Men hva var egentlig spørsmålet om kommersielle velferdsaktører?

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

9 av 10 nordmenn vil forby velferdsprofitt

proklamerte Vårt Lands førstesideoppslag på tirsdag. Ingressen i selve artikkelen utdyper at

Byrådet i Oslo har folket i ryggen når de vil kommunalisere 15 sykehjem som drives av private. Pris: 49,5 millioner kroner.

Artikkelen forteller at det rødgrønne byrådet i Oslo ikke kommer til å forlenge private kommersielle aktørers avtaler om drift av sykehjem etter hvert som de løper ut, og intervjuer representanter for et slikt sykehjem og deres eiere, som er motstandere av dette.

Men, forteller artikkelen oss:

Men politikerne har støtte blant folk flest, viser en ny undersøkelse fra venstresidens tenketank, Manifest. Her svarer 88 prosent av dem som har tatt stilling til spørsmålet om private [kommersielle] aktørers rolle innenfor sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern, at de ønsker å begrense selskapenes mulighet til å hente ut profitt – eller forby dette helt.

Folk vil kun slippe til ideelle aktører, ikke kommersielle, ved siden av det offentlige.

Det eneste spørsmålet fra undersøkelsen som refereres i artikkelen, er altså: «Hva er din holdning til kommersielle aktører innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern?», med et utvalg svaralternativer som spenner fra forbud mot privat profitt på disse områdene (21%) via diverse restriksjoner (alt overskudd må reinvesteres (25%), maksgrense for uttak (9%), høye kvalitetskrav må være oppfylt (23%)), til fri tilgang til å ta ut profitt (11%).

Selv om man anser at profittforbud og krav om reinvestering er to sider av samme sak (fordi begge deler sperrer for å ta midler ut av virksomheten), så er det altså 43% (48% hvis vi ser bort fra «vet ikke»-gruppen) som eksplisitt sier ja til profitt (med eller uten begrensninger). Da er det nokså uforståelig at forsiden kan få det til at «9 av 10 nordmenn vil forby velferdsprofitt«.

Les videre

Reklamer

Statistikkfeil-kinderegg

Kraftig nedtur for MDG

kunne Nettavisen melde fredag morgen. Artikkelen tar utgangspunkt i NTB-meldingen «Sp mest fram på partibarometer» om Sentios ferske partibarometer for DN, men vinkler seg mot at MDG har den største tilbakegangen på målingen (ned 1,4 prosentpoeng* til 4,5%) ved å bytte ut overskriften, skyte inn tre lenker til andre saker om MDG, og legge inn en nettavstemning nederst der leseren kan velge mellom tre forskjellige forklaringer (inklusive det heller upresise «Bilforbud i Oslo») på «Hva tror du er årsaken til at Miljøpartiet De Grønne faller mest?«.

mdgfaller

Les videre

Partibarometer-slurv

Dagens Næringsliv publiserte fredag sitt månedlige partibarometer utarbeidet av Sentio. Artikkelen som ledsager partibarometeret fokuserer på Sps fremgang på 1,8 prosentpoeng (og partileder Slagsvold Vedums tilhørende visjoner frem mot 2017), og oppsummerer (nesten) alle de andre endringene med «For de øvrige partiene er det kun snakk om mindre endringer«.

Men i grafikken som skal vise månedens oppslutning og differansen fra forrige måned, er det flere av differansene som avviker (riktignok marginalt) fra de faktiske verdiene. MDG går tilbake fra 5,9% i september til 4,5% i oktober (altså 1,4 prosentpoeng), men står oppført med bare 1,2 prosentpoengs tilbakegang. «Andre partier» går tilbake fra 1,9% til 1,0%, men står oppført med 0,7 prosentpoengs tilbakegang. Og Frp kryper hårfint tilbake fra 12,5% til 12,3%, men står oppført med ‘hele’ 0,7 prosentpoengs reduksjon.

Materielt sett er selvsagt alle disse feilene helt ubetydelige, ettersom differansene – og avvikene fra de faktiske verdiene – er milevidt innenfor alle feilmarginer, og ikke bør tillegges noen som helst vekt. Men det hindrer ikke at f.eks. NTB, i sin melding om partibarometeret, gjør et poeng ut av at Frp faller bortimot like mye som de 0,8 prosentpoengene som Høyre går frem.

(NTB-meldingen presterer forøvrig også å si at «Også for regjeringens støttepartier er partibarometeret stusslig lesning«, selv om de to støttepartiene samlet faktisk befinner seg på stedet hvil – Krf 0,7 prosentpoeng tilbake og Venstre nøyaktig like mye frem.)

Selv om noen få promillepoeng fra eller til selvsagt ikke burde ha noe å si for fornuftige analyser, så burde man likevel kunnet forvente at byråer og aviser har gode nok korrekturrutiner til at faktabokser ikke presenterer opptil flere uriktige tall – især når denne faktaboksen fungerer som en primærkilde som garantert kommer til å bli gjengitt og sitert i X antall andre medier.

(For ordens skyld, dersom noen måtte lure: Nei, jeg har ikke noen vane om å kontrollregne på partibarometre på jakt etter avvik – jeg snublet over dette ved en tilfeldighet.)