Twitter-tirade om Saabye Christensens nostalgiske pessimisme

Dagens Aftenposten bringer et lengre intervju med Lars Saabye Christensen der han (nokså uimotsagt) ramser opp sine argumenter for at «det for kort tid siden fantes et annet [og bedre] samfunn. Da trengte vi ikke skarpskyttere på takene og blokkerte gater på 17. mai for å beskytte ungene våre. Det slår meg som ufattelig at dette ikke skaper mer oppstand. Jeg tilhører en forfattergenerasjon som følte en sterk frihet. Mulighetene var åpne og optimismen var ærlig. I dag er det ikke mange gode grunner til å være optimistisk».

Jeg var – for å si det forsiktig – ikke helt enig med hans enøyde nostalgi tilbake til egne barndomsår:

Les videre

Advertisements

Det skrevne ords voldsomme beviskraft

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Forrige ukes Debatten på NRK diskuterte terror og terrorberedskap, og hadde blant annet invitert direktøren for DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for bl.a. å fortelle oss om befolkningsundersøkelsen de nylig hadde gjennomført for å måle «hva vi som folk har av tillit til regjering og Storting i arbeidet med (terror)beredskap«. Programleder Ingunn Solheim siterte selv fra undersøkelsen at «37 % av oss har ingen tillit til regjering og 27 % av oss har ingen tillit til det Stortinget gjer.«

Realiteten – som det fremgår tydelig av det aller første diagrammet i rapporten – er imidlertid at det kun er 13 prosent som har «ingen tillit» til regjeringen, og bare 7 prosent som svarer det samme om Stortinget.

 

Les videre

Forskningshviskeleken

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert på mediedebatt.no.

Vi tør ikke snakke offentlig om religion

ble Aftenpostens lesere fortalt for et par måneder tilbake. Utsagnet kommer som overskrift på en artikkel av medievitenskapsprofessor Knut Lundby, der han presenterer funn fra forskningsprosjektet CoMRel.

Påstanden gjentas også på nytt denne uken, i Aftenpostens artikkel om hvordan mange faller utenfor viktige offentlige debatter som foregår på bestemte Facebook-vegger (med utgangspunkt i Joachims Labergs lesverdige kronikk om temaet).

I kronikken beskriver Lundby resultatene fra deres undersøkelse av hvor, og hvor ofte, folk diskuterer nyheter om religiøs ekstremisme. Undersøkelsen viser at mens et stort flertall hadde diskutert temaet med venner og familie i.l.a. det siste året, var det kun et lite mindretall som hadde gort det samme i sosiale medier og andre nettfora. Det påpekes korrekt at man derfor bør være svært forsiktig med å bruke nettdebatten om dette temaet som mål på den generelle folkemeningen.

Det er imidlertid ingen spørsmål i undersøkelsen som spør folk om hvorfor de ikke diskuterer disse temaene oftere på nettet. Dette bekrefter også Lundby på epost til undertegnede, men mener samtidig at det er «tilstrekkelig grunnlag» for en slik «spissing av tittelen«.

Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om terrorfrykt?

I dag en litt mer flisespikkende episode i føljetongen «Media klarer ikke gjengi folks svar på meningsmålinger korrekt».

På tirsdag dekket NRK Politidirektoratets meningsmåling om folks reaksjoner på politiets varsel om terrorfare i juli. I tillegg til å rapportere at et stort flertall (85%) mente at det var riktig av politiet å gå ut offentlig med informasjon om terrortrusselen, skriver NRK også:

Det går også fram av undersøkinga at mange er meir redde for terror enn tidlegare, og at uroa er størst blant dei unge.

Les videre