Dagens sitat: Lokalisering av sjakkturneringer

Magnus Carlsen stritter imot å spille VM-kamp mot Vishy Anand i Sochi.

Misliker den politiske situasjonen

Det er flere grunner til at Team Carlsen ikke vil spille i Sotsji i november, blant annet den politiske situasjonen i Russland.

Carlsens manager mener det vil være lite gunstig å spille VM-kamp i Putins bakgård mens landet er i en internasjonal konflikt, ikke minst med tanke på at Carlsen prøver å bygge et merkenavn i USA.

Tydeligvis har verken Carlsen eller noen teamet hans klart å få med seg budskapet fra «One Night In Bangkok» (fra musikalen Chess):

Don’t you know that when you
Play at this level, there’s no ordinary venue

It’s Iceland
Or the Philippines
Or Hastings
…Or this place

Advertisements

Dagens tautologi fra Oslo bystyre

Bystyrerepresentant Ivar Johansen stiller et oppfølgingsspørsmål om sosialtjenestens behandling av søknader om nødhjelp:

Hvordan mener byråden sosialtjenesten skal innrette seg for at den skal være i tråd med gjeldende lov, forskrifter og retningslinjer hva gjelder rett til å fremme og få vurdert søknad om nødhjelp?
Og helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide svarer:

 

Sosialtjenesten skal følge gjeldende lov, forskrifter og retningslinjer. Her inngår bestemmelser
som regulerer tildeling av tjenester, krav til forsvarlighet, individuell vurdering, brukermedvirkning og saksbehandling.

 

Byråden er altså krystallklar på at den beste måten å sikre at sosialtjenesten følger gjeldende lov, forskrifter og retningslinjer, er ved at sosialtjenesten følger gjeldende lov, forskrifter og retningslinjer.
Vel, ingen skal beskylde ham for å tråkke utenfor sitt mandat i sin detaljstyring av forvaltningen.

Hjemmehjelpskutt av hensyn til de eldre

Aftenposten meldte på mandag at en rekke bydeler i Oslo kutter i bistanden som hjemmeboende, men hjelpetrengende, eldre får til å handle mat i butikken.

Fra nå av må matvarene bestilles via telefon eller internett, om nødvendig med veiledning fra hjemmehjelpen. Hansen må selv betale for å få varene tilkjørt og levert på døren.

(…)

Før omleggingen hadde 90 brukere vedtak om fast handling utført av hjemmetjenesten. 27 brukere er funnet «syke nok» til fortsatt bistand. Resten bestiller selv, eller har funnet andre løsninger.

Les videre

Utilregnelig rettskommentering?

Avisredaktører blir som regel veldig glade når to separate, men relaterte nyhetssaker dukker opp på bordet deres samtidig. Dette gir nemlig kommentatorer en mulighet til å ikke bare referere hendelser, men også knytte tråder sammen og analysere sammenhenger. Men hvis sakene bare har en helt overfladisk kobling, og i realiteten dreier seg om to helt forskjellige problemstillinger, så kan forsøket på å knytte sammen tråder ende opp som et kaotisk sammenfiltret garnnøste. Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om terrorfrykt?

I dag en litt mer flisespikkende episode i føljetongen «Media klarer ikke gjengi folks svar på meningsmålinger korrekt».

På tirsdag dekket NRK Politidirektoratets meningsmåling om folks reaksjoner på politiets varsel om terrorfare i juli. I tillegg til å rapportere at et stort flertall (85%) mente at det var riktig av politiet å gå ut offentlig med informasjon om terrortrusselen, skriver NRK også:

Det går også fram av undersøkinga at mange er meir redde for terror enn tidlegare, og at uroa er størst blant dei unge.

Les videre

Twitter-svar til @BjoernStaerk om Document.no

Vel, jeg vil nå si at denne parallellen peker på ett av problemene med å forholde seg til Document: At det er alt annet enn åpenbart (i hvert fall for undertegnede) hva det egentlig er. Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om kronprinsbarna?

En stadig gjenganger når media skal rapportere om meningsmålinger og undersøkelser, er at journalistene ikke evner eller gidder å være presise med hva deltagerne i undersøkelsen faktisk ble spurt om. Ofte ser vi at den fremstillingen som gis i overskriften, om at «Flertallet av de spurte mener at ___», slett ikke stemmer med det spørsmålet som de faktisk svarte på. Les videre

Gjenbruk av OL-argumenter

Et sentralt argument fra tilhengerne av OL i Oslo i 2022 har vært at man skal bestrebe seg på å ha mest mulig gjenbruk av idrettsanlegg og andre utbygginger ifm. lekene.

Høyres stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve tar dette gjenbruksfokuset ett steg videre når hun i helgens Sunnmørsposten har på trykk en Ja til OL-kronikk der over halvparten av innholdet er plagiat ordrett avskrift av en tidligere kronikk fra tre av hennes partikolleger (Linda Hofstad Helleland, Øyvind Halleraker og Kristin Vinje), som sto på trykk i VG i juni i år. Rekkefølgen på avsnittene er stokket om, og det som Helleland/Halleraker/Vinje skrev om Frps OL-nei er erstattet med referanser til den lokale sunnmørske debatten og de siste ukenes økte fokus på IOCs mangler og feil, men store deler av teksten er helt identisk. Les videre

Flertallet av nyhetssaker inneholder statistikk-feil

NRK dekket på fredag Nordlys’ nyeste meningsmåling om OL-spørsmålet, som viste et solid Nei-flertall på 57,6% (mot 32% Ja). NRK-artikkelen ender opp med å handle minst like mye om Oslo 2002s måling fra juni, der de gledet seg over at nei-siden hadde falt til under 50% (49,7% nei, mot 35,5% ja og 14,8% usikre). NRK har sett på tallene brutt ned på fylke, og slår fast at: Les videre

Et OL-spørsmål til byrådslederen

I fredagens Aftenposten tar Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland til motmæle mot OL-motstanderne og forsikrer (i likhet med NIF og søkerkomiteen) at Oslo ikke risikerer å bli påført ekstra utgifter etter at den endelige søknaden er sendt:

– Men hvis IOC bestemmer at det skal bli nye idretter til vinter-OL i 2022, hva da? Det vil jo fordyre?

– Vi kan ikke bli pålagt noe som helst av forpliktelser etter at kontrakten om å være vertskapssby er undertegnet. Da må det i så fall forhandlinger til, og det gjelder hvis begge parter ønsker å endre noe.

Samtidig har jurist Stig Eidissen (og for så vidt også undertegnede) påpekt, med direkte henvisninger til og sitater fra IOCs dokumenter, at dette slett ikke synes å være tilfelle – at Oslo riktignok kan kreve forhandlinger, men at hvis disse forhandlingene ikke fører til enighet, så må arrangørbyen bekoste endringene (med mindre de skulle få medhold i en klage til sportens voldgiftsdomstol i Lausanne). Les videre