Idrettsforbundet «forbeholder seg» en fiktiv rett?

Jurist Stig Eidissens avsløringer av hva som egentlig ble avtalt mellom norske myndigheter og IOC ifm. søkeprosessen for OL 2022, har skapt adskillig blest de siste dagene. Jeg kommenterte i forrige blogginnlegg hvordan kulturministeren insisterer på at de har hatt en «tydelig dialog» med IOC om behovet for å få ned kostnadene  – uten å nevne at vertskapsby-kontrakten slår entydig fast at dersom partene ikke blir enige gjennom ‘dialog’, så skal en eventuell tvist (f.eks. om nye krav fra IOCs side) løses ved en juridisk bindende voldgiftsbeslutning.

I onsdagens VG går Norges Idrettsforbund og Oslo søkerkomité (representert ved henholdsvis generalsekretær Inge Andersen og adm. dir. Eli Grimsby) hakket lengre i å påstå at Norge vil beholde styringen med OL-prosessen. De siterer hele passasjen fra kontrakten om at ‘enighet skal forsøkes [min uth. – aldeles ikke Andersens og Grimsbys, dersom noen skulle tro det] løst på en gjensidig tilfredsstillende måte gjennom forhandlinger’ – men utelater den umiddelbart påfølgende setningen om at en fortsatt uenighet skal avgjøres ved voldgift.

Og i aller siste avsnitt av sitt innlegg slår Andersen og Grimsby kategorisk og bombastisk fast at:

Vi har ikke fått noen signaler – snarere tvert imot – på at vi må forberede oss på at det vil komme fordyrende krav fra IOC. Skulle så skje, ja så skal det forhandles. Og vi vil forbeholde oss retten til å si nei.

Dette presterer altså lederne for Norges OL-søknad å fremføre selv om det står uttrykkelig, i kontrakten som de håper å kunne underskrive, at dersom de ‘sier nei’ men IOC står på sitt, så må saken i tilfelle løses ved bindende voldgiftsforhandlinger:

The IOC shall then negotiate with the concerned party in an effort to address such alleged material adverse effects in a mutually satisfactory manner. If the IOC and such concerned party are unable to reach a mutually agreeable resolution, the concerned party shall have the right to submit the matter to binding arbitration pursuant to Section 87 below.

Vertskapsby-kontrakten som Oslo forholder seg til er pr. nå ikke offentlig (sitatet over er bare tilgjengelig gjennom et utdrag som fremkommer i IOCs korrespondanse med Oslo), så vi vanlige dødelige kan ikke vite sikkert hva som egentlig står i denne Section 87 om hvordan slike prosesser skal håndteres. Men hvis vi tar utgangspunkt i (det som formodentlig er) den tilsvarende bestemmelsen i kontrakten for Rio 2016, så står det der (mine uth.) at:

This contract is governed by Swiss Law. Any dispute concerning its validity, interpretation or performance shal be determined conclusively by arbitration (…) and be decided by the Court of Arbitration Sport in accordance with the Code of Sports- Related Arbitration of the said Court. (…) If, for any reason, the Court of Arbitration for Sport denies its competence, the dispute shall then be determined conclusively by the ordinary courts in Lausanne, Switzerland. The City, the NOC and the OCOG hereby expressly waive the application of any legal provision under which they may claim immunity against any lawsuit, arbitration or other legal action (i) initiated by the IOC, (ii) initiated by a third party against the IOC, particularly as per Section 9 above, or (iii) initiated in relation to the commitments undertaken by the Government and its regional and local authorities as reflected in Section 5 above. Such waiver shall apply not only to the jurisdiction but also to the recognition and enforcement of any judgment, decision or arbitral award.

(Oppsummert: Alle uenigheter skal avgjøres av sportens voldgiftsdomstol (CAS) i Lausanne (eventuelt i det sveitsiske rettsvesenet), og arrangørbyen og arrangementskomiteen må uttrykkelig frasi seg enhver rett til å påberope seg rettslig immunitet mot søksmål eller voldgiftsforhandlinger.

Det er også verdt å nevne at Rio-kontrakten slår uttrykkelig fast (artikkel 33 d) at søkerbyens arrangementskomité forplikter seg til å bære alle kostnader knyttet til eventuelle endringer i programmet for lekene:

The OCOG shall bear all costs related thereto, including the addition and/or deletion of sports and disciplines in the Olympic programme for the Games.

