Å hjelpe dem her eller hjelpe dem der?

(For ordens skyld: Dette er et av de innleggene hvor jeg beveger meg utenfor fagfeltene jeg strengt tatt har greie på. Jeg tror poengene i innlegget skulle være såpass basale at fremstillingen min er korrekt – men leserne får gjøre sin egen vurdering av argumentene, og gjerne korrigere meg dersom det er momenter jeg har misforstått eller oversett.)

Etter at mange av oss egentlig trodde at debatten om hvor og hvordan man best skal hjelpe Syria-flyktingene var opp og avgjort i vår, har Frp satt diskusjonen på dagsordenen igjen nå i valgkampen. Et fryktinngytende antall regnestykker har blitt stilt opp, og det har blitt påpekt at mange av dem igjen er villedende fordi de sammenligner epler og pærer – for eksempel ved at man sammenligner livsløpsutgifter i Norge med årlige utgifter i nærområdene, eller sammenligner totalutgifter i Norge med delutgifter i nærområdene.

Hvilke konkrete poster som inngår i utregningen (rene etableringskostnader, offentlige ytelser inntil man kommer seg i arbeid, nødvendig utvidelse av offentlige tjenester og infrastruktur) varierer også fra regnestykke til regnestykke. I tillegg til de rene målbare utgiftene for stat og kommune, vil det å ta imot ekstra flyktninger også medføre økt press på andre begrensede ressurser som boliger, arbeidskraft for å levere tjenester, etc.

Men samtidig er det også en samfunnsøkonomisk fordel sett med norske øyne (som sjelden blir nevnt) ved innenlands utgifter: Alle pengene stat og kommune bruker innenlands går inn i den norske økonomien, med de fordeler det innebærer. Les videre

Reklamer

Forsinket apropos om nettavstemninger

(Denne oppdateringen skulle selvsagt ha kommet for en måned siden men jeg glemte å skrive den da den var dagsaktuell.)

I juni kritiserte jeg Nettavisens Gunnar Stavrum for hans ukritiske bruk av egen nettavstemning for å trekke konklusjoner om befolkningens holdning til forslaget om folkeavstemning om Syria-flyktninger. Les videre

Kommentar til Gunnar Stavrums tilsvar om nettavstemninger

I sitt tilsvar til min kritikk av hans bruk av nettavstemninger, uttaler Gunnar Stavrum at jeg kommer med «lite nytt» – hvilket jeg forsåvidt kan være helt enig med ham i, ettersom jeg gjentatte ganger fremhever at dette er velkjente svakheter, og at de fleste medier nettopp derfor holder seg for gode til å gjøre noe stort nummer ut av resultatene fra nettavstemninger. Les videre

Snik-nettavstemningisering av norsk offentlighet

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Tidligere denne uken ble det adskillig (og berettiget) oppstyr da Hege Storhaug bombastisk konkluderte med at målet om 10.000 Syria-flyktninger ville føre til at «Minst 8 000 IS-sympatisører hentes til Norge» (min uth.):

Jonas Gahr Støre og co ønsker seg 10 000 syrere til Norge. I tillegg kommer familiegjenforeninger, og da kan man fort doble antallet, viser dansk statistikk. Al-Jazeera avdekker at 81 prosent av araberne støtter Den islamske staten, som overhodet ikke står tilbake for nazismen, tvert om.  IS er ideologisk hakket verre enn nazistene i sin tid. Hvor ble det av fornuften? Hvor ble det av ansvarsfølelsen overfor Norges fremtid?

Men det som ikke nevnes med ett ord i artikkelen, er at dette tallet på 81% IS-støtte ikke stammer fra noen troverdig meningsmåling som AlJazeera har gjennomført, men fra en nettavstemning der alle som ville kunne gå inn og stemme for/mot IS (for å være nøyaktig: «Mener du IS’ utvikling og seiere har vært gunstig for regionen?«).

Det er statistisk barnelærdom at en måling som er gjort innenfor et skjevt utvalg (nesten uansett hvor stort utvalget er) risikerer å gi totalt feilaktige og ikke-representative resultater. Og når undersøkelsen finner sted på ett bestemt nettsted, risikerer man ikke bare vilkårlige skjevheter i utvalget, men også systemiske skjevheter fordi visse grupper er overrepresentert blant nettstedets lesere. Les videre

NRKs tall-trøbbel om mottak av flyktninger

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har skrevet til samtlige kommuner og bedt dem redegjøre for hvor mange ekstra Syria-flyktninger de kan ta imot. Onsdag utløp svarfristen, og Dagsrevyen rapporterte at det foreløpig var langt igjen til totalmålet, ettersom kommunene foreløpig bare har sagt ja til 1.670 plasser:

200komm

Les videre

Dagens dikt: «Aleppo eksisterer ikke lenger»

NRK refererer Syria Deeplys intervju med den italienske krigsreporteren Francesca Borri, som forteller om hvordan den syriske borgerkrigen har nærmest utslettet Aleppo, som før krigen var landets største by og en av verdens eldste byer, med en over 4000 år lang historie.

– Hvordan har landskapet i Aleppo endret seg? I hvilken grad har kulturarven og det sosiale nettet blitt ødelagt?

– Aleppo eksisterer ikke lenger. Den er blitt jevnet med jorden. I kilometer på kilometer går du bare på steinhauger. Det er ingen vits i å snakke om en kulturarv. Vi snakker om noe som ikke fysisk eksisterer lenger. Du går og går og det er ingenting i Aleppo.

Og dette diktet ble skrevet av den tyske geografiprofessoren Albrecht Haushofer vinteren 1944/45, mens han satt på dødscelle i Berlin og ventet på å bli henrettet for delaktighet i det mislykkede attentatforsøket mot Hitler, og derfra var vitne til ødeleggelsene i sitt eget land mot krigens slutt (først på tysk, André:Bjerkes gjendikting nederst) Les videre