Twitteruke 11 oppsummert

Les videre

Advertisements

Twitteruke 10 oppsummert

Les videre

HRS’ ordlistelapskaus

I en artikkel på Human Rights Services nettsider sist fredag tok HRS’ leder Rita Karlsen for seg NRKs «flerkulturelle ordliste«, som ble oppdatert og presentert i 2014. Ordlisten er ment å «samla omgrep som ein kan bruka og ha nytte av i det journalistiske arbeidet«, men Karlsen mener at «NRK svikter sitt oppdrag«. Svært mange av hennes konkrete innvendinger er imidlertid basert på logisk bristende argumentasjon eller rene feillesninger av ordlisten.

(For ordens skyld: Det er sikkert noen som vil rynke på nesen og mene det er unødvendig pirkete med en slik detaljert gjennomgang av denne typen artikkel. Men når HRS først mente at en ordliste fra 2014 fortjente en egen artikkel fra deres side (og gjentatte ganger har etterlyst at deres kritikere skal peke på konkrete feil og ikke bare komme med overordnet kritikk), så burde også denne gjennomgangen ha livets rett.)

Les videre

Twitteruke 9 oppsummert

Les videre

Journalister tar lett på statistikk

Artikkel er også publisert på Journalisten.no.

Unge tar lettere på trygdesvindel

meldte NAV på onsdag, med utgangspunkt i siste utgave av deres befolkningsundersøkelse om trygdemisbruk.

I Aftenpostens versjon av saken er overskriften blitt til «Mange unge tar lett på trygdesvindel«, som underbygges med at:

Kun tre av fire under 30 år mener Nav-svindel er meget alvorlig. I aldersgruppen over 45 år er andelen 92 prosent. (…) Undersøkelsen viser at ungdom er mindre negative til Nav-svindel enn eldre folk.

Og det er korrekt at antall unge som (ifølge undersøkelsen) rubriserer trygdesvindel som «meget alvorlig«, ligger 16 prosentpoeng lavere enn de eldste aldersgruppene og 12 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for hele befolkningen.

Men det som ikke nevnes med ett ord (verken i NAV-artikkelen eller hos Aftenposten), er at størstedelen av dette avviket skyldes at en større andel anser trygdesvindel som «ganske alvorlig«. Hvis vi slår sammen «meget alvorlig» og «ganske alvorlig«-gruppene, så er det 94% av de unge som mener at trygdesvindel er alvorlig (mot 97% i hele befolkningen). Med denne kategoriseringen sitter vi altså igjen med et sprik på bare tre prosentpoeng. (Dette spriket skyldes i sin helhet at det er flere unge som svarer «vet ikke» på spørsmålet – «litt alvorlig» og «ikke alvorlig«-gruppene er like forsvinnende små for unge som for alle andre aldersgrupper.).

Les videre

Du må ikke spare!

Artikkelen er også publisert på Manifest Tidsskrift.

Barnetrygden har igjen vært debattema denne uken etter at Høyres likestillingsutvalg foreslo å fjerne den helt og erstatte den med andre støtteordninger. Ett tallgrunnlag som stadig nevnes i denne diskusjonen er DNBs undersøkelse fra 2012, der barnefamilier ble spurt om (hvor ofte) de sparer barnetrygden.

Og denne målingen ble ganske riktig trukket frem også på mandag – Tina Bru sa på Politisk Kvarter at «halvparten av de som mottar barnetrygd setter pengene rett inn på konto«, mens Henrik Asheim konkretiserte påstanden ett hakk mer ved å uttale på Dagsnytt Atten at «halvparten av [barnetrygden] – 7,5 milliarder kroner – blir satt inn på høyrentekonto«. Dette siste ble korrigert over bordet av motdebattanten som påpekte at det var kun 23% av totalen som svarte at de alltid sparer barnetrygden, mens ytterligere 23% svarte at de gjør det av og til. (I et separat spørsmål svarte halvparten av de som sparer barnetrygden at de sparer hele beløpet, mens resten sa at de sparer deler av den eller at det varierer. Det er dermed litt uvisst nøyaktig hvor store totalsummer det er snakk om.) Men premisset om at de familiene som sparer hele barnetrygden, egentlig ikke har (tilstrekkelig) behov for dem, ble stående uimotsagt i debatten.

Les videre

Twitteruke 8 oppsummert

Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om kommersielle velferdsaktører?

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

9 av 10 nordmenn vil forby velferdsprofitt

proklamerte Vårt Lands førstesideoppslag på tirsdag. Ingressen i selve artikkelen utdyper at

Byrådet i Oslo har folket i ryggen når de vil kommunalisere 15 sykehjem som drives av private. Pris: 49,5 millioner kroner.

Artikkelen forteller at det rødgrønne byrådet i Oslo ikke kommer til å forlenge private kommersielle aktørers avtaler om drift av sykehjem etter hvert som de løper ut, og intervjuer representanter for et slikt sykehjem og deres eiere, som er motstandere av dette.

Men, forteller artikkelen oss:

Men politikerne har støtte blant folk flest, viser en ny undersøkelse fra venstresidens tenketank, Manifest. Her svarer 88 prosent av dem som har tatt stilling til spørsmålet om private [kommersielle] aktørers rolle innenfor sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern, at de ønsker å begrense selskapenes mulighet til å hente ut profitt – eller forby dette helt.

Folk vil kun slippe til ideelle aktører, ikke kommersielle, ved siden av det offentlige.

Det eneste spørsmålet fra undersøkelsen som refereres i artikkelen, er altså: «Hva er din holdning til kommersielle aktører innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern?», med et utvalg svaralternativer som spenner fra forbud mot privat profitt på disse områdene (21%) via diverse restriksjoner (alt overskudd må reinvesteres (25%), maksgrense for uttak (9%), høye kvalitetskrav må være oppfylt (23%)), til fri tilgang til å ta ut profitt (11%).

Selv om man anser at profittforbud og krav om reinvestering er to sider av samme sak (fordi begge deler sperrer for å ta midler ut av virksomheten), så er det altså 43% (48% hvis vi ser bort fra «vet ikke»-gruppen) som eksplisitt sier ja til profitt (med eller uten begrensninger). Da er det nokså uforståelig at forsiden kan få det til at «9 av 10 nordmenn vil forby velferdsprofitt«.

Les videre