Om særordninger og sære beskrivelser

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert på mediedebatt.no.

I et blogginnlegg sist onsdag tar Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum for seg regjeringens planer om å avvikle de (velferds-)økonomiske særordningene for flyktninger, og trekker særlig frem endringene i pensjonsrettigheter:

Tankegangen bak særfordelene for flyktninger er at de nettopp har kommet til Norge – og ikke har hatt mulighet til å bygge seg opp økte ytelser i pensjon. Derfor har de blitt kompensert, og fått bedre ordninger enn enkelte norske minstepensjonister eller nordmenn som kommer tilbake til Norge etter mange år i utlandet utenfor folketrygden.

Han kritiserer også motstanden mot endringene for å være lite prinsipiell:

Dersom ytelsene er så lave at folk kommer i en fattigdomsfelle, så må det gjelde alle minstepensjonister og sosialhjelpmottakere – og da må man heve satsene generelt, ikke bare for flyktninger.

Fortsatt er det en stor gruppe minstepensjonister som var hjemmeværende husmødre uten lønnsinntekt – og følgelig uten mulighet til å opparbeide seg trygdepoeng.

Det er imidlertid vanskelig å skjønne nøyaktig hvilke norske pensjonister som Stavrum mener at kommer dårligere ut enn nyankomne flyktninger.

Les videre

Reklamer

Men hva var egentlig spørsmålet om kommersielle velferdsaktører?

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

9 av 10 nordmenn vil forby velferdsprofitt

proklamerte Vårt Lands førstesideoppslag på tirsdag. Ingressen i selve artikkelen utdyper at

Byrådet i Oslo har folket i ryggen når de vil kommunalisere 15 sykehjem som drives av private. Pris: 49,5 millioner kroner.

Artikkelen forteller at det rødgrønne byrådet i Oslo ikke kommer til å forlenge private kommersielle aktørers avtaler om drift av sykehjem etter hvert som de løper ut, og intervjuer representanter for et slikt sykehjem og deres eiere, som er motstandere av dette.

Men, forteller artikkelen oss:

Men politikerne har støtte blant folk flest, viser en ny undersøkelse fra venstresidens tenketank, Manifest. Her svarer 88 prosent av dem som har tatt stilling til spørsmålet om private [kommersielle] aktørers rolle innenfor sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern, at de ønsker å begrense selskapenes mulighet til å hente ut profitt – eller forby dette helt.

Folk vil kun slippe til ideelle aktører, ikke kommersielle, ved siden av det offentlige.

Det eneste spørsmålet fra undersøkelsen som refereres i artikkelen, er altså: «Hva er din holdning til kommersielle aktører innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern?», med et utvalg svaralternativer som spenner fra forbud mot privat profitt på disse områdene (21%) via diverse restriksjoner (alt overskudd må reinvesteres (25%), maksgrense for uttak (9%), høye kvalitetskrav må være oppfylt (23%)), til fri tilgang til å ta ut profitt (11%).

Selv om man anser at profittforbud og krav om reinvestering er to sider av samme sak (fordi begge deler sperrer for å ta midler ut av virksomheten), så er det altså 43% (48% hvis vi ser bort fra «vet ikke»-gruppen) som eksplisitt sier ja til profitt (med eller uten begrensninger). Da er det nokså uforståelig at forsiden kan få det til at «9 av 10 nordmenn vil forby velferdsprofitt«.

Les videre

Svensk kan vara lite svårt

I sin dekning av det svenske valget brakte NRK mandag kveld en artikkel (basert på en sak fra svenske TT) om at påtroppende statsminister Löfven sier nei til å ta Vänsterpartiet (SVs søsterparti) med i regjeringen. Vänsterpartiet-leder Jonas Sjöstedt er skuffet, men ønsker fortsatt å samarbeide med Löfvens regjering om statsbudsjettet – dog på tydelige betingelser, forteller NRK:

– Parallelt med budsjettet må vi jobbe for gevinster for velferden. Får vi ikke gjennom det kommer vi ikke til å støtte budsjettet, sier Sjöstedt.

Ifølge NRK krever Sjöstedt altså at regjeringen skal jobbe for «gevinster for velferden» – noe som formodentlig skal forstås som ‘økte bevilgninger til velferden’ – men det er litt uklart hvorfor dette skal skje «parallelt med budsjettet», når man skulle tro at det var nettopp i et statsbudsjett at det var naturlig å vedta slike økte bevilgninger. Men hvis går til den svenske originalen, så finner vi at det Sjöstedt faktisk sa (min uth.) var at:

Parallellt med budgetarbetet ska det göras en uppgörelse om vinster i välfärden som vi är nöjda med. Får vi inte det så blir det ingen budgetuppgörelse.

Og «vinster i välfärden» betyr ikke «gevinster for velferden», men «utbytte innenfor velferdssektoren» – og Vänsterpartiets aller fremste kampsak i denne valgkampen har vært å fjerne denne muligheten, ved å innføre utbytteforbud for alle private selskaper som tilbyr velferdstjenester.  Man skal ikke lenger enn til aller første treffet på Google-søket «sjöstedt budget vinster i välfärden» før man finner en annen, to uker gammel, TT-artikkel der Sjöstedts standpunkt kommer uttrykkelig fram (min uth.):

Vi kan förhandla om en budget, sade Sjöstedt.

– Vinster i välfärden är vår viktigaste fråga och det kommer självklart upp i en sådan förhandling. Vi kommer att göra allt vi kan för att få bort dem.

Men på denne siden av Kjølen er denne kampsaken altså blitt til et bastant krav om at Vänsterpartiet forlanger å få gjennom «gevinster for velferden». (Og, ja, de mener selvsagt at et slikt utbytte vil medføre en ‘gevinst’ for velferden generelt, men jeg tror neppe det var noen slik forståelse som lå til grunn for NRKs formulering.)