Misvisende og mangelfullt om tvungent psykisk helsevern

Artikkelen er også publisert i Dagbladet.

De siste årene har det vært adskillig oppmerksomhet omkring kriminelle gjengangere som ikke kunne dømmes til fengsel fordi de er psykotiske og dermed utilregnelige, men heller ikke kunne dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH) til tross for gjentatte forbrytelser, fordi de ikke utgjorde den tilstrekkelige fare for «andres liv, helse eller frihet» som loven krevde i slike tilfeller.

Som jeg tidligere har vært inne på, har mye av mediedekningen omkring dette temaet vært mangelfull fordi den ikke har forklart skillet mellom dom til TPH (som ilegges av domstolene dersom en utilregnelig person har begått tilstrekkelig alvorlige straffbare handlinger) og tvangsinnleggelse etter psykisk helsevernloven (som vedtas av sykehuslege, og der terskelen er vesentlig lavere – inklusive å kunne brukes mot folk som verken er farlige eller kriminelle).

Dette medfører at når man omtaler konkrete enkeltpersoner som har ‘sluppet unna’ straff/innleggelse fordi de er utilregnelige, gis det sjelden noen forklaringhvorfor de ikke har blitt administrativt tvangsinnlagt isteden.

Les videre

Twitter-svar om psykisk helse-kronikk på Minerva

Kort kommentar om de mange Twitter-diskusjonene om denne Minerva-teksten om åpenhet og psykisk helse – spesifikt til denne tråden:

Les videre

Tvangsdebatt på gale premisser

Bent Høie varsler at regjeringen vil foreslå nye tiltak for å redusere bruken av tvang i psykiatrien. Aftenposten hadde på tirsdag bred dekning av saken, med både en kronikk fra Høie og en lengre nyhetsartikkel der man gikk gjennom forslagene og innhentet kommentarer fra både bruker- og profesjonsorganisasjoner.

Artikkelen ledsages også av to faktabokser om «Typer tvang» og «Dette sier loven [i dag]». Førstnevnte er rimelig dekkende (selv om den utelater visse tiltak, som kroppsvisitasjon/romransakelse), men faktaboksen som skal forklare dagens lovverk bommer fullstendig  når den (etter å ha slått fatt at hovedregelen er at pasienter skal samtykke til behandling) hevder at:

«Tvang kan brukes når pasienten mangler selvinnsikt i egen sykdomsbilde, og tilstanden betegnes som livstruende.«

en beskrivelse som er feil på alle måter.

Les videre

Media villeder fortsatt om «tvungent psykisk helsevern»

Dette er en reprise av et fire måneder gammelt blogginnlegg. Behovet for redigeringer og oppdateringer til dagens mediabilde var dessverre helt minimale.

En stadig gjenganger i medias dekning av reglene for alvorlig psykisk syke kriminelle (som gjentar seg i denne ukens oppslag om rettsprosessen etter «Halloween-drapet») er at man snakker om de strenge kriteriene for at noen kan «dømmes til tvungent psykisk helsevern» – men totalt unnlater å forklare for leseren at å «dømmes til tvungent psykisk helsevern» slett ikke er det samme som å «være underlagt tvungent psykisk helsevern» (to begreper som enhver person uten detaljkunnskap selvsagt vil ta for gitt at er fullstendig synonyme).

«Tvungent psykisk helsevern» (TPH) er det juridiske fellesbegrepet for alle former for tvangstiltak mot psykiatriske pasienter. Dette kan innebære døgnopphold i institusjon (med eller uten mulighet til permisjon), men kan også inkludere pasienter som bor hjemme hos seg selv, men som er nødt til å møte til regelmessige tidspunkter på sykehus/DPS, og/eller som er nødt til å ta de medisiner som legen har foreskrevet. TPH kan besluttes på to måter – enten av domstolene, gjennom straffelovens § 39, eller av helsevesenet gjennom psykisk helsevernlovens § 3-3. Les videre

Dagens sitat: Helsepolitisk ansvar

2.9.2013: Statsministerkandidat Erna Solberg og helseministerkandidat helsepolitisk talsmann Bent Høie tar til orde for en sykehusreform der stortingspolitikerne skal ta tilbake kontrollen ifra de regionale helseforetakene:

– I dag vet ikke aksjonistene hvor de skal vende seg, nå kan de dra til Oslo og gå i fakkeltog til Stortinget. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de ikke i dag, den makten ligger til de regionale helseforetakene.

Erna Solberg legger til at den helseplanen de skal lage vil definere oppgavene til hvert enkelt sykehus, også lokalt, ut fra et nasjonalt hensyn.

(…)

Vi mener politikerne nå må ta helsepolitikken tilbake, og overlate valgene til de det gjelder, altså pasientene.

Les videre

Lenkesamling uke 48

Feiden i Bjerkreim kommune – der ordfører og rådmann ønsket å kaste kontrollutvalgets leder, etter at han hadde informert foreldre om at kommunen hadde underslått informasjon om at Fylkesmannen hadde refset kommunen i mobbesaker som angikk disse samme foreldrene, er nå så noenlunde avsluttet. Etter at juridisk ekspertise hadde slått klart fast at det ikke er ulovlig eller brudd på taushetsplikten å formidle opplysninger fra lukket møte videre til de personene som opplysningene direkte gjelder, besluttet kommunestyrets flertall at utvalget skulle bli sittende. Men rådmannen mener fortsatt at ‘denne praksisen’ (altså at enkeltpersoner kan informeres om at det er blitt gitt villedende informasjon om deres sak i lukket møte) er problematisk og vil gjøre «administrasjonen og alle usikre på hvordan vi skal forholde oss«.

Klassekampen forteller den absurde historien om nestledere i Lørenskog kunstforening som advarer om at de nå «kan føle [seg] presset (…) til å tenke [seg] om to ganger» før de promoterer fremmedkulturelle kunstnere, etter at én – 1 – norsk-irakisk kunster ble sur på dem fordi de omtalte henne som «pakistansk».
Familiene til 22. juli-overlevende i Karasjok krever en ekstern granskning av hvordan kommunen har brukt de statlige midlene som var øremerket til oppfølging av ofrene. Ordføreren reagerer ikke bare med sedvanlig «nå-må-vi-fokusere-på-å-se-framover-og-ikke-henge-fast-ifortiden-og-lete-etter-syndebukker»-svada, men også med en utrolig taktløshet om mangel på anstendig argumentasjon.
Planene om å legge ned spesialavdelingen for behandling av alvorlige angst- og tvangslidelser på St. Olavs Hospital i Trondheim har omsider begynt å få litt bredere medieoppmerksomhet og motstand, med skarpt kritiske artikler både i Dagens Medisin,(med nye eksempler på hvordan helseforetakene ustraffet velger å omgå de klare føringene som er blitt sagt fra helsedepartementet) på Dagbladets debattsider, og lederartikkel i VG.
Minervas Christina Apuzzo plukker fra hverandre nok et eksempel på medias mangel på kritisk holdning til statistikk «som viser at _____» (i dette tilfellet at nordmenns engelskkunnskaper angivelig har falt til et bekymringsverdig lavt nivå).
Med støtte fra de etterlatte, (og etter at straffesaken mot politiet er blitt henlagt) går NRK rettens vei for å få utlevert overvåkningsvideoen som viser hva som skjedde da en psykotisk, men ufarlig, 35-åring døde av kvelning etter å ha blitt holdt tilbake på legevakten.

Helseministerens bekymring for skremselspasientjournalistikk

Helseminister Bent Høie har hatt det relativt stritt i år. Ikke bare måtte han kjempe en stadig kamp for å forsvare helsedepartementets forslag om reservasjonsrettmulighet, der han tviholdt på at hans aldeles ikke hadde skiftet mening ifra før valget. Høie uttrykte en stigende oppgitthet over at motstanderne misforsto og fordreide hans forslag, og fastholdt hardnakket at dette forslag ville være en ubetinget forbedring for alle parter (både leger og abortsøkende kvinner) – helt frem til Høie og KrF lanserte et nytt og (etter statsrådens mening) enda bedre forslag for å løse floken.

Men samtidig med at denne saken omsider var i ferd med å løse seg (kanskje), så blusset det opp en helt annen strid, i form av krass kritikk av forslaget til ny pasientjournallov. Både fagfolk, akademikere, brukerorganisasjoner og politikere advarte om at innføringen av felles elektronisk journal for alle landets helseinstitusjoner ville «utgjøre en betydelig fare for sikkerheten til opplysningene for hver enkelt pasient» (Helsetilsynet), ved at helsepersonell gis en altfor vid tilgang til pasienters sensitive helseopplysninger, og at pasientens muligheter til å reservere seg mot dette er altfor begrensede. I juni følte helseministeren behov for å komme med en aldri så liten utblåsing i en kronikk på NEK Ytring. Han innledet med å si seg enig i at hans kritikere selvsagt hadde ytringsfrihet til å fremføre sine synspunkter, men formante dem samtidig om å vise ytringsansvar og ikke skape frykt og bekymring blant pasienter og i befolkningen for øvrig. Les videre

Lenkesamling uke 45

En reform uten innhold (kronikk, BT): Seniorforsker Simon Neby savner konkret strategi og innretning på regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og spør om den bare utgjør en instruks til forvaltningen om å kutte administrasjonskostnader, uten å gi dem noen føringer eller verktøy for hvordan de skal gjennomføre dette (et tema som jeg også selv har penset innom tidligere).

Bjørn Stærk skriver om innbitt håp kontra naiv optimisme i sitt referat fra Oslo Freedom Forum (Aftenposten).

Blogger Ken White leverer 10 saklige og kritiske (til begge sider) innspill om #GamerGate (mange av dem med høy overføringsverdi til andre situasjoner og debatter).

Jeg fant så mange gode blogginnlegg om det håpløst forfeilede (og nå heldigvis suspenderte) app-prosjektet Samaritans Radar at jeg måtte lage en egen samleside for dem.

Svenske brukere og pårørende i psykisk helsevern har crowdsourcet en liste på 158 gode råd til psykiatrien.

Og i anledning 25-års-jubileet for Berlinmurens fall: Sangen «Mein Berlin» av Reinhard Mey, og bilder fra grenseovergangene kvelden 9. november 1989 (legg merke til offiseren med briller og håndholdt megafon som kommer kjørende i sin knøttlille hvite Trabant(?) og fånyttes forsøker å dirigere folkemengden)

Lenkesamling uke 44

Oppsamling av et lite knippe lesverdige saker og artikler fra uken som gikk:

Et oppgjør med psykiatrien (Aftenposten-kronikk): Skarp og samtidig saklig kronikk av forfatter Miriam Neegaard om noen av feilene og manglene med norsk psykisk helsevesen.

Debatt om norske fangers rettigheter i Dagsnytt Atten: Sivilombudsmannen kritiserer norske fengsler for å frata fanger alt av klær når de plasseres på sikkerhetscelle. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) beskylder myndighetene for å prioritere kriminelle på bekostning av deres ofre(!!!).

BTs Eirin Eikefjord gir en god og pedagogisk oppsummering av tilregnelighetsutvalgets konklusjoner gjennom intervju med utvalgsmedlem Linda Groning.

Stortingsblogger Aslak Borgersrud leverer en alternativ parlamentarisk ordliste.

Neger var med (Minerva): Minerva-redaktør Nils August Andresen plukker fra hverandre Aftenposten latterlige og pinlige oppslag om Erna Solbergs gambiske eks-kjæreste.

Knut Nærum slår et slag for egenverdien av allmennkunnskap i sin helgekommentar i Dagbladet.

Facebook Wants You to Vote on Tuesday. Here’s How It Messed With Your Feed in 2012 (Mother Jones): Hvis du ikke allerede var redd for Facebook – hvilke muligheter har de til å drive skjult påvirkning av politiske valg?

En kronikk i New York Times spør om ADHD ikke bør ses på som noen sykdom, men heller som et sett med personlighetstrekk som opprinnelig var et evolusjonært fortrinn, men som passer dårlig i dagens samfunn.

To anerkjente psykiatere advarer mot overdiagnostisering av terrorister på bekostning av politiske og ideologiske forklaringsmodeller, og bruker den første Breivik-rapporten som skrekkeksempel.

 

Samleside (oppdateres): Feilaktig og misvisende informasjon om rettspsykiatri

På tirsdag 28.10. kommer Rieber-Mohn-utvalget med sin innstilling om endringer i reglene for behandling av psykisk syke kriminelle. Flere medier har allerede begynt å kjøre saker i forkant av innstillingen, og dessverre tyder erfaringen på at mye av dekningen kommer til å være preget av misvisende eller direkte feilaktig informasjon om dagens lover, regler og rettstilstand. Så, for å unngå at bloggen skal bli helt oversvømmet av korreksjoner og bemerkninger til diverse nyhetsartikler, vil alle innleggene som handler om dette temaet over de neste par ukene bli samlet her i dette innlegget. Klikk på lenkene under for å lese mer om hver enkelt korreksjon.

Aftenposten 22.8: Rettskommentator Inge D. Hanssen sauser i hop opptil flere helt separate problemstillinger omkring tilregnelighet og behandling av psykotiske kriminelle.

Aftenposten 25.10.: Aftenposten intervjuer Terje Tørrissen bl.a. om hvordan endrede regler ville ha påvirket 22. juli-rettsaken, men ender opp med å skrive det stikk motsatte av hva han sier.

Dagsrevyen 25.10.: En på mange måter god reportasje overdriver forskjellen mellom det norske og svenske systemet for håndtering av alvorlig syke kriminelle.

NRK 25.10. : NRK gjentar nok en gang sine overdrevne og sterkt kritiserte tall for antall psykisk syke drapsmenn i Norge (inklusive de tilregnelige), selv om de er denne saken totalt uvedkommende.

NRK 25.10.: I likhet med de fleste medier, formidler ikke (eller forstår ikke?) NRK at det er betydelig forskjell på reglene for dom til tvungent psykisk helsevern og tvungent psykisk helsevern i sin alminnelighet.

VG 27.10. (kommer): VG presiserer heller ikke forskjellen mellom de to typene tvangsbruk, og presenterer derfor norske og danske tall som gir inntrykk av at den reelle forskjellen mellom de to andre landene er større enn den faktisk er.

NRK 28.10.: NRK utelater ordet «aldri» fra sin ingress, og overdriver dermed grovt forskjellen mellom norsk og utenlandsk lovgivning – og dessuten dikter de rett og slett opp ikke-eksisterende punkter i utvalgets mandat.

NTB 28.10. (kommer): Stakkars Terje Tørrisen får igjen sine sitater stokket i hop på en svært forvirrende måte.

Aftenposten 29.10.: 24 timer etter at innstillingen kom, har de fleste medier etterhvert fått med seg at utvalget går inn for en innsnevring av hvilke personer som skal anses som psykotiske nok til å være utilregnelige – men rettspsykolog Pål Grøndahl ser ikke ut til å ha klart å oppfatte dette.