Dagens sitat: Fabian Stang om folkeviljen

Ja da, vi er straks ferdige med alt OL-pratet, men bare en liten en:

Dette er Oslo-ordfører Fabian Stang 4. september, da Ja til OL-vinden så ut til å blåse innad i både Høyre og Ap til tross for sterk motstand på nasjonale meningsmålinger:

BT traff Oslo-ordfører Fabian Stang under bystyremøte i byens rådhus onsdag kveld. Der hyllet han norske politikere for ikke å ha skrinlagt søknaden for lengst.

– Jeg synes det er imponerende at de ikke har snudd kappen etter vinden, sier han og tenker på motstanden i folket.

(…)

– Det handler om å være på rett siden av historien. Skulle vi få OL vil alle være fornøyd og ingen tenke tilbake på at dette skulle vi ikke ha søkt om, sier en stortingsrepresentant fra ett av de tre partiene.

Oslo-ordfører Fabian Stang har samme inntrykk etter å ha snakke med en rekke rikspolitikere.

– Jeg er imponert over at så mange norske politikere er for når vi vet hvor sterk motstanden i folket er.

Og dette er samme Stang nøyaktig fire uker senere, to dager etter at Høyres stortingsgruppe satte endelig stopp for prosessen:

På spørsmål om det i realiteten var Erna Solberg som ikkje ville ha OL-saka på sitt bord, svarar Fabian Stang eit klart nei. Det var det norske folk som ikkje ville ha OL.

– Det var det norske folk som ikkje hadde entusiasmen som skal til for at det skulle få til eit OL. Når denne entusiasmen ikkje er der, så er det like greitt at søknaden vart droppa, seier Stang.

Nei, det er ikke greit med disse politikerne som snur kappen etter vinden…

Reklamer

En påminnelse til Inge Andersen

Under Adresseavisens store OL-debatt, kom nei-sidens Stig Eidissen til å si at Inge Andersen hadde oppfordret stortingspolitikerne til å overkjøre folkemeningen. Jeg tror både Eidissen og flertallet oppfattet dette som en ganske ukontroversiell gjengivelse av Andersens standpunkt, der han gjentatte ganger har trukket frem at vi i vårt system lar Stortinget ta et rekke beslutninger uten å basere seg på folkeavstemninger eller meningsmålinger om enkeltspørsmål. Andersen ble imidlertid meget vred over denne beskyldningen, og forlangte at Eidissen øyeblikkelig skulle fremlegge «dato og sted» hvor han (Andersen) hadde sagt noe slikt. Hva Eidissen ønsket å svare på dette fikk vi aldri vite, fordi Andersen var så eksaltert og forurettet at han aldri lot Eidissen så si mer enn fire ord av gangen før Andersen avbrøt med et fornyet krav om svar. Les videre

Dagens konspirasjonsteori: Håper Frp på OL-ja?

Etter at Fremskrittspartiets landsmøte i mai vedtok å binde partiet til å si nei til OL i Oslo i 2022, har flere av partiets topp-politikere, med finansminister Siv Jensen i spissen, deltatt aktivt i debatten med sitt nei-standpunkt. Men for de mer konspiratorisk anlagte av oss, er det ikke vanskelig å se for seg at det sitter en og annen partistrateg i kulissene hos Frp og krysser fingrene for at regjeringspartner Høyre ender opp med å si ja til OL og skaffe flertall sammen med Arbeiderpartiet. For la oss se litt på de potensielle ringvirkningene dette vil kunne ha for Frp: Les videre

Dagens sitat: Oscar Wilde om OL-tilhengere

Tirsdagens innslag i Aftenpostens faste spalte «Profilert samfunnsperson flagger støtte til OL i Oslo» kom fra tidligere Trondheim-ordfører Marvin Wiseth (Høyre), som anklager OL-motstandere for manglende raushet og for å ha valgt det mest lettvinte alternativet:

Det enkleste er å si nei. Det er lettvint, og du stilles ikke til ansvar.

Wiseths egen raushet er det kanskje litt vanskelig å få øye på – rett nok forsikrer han om at «Det er legitimt å si nei, og det skal det også være«, men han kommer samtidig med følgende karakteristikk av OL-motstanden:

OL-debatten kan tyde på at vi er på vei til å bli en nasjon som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.

Det store spørsmålet for tiden er: Hvor mye koster det? Er tiden også inne for å diskutere hva det er verdt?

Å beskylde noen for å ‘kjenne prisen på alt, men verdien til ingenting’ er jo et velkjent og velbrukt sitat, hentet fra Oscar Wildes definisjon på en kyniker. Men det som er mindre kjent er at denne definisjonen bare er første halvdel av hele sitatet: Les videre

Voodoo-økonomi om OL-frivillighet?

OL-spørsmålet og premissene for en eventuell norsk søknad har vært debattert inntil det kjedsommelige de siste ukene og månedene, og mange av detaljene har blitt nitid og grundig gjennom- og ettergått av både journalister og fagpersoner, men med de mange hundre sidene av offisiell dokumentasjon, så er det fortsatt rom for oss profesjonelle dilettanter å snuble over interessante og hittil ukommenterte* detaljer i den uavhengige kvalitetssikringsrapporten. Ideelt sett skulle selvsagt dette blitt kommentert av noen som hadde fagkompetanse og erfaring med slike rapporter, men det gikk jo tålelig bra sist gang jeg beveget meg utenfor min faglige komfortsone, så jeg drister meg til å gjøre et nytt forsøk og håper at årvåkne lesere kan være på pletten og rette opp eventuelle misforståelser fra min side.

Firmaet DNV GL leverte altså i desember en uavhengig kvalitetssikring av Oslos søknad om statsgaranti for OL. Her har man bl.a. (i kapittel 5 og vedlegg F) regnet ut de samfunnsøkonomiske gevinstene som OL vil føre med seg. Disse gevinstene blir så trukket fra statens totalutgