Men hva var egentlig spørsmålet om kommersielle velferdsaktører?

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

9 av 10 nordmenn vil forby velferdsprofitt

proklamerte Vårt Lands førstesideoppslag på tirsdag. Ingressen i selve artikkelen utdyper at

Byrådet i Oslo har folket i ryggen når de vil kommunalisere 15 sykehjem som drives av private. Pris: 49,5 millioner kroner.

Artikkelen forteller at det rødgrønne byrådet i Oslo ikke kommer til å forlenge private kommersielle aktørers avtaler om drift av sykehjem etter hvert som de løper ut, og intervjuer representanter for et slikt sykehjem og deres eiere, som er motstandere av dette.

Men, forteller artikkelen oss:

Men politikerne har støtte blant folk flest, viser en ny undersøkelse fra venstresidens tenketank, Manifest. Her svarer 88 prosent av dem som har tatt stilling til spørsmålet om private [kommersielle] aktørers rolle innenfor sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern, at de ønsker å begrense selskapenes mulighet til å hente ut profitt – eller forby dette helt.

Folk vil kun slippe til ideelle aktører, ikke kommersielle, ved siden av det offentlige.

Det eneste spørsmålet fra undersøkelsen som refereres i artikkelen, er altså: «Hva er din holdning til kommersielle aktører innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern?», med et utvalg svaralternativer som spenner fra forbud mot privat profitt på disse områdene (21%) via diverse restriksjoner (alt overskudd må reinvesteres (25%), maksgrense for uttak (9%), høye kvalitetskrav må være oppfylt (23%)), til fri tilgang til å ta ut profitt (11%).

Selv om man anser at profittforbud og krav om reinvestering er to sider av samme sak (fordi begge deler sperrer for å ta midler ut av virksomheten), så er det altså 43% (48% hvis vi ser bort fra «vet ikke»-gruppen) som eksplisitt sier ja til profitt (med eller uten begrensninger). Da er det nokså uforståelig at forsiden kan få det til at «9 av 10 nordmenn vil forby velferdsprofitt«.

Vårt Lands nyhetssjef innrømmer (også i en rettelse i onsdagens avis) at forsiden er «upresis» og «drar motstanden for langt», og at det korrekte skulle vært at «8 av 10 nordmenn vil forby eller begrense velferdsprofitt«. Forskjellen mellom «forbud» og «forbud eller begrensning» turde være betydelig – især når en vesentlig andel går inn for moderate og tilforlatelige begrensninger, som at man må innfri høye kvalitetskrav før man kan ta ut profitt. Hvordan hovedoverskriften på papiravisens forside ender opp med en så vesentlig og villedende feil, forblir uvisst.

Premissene som ble vekk

Det er heller ikke lett for leseren å skjønne hvordan man går fra dette resultatet (som er det eneste som nevnes eller gjengis i artikkelen) til å slå fast at «folk flest» støtter en rekommunalisering, når det siterte spørsmålet overhodet ikke berører denne problemstillingen (selv de som vil ha et 100% profittforbud kunne i teorien ønske å la kommersielle aktører drive videre så lenge de innordner seg dette).

Vårt Land opplyser at de her har bygget på et annet av undersøkelsens spørsmål (som var helt utelatt fra avisartikkelen). Etter min henvendelse, ble nettversjonen oppdatert på dette punktet, slik at det nå står:

Bare 22 prosent mener at det er et dårlig eller veldig dårlig forslag å droppe kommersielle aktører helt innenfor disse områdene [og at alle private aktører skal være ideelle, min tilføyelse].

Dette tallet og spørsmålet er korrekt gjengitt – men når VL kun gjengir andelen som syns forslaget er dårlig, er det lett å få et skjevt inntrykk av at de resterende 78% støtter forslaget. Realiteten (som Manifests Cathrine Sandnes legger uttrykkelig frem i sin tilhørende kronikk i samme avis) er at 45% synes at forslaget er veldig bra/ganske bra, mens 33% er usikre (svarer ‘verken-eller’ eller «vet ikke)». Det er altså en klar overvekt av folk som støtter å fjerne bruken av kommersielle velferdsaktører helt – men på langt nær så overveldende som VL gir inntrykk (både med sin opprinnelige «folk flest»-formulering og sin tilføyelse om 22% motstand).

Forøvrig:

Undersøkelsen har forøvrig også stilt spørsmål om hvordan man stiller seg til å innføre en regel om at overskudd skal reinvesteres i virksomheten – og fått meget stor oppslutning om dette, med 79% støtte og bare 7% motstand. Men sammenstilt med de andre spørsmålene (og det faktum at Sandnes ikke trekker frem dette resultatet) virker det relativt tydelig at dette ses på som en mindre entydig og mer diffus restriksjon enn et totalforbud mot privat profitt.

En begrensning ved undersøkelsen er forøvrig at man samler alle de ulike velferdstjenestene i en sekkepost, der respondentene ikke har noen mulighet til å differensiere mellom ulike felt (slik dagens regelverk gjør, med sitt forbud mot utbytte fra privatskoler). Dette gjør at det ikke er helt lett å vite hva man skal svare dersom man ønsker en slik differensiering, og kan være en mulig grunnene til at relativt mange velger ‘verken-eller’-svaret på spørsmålet om totalforbud mot kommersielle aktører, dersom de støtter dette på enkelt områder men ikke på andre.

Advertisements

One thought on “Men hva var egentlig spørsmålet om kommersielle velferdsaktører?

  1. Tilbaketråkk: Sjekkliste for statistikkartikler | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s