Et OL-spørsmål til byrådslederen

I fredagens Aftenposten tar Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland til motmæle mot OL-motstanderne og forsikrer (i likhet med NIF og søkerkomiteen) at Oslo ikke risikerer å bli påført ekstra utgifter etter at den endelige søknaden er sendt:

– Men hvis IOC bestemmer at det skal bli nye idretter til vinter-OL i 2022, hva da? Det vil jo fordyre?

– Vi kan ikke bli pålagt noe som helst av forpliktelser etter at kontrakten om å være vertskapssby er undertegnet. Da må det i så fall forhandlinger til, og det gjelder hvis begge parter ønsker å endre noe.

Samtidig har jurist Stig Eidissen (og for så vidt også undertegnede) påpekt, med direkte henvisninger til og sitater fra IOCs dokumenter, at dette slett ikke synes å være tilfelle – at Oslo riktignok kan kreve forhandlinger, men at hvis disse forhandlingene ikke fører til enighet, så må arrangørbyen bekoste endringene (med mindre de skulle få medhold i en klage til sportens voldgiftsdomstol i Lausanne).

Dagens sitat: Nøktern gigantomani

Det glade budskapet om frelsen som skal komme blir i år forkynt i Aftenposten av Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland og nærings-, kultur- og idrettsbyråd Hallstein Bjercke, som forteller oss at et OL i Oslo skal de gjøre de olympiske leker «tidsriktige og relevante også i fremtiden«, ved å ta utgangspunkt i norske verdier som toleranse og nøkternhet. Og det skal definitivt ikke gjøres overdådig: