Men hva var egentlig spørsmålet om kommersielle velferdsaktører?

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

9 av 10 nordmenn vil forby velferdsprofitt

proklamerte Vårt Lands førstesideoppslag på tirsdag. Ingressen i selve artikkelen utdyper at

Byrådet i Oslo har folket i ryggen når de vil kommunalisere 15 sykehjem som drives av private. Pris: 49,5 millioner kroner.

Artikkelen forteller at det rødgrønne byrådet i Oslo ikke kommer til å forlenge private kommersielle aktørers avtaler om drift av sykehjem etter hvert som de løper ut, og intervjuer representanter for et slikt sykehjem og deres eiere, som er motstandere av dette.

Men, forteller artikkelen oss:

Men politikerne har støtte blant folk flest, viser en ny undersøkelse fra venstresidens tenketank, Manifest. Her svarer 88 prosent av dem som har tatt stilling til spørsmålet om private [kommersielle] aktørers rolle innenfor sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern, at de ønsker å begrense selskapenes mulighet til å hente ut profitt – eller forby dette helt.

Folk vil kun slippe til ideelle aktører, ikke kommersielle, ved siden av det offentlige.

Det eneste spørsmålet fra undersøkelsen som refereres i artikkelen, er altså: «Hva er din holdning til kommersielle aktører innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern?», med et utvalg svaralternativer som spenner fra forbud mot privat profitt på disse områdene (21%) via diverse restriksjoner (alt overskudd må reinvesteres (25%), maksgrense for uttak (9%), høye kvalitetskrav må være oppfylt (23%)), til fri tilgang til å ta ut profitt (11%).

Selv om man anser at profittforbud og krav om reinvestering er to sider av samme sak (fordi begge deler sperrer for å ta midler ut av virksomheten), så er det altså 43% (48% hvis vi ser bort fra «vet ikke»-gruppen) som eksplisitt sier ja til profitt (med eller uten begrensninger). Da er det nokså uforståelig at forsiden kan få det til at «9 av 10 nordmenn vil forby velferdsprofitt«.

Les videre

Borgerlig åpenhet

Et stadig tilbakevendende stridstema i norsk skolepolitikk er bruken av nasjonale prøver, og ikke minst i hvilken grad (og med hvilket detaljnivå) resultatene skal offentliggjøres. Senest på Politisk kvarter tirsdag 3.2. (i debatt med Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien) gjentok kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Høyres argumenter for å offentliggjøre slike resultater helt ned på skolenivå:

Tanken om at [disse resultatene] skal holdes hemmelige over tid – at de skal være tilgjengelige for politikere som sitter i det lokale utdanningsutvalget, men ikke for foreldre, og presse, og mediafolk rundt – det mener jeg er en fryktelig dårlig idé.

Og på spørsmål fra Tingelstad Wøien om «Hvis disse prøvene [avholdes til] elevenes beste, hvorfor skal du da ha det offentlig i media?«, svarte Røe Isaksen kort og godt:

Fordi vi skal ha åpenhet om skolens resultater.

Samtidig Les videre