Hvis det er de samme kontraktsforpliktelsene som ligger til grunn for Oslo-lekene, så virker det tindrende klart at OL-ledelsens løfte om å «forbeholde [seg] retten til å si nei» er tilnærmet verdiløst, når søkerbyen må eksplisitt gi fra seg enhver rett til juridisk immunitet, mens IOC ikke forplikter seg til annet enn å ‘forsøke å løse uenighet gjennom dialog’. Det er også verdt å ta med at den uavhengige kvalitetssikringen av Oslos søknad skriver (kapittel 3.3, mine uth. og anm.) at:

Også den lange rekken av garantier som må stilles til IOC i de to fasene av søknaden om å bli vertsby, viser tydelig at risikoen plasseres hos OCOG [arrangørbyens olympiske komité]. Det er liten tvil om at eventuelle endringer og uforutsette kostnader formelt sett må bekostes av OCOG. Det er mulig det i en slik situasjon vil være rom for forhandlinger mellom IOC og OCOG, men dette kan ikke legges til grunn i kvalitetssikringen.

Nå må denne vurderingen av ansvaret tas med et visst forbehold, ettersom vi i offentligheten – som tidligere nevnt – ikke har tilgang til alle dokumentene og kontraktene. Det vi imidlertid vet sikkert, ut fra IOCs brev til Oslo, er at:

  1. IOC forbeholder seg retten til å gjøre endringer i alle regler og manualer for lekene.
  2. I utgangspunktet skal arrangørbyen implementere alle slike endringer.
  3. Dersom arrangørbyen varsler at slike endringer vil være fordyrende, så skal IOC forsøke å komme til enighet med byen gjennom forhandlinger.
  4. Hvis forhandlingene ikke fører frem, så må saken løses ved voldgift.

Det er i hvert fall ingenting i dette rammeverket som på noen som helst måte tilsier at IOC har innvilget Oslo noen vetorett mot fordyrende endringer – heller tvert i mot. Dersom Andersen og Grimsby mener at de faktisk har fått en slik rett, så burde det være en absolutt og selvfølgelig forutsetning at de offentliggjør hvor denne retten er entydig, formelt og forpliktende nedfelt. I en sak som dreier seg om så store summer, burde det åpenbart at det ikke er tilstrekkelig med vage offentlige utsagn om at «vi forbeholder oss retten til å si nei». Jeg kan jo selv ‘forbeholde meg retten’ til å erklære meg som ‘sovereign citizen’ og nekte å betale en krone i skatt til den norske stat – men det kommer selvsagt ikke til å hindre staten og namsmannen til å inndra sine krav, uansett hvor høyt jeg skriker mitt ‘NEI!’ Og tilsvarende er det stor forskjell på å ‘forbeholde seg retten til å si nei’ og å ‘forbeholde seg retten til å ta saken inn for domstolene i et (trolig fånyttes) forsøk på stoppe den’.

Når OL-pådriverne også tidligere har vist seg å ha en høyst omtrentlig omgang med fakta og løfter, så holder det ikke med en kronikk hist og et intervju pist om et så viktig og omstridt faktaspørsmål. Vi bør kunne forvente at de legger frem konkret og eksplisitt dokumentasjon – eventuelt at de innrømmer at vi faktisk ikke vil ha noen slik vetorett mot endringer, og at vi bare må basere oss på tillit til IOCs gode intensjoner og velvilje. Så får politikere og offentligheten legge også dette faktum i vektskålen når man skal veie for og i mot å innvilge en (formelt sett ubegrenset) statsgaranti. Det er i hvert fall ikke holdbart at OL-ledelsen forsøker å føre en debatt ut fra selektiv sitering og vage og udokumenterte løfter.

 

Takk til Stig Eidissen for veiledning ifm. dette blogginnlegget. Alle påstander og eventuelle feil står for undertegnedes egen regning.

 

Les også: OL i dårlige argumenter 

 

Advertisements

2 thoughts on “Idrettsforbundet «forbeholder seg» en fiktiv rett?

  1. Tilbaketråkk: Et OL-spørsmål til byrådslederen | Langust og korsnebb

  2. Tilbaketråkk: Flertallet av nyhetssaker inneholder statistikk-feil | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s