører annet enn sin egen lange erfaring som argument for denne heller konspiratoriske konklusjonen.

Hun nevner imidlertid ingenting om at hun nå har gjort en delvis retrett fra sine opprinnelige anklager på Facebook og i Medier24, der hun eksplisitt (og åpenbart uriktig) beskylder meg for å ha fortsatt å spørre etter kildens identitet også etter at hun fortalte at den var anonym.

Dersom hun fra starten av hadde nøyd seg med å si «Doremus fortsatte å spørre etter andre opplysninger som jeg antar at han ville bruke til å drive kildejakt», ville formodentlig reaksjonene blitt langt mer avdempede og nøyd seg med å påpeke at man var fullstendig uenig i hennes subjektive spekulasjoner om mine motiver.

Les videre

Twitteruke 28 oppsummert

Les videre

Burkini-hysteriet

Innimellom strømmen av dramatiske utenriksnyheter som har dominert siste ukens nyhetsbilde, har den hjemlige debatten brukt adskillig energi på å diskutere bruk av heldekkende badedrakt (som gjerne omtales som «burkini» ettersom den primært brukes av muslimske jenter/kvinner, men som altså snarere er snakk om en tettsittende kondomdress som dekker hele kroppen unntatt ansiktet, hender og føtter).

Det startet med Nordlys’ oppslag om at «Finnsnes barneskole fra høsten vil tillate elevene å bruke burkini under svømmeundervisningen ved skolen.» Reaksjonene fra indignerte og høyprofilerte Frp-politikere som Per-Willy Amundsen, Mazyar Keshvari, og Line Miriam Sandberg, lot selvsagt ikke vente på seg. (Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg var en enslig Frp-motstemme som mente at elevene fikk kle seg som de ville, så lenge de deltok fullt i svømmeopplæringen).

Saken ble også fulgt opp av  NRK, Aftenposten, NTB, og en hel rad andre medier. Et antall kommentatorer – deriblant Nordlys’ Tone Angell Jensen og lokalpolitiker Æsæl S. Manouchehri (H) fra Lillesand – sluttet seg også til Frps krasse kritikken av skolen og rektoren som hadde «bøyd av for press og krav» ved å «åpne opp for bruk av såkalt burkini«.

Først neste dag siterte NRK skolens rektor på at det aldeles ikke er slik at de «nå tillater» noe som helst. At elevene har adgang til å bruke burkini i svømmetimene har vært etablert og gjeldende praksis på alle skoler i kommunen, og det eneste de har gjort er å informere foreldrene på generelt grunnlag om disse reglene.

Samtidig uttalte utdanningsdirektøren ved Fylkesmannen i Troms til NRK at «opplæringsloven ikke gir adgang til å nekte bruk av burkini i skolen.» Og Kunnskapsdepartmentet bekrefter overfor undertegnede at de ikke har noen sentral oversikt over skolers praksis på dette området, og således ikke kan peke på en eneste skole som ikke tillater slikt badetøy.

Les videre

Twitteruke 27 oppsummert

Les videre

Om særordninger og sære beskrivelser

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert på mediedebatt.no.

I et blogginnlegg sist onsdag tar Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum for seg regjeringens planer om å avvikle de (velferds-)økonomiske særordningene for flyktninger, og trekker særlig frem endringene i pensjonsrettigheter:

Tankegangen bak særfordelene for flyktninger er at de nettopp har kommet til Norge – og ikke har hatt mulighet til å bygge seg opp økte ytelser i pensjon. Derfor har de blitt kompensert, og fått bedre ordninger enn enkelte norske minstepensjonister eller nordmenn som kommer tilbake til Norge etter mange år i utlandet utenfor folketrygden.

Han kritiserer også motstanden mot endringene for å være lite prinsipiell:

Dersom ytelsene er så lave at folk kommer i en fattigdomsfelle, så må det gjelde alle minstepensjonister og sosialhjelpmottakere – og da må man heve satsene generelt, ikke bare for flyktninger.

Fortsatt er det en stor gruppe minstepensjonister som var hjemmeværende husmødre uten lønnsinntekt – og følgelig uten mulighet til å opparbeide seg trygdepoeng.

Det er imidlertid vanskelig å skjønne nøyaktig hvilke norske pensjonister som Stavrum mener at kommer dårligere ut enn nyankomne flyktninger.

Les videre

Twitteruke 26 oppsummert

Alt om Doremusgate samlet helt nederst for å gjøre det lett å hoppe over.

Les videre

Forskningshviskeleken

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert på mediedebatt.no.

Vi tør ikke snakke offentlig om religion

ble Aftenpostens lesere fortalt for et par måneder tilbake. Utsagnet kommer som overskrift på en artikkel av medievitenskapsprofessor Knut Lundby, der han presenterer funn fra forskningsprosjektet CoMRel.

Påstanden gjentas også på nytt denne uken, i Aftenpostens artikkel om hvordan mange faller utenfor viktige offentlige debatter som foregår på bestemte Facebook-vegger (med utgangspunkt i Joachims Labergs lesverdige kronikk om temaet).

I kronikken beskriver Lundby resultatene fra deres undersøkelse av hvor, og hvor ofte, folk diskuterer nyheter om religiøs ekstremisme. Undersøkelsen viser at mens et stort flertall hadde diskutert temaet med venner og familie i.l.a. det siste året, var det kun et lite mindretall som hadde gort det samme i sosiale medier og andre nettfora. Det påpekes korrekt at man derfor bør være svært forsiktig med å bruke nettdebatten om dette temaet som mål på den generelle folkemeningen.

Det er imidlertid ingen spørsmål i undersøkelsen som spør folk om hvorfor de ikke diskuterer disse temaene oftere på nettet. Dette bekrefter også Lundby på epost til undertegnede, men mener samtidig at det er «tilstrekkelig grunnlag» for en slik «spissing av tittelen«.

Les videre