Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.
Venstre og KrF har gjort helomvending i sitt standpunkt til om regjeringen skal kunne frata mistenkte terrorister statsborgerskapet uten å gå veien om domstolene, men baserer seg på en argumentasjon som i beste fall er høyst diskutabel.
Oppi alt rabalderet om Sylvi Listhaugs Facebook-post om Ap og «terroristers rettigheter», og hennes påfølgende avgang som justisminister i 2018, er det ikke så rart at den politiske saken som lå bak druknet litt i all støyen. Men opphavet til hele bruduljen var altså regjeringens lovforslag om å kunne frata nordmenn statsborgerskapet på grunn av deres tilknytning til terrorvirksomhet eller annen type kriminalitet som truer rikets sikkerhet og nasjonale interesser – enten som del av en straffedom for denne typen forbrytelser, eller som et administrativt vedtak, altså et vedtak i departementet også mot personer som ikke var dømt for noen ting. I tillegg var det en forutsetning at denne personen måtte ha dobbelt statsborgerskap, slik at han/hun ble sittende igjen med ett statsborgerskap etter å ha mistet sitt norske.
Et overveldende flertall på Stortinget støttet første del av forslaget, (tap av statsborgerskap ved straffedom) som dermed ble vedtatt og nå er gjeldende lov. Men en samlet opposisjon (inkludert KrF, og også daværende regjeringspartner Venstre) mente at det var å gå for langt å gi den til enhver tid sittende statsråd myndighet til å frata mistenkte terrorister sitt norske statsborgerskap uten noen domstolskontroll (annet enn i etterkant dersom personen selv klagde det inn for domstolene). Stortinget avviste derfor denne delen av forslaget, og ga i steden regjeringen beskjed om å komme tilbake til Stortinget med et nytt lovforslag som gjorde det klart at alle slike tap av statsborgerskap skulle avgjøres i domstolene, samt å utrede å opprette en hurtigdomstol som kunne hastebehandle denne type saker, i de tilfellene der det var tidskritisk å få tatt fra noen statsborgerskapet umiddelbart.
Det neste som skjedde, i juni 2020, var imidlertid at regjeringen hoppet fullstendig bukk over disse vedtakene fra Stortinget og i stedet la frem det samme lovforslaget på nytt – denne gang med tilslutning fra KrF og Venstre, slik at regjeringen kunne forvente å få flertall i Stortinget sammen med Frp. Til alt overmål er ansvarlig statsråd for forslaget nå kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, altså partileder for det samme partiet som for tre år siden var så prinsipielt imot forslaget at de tok dissens i egen regjering.
Langust og korsnebb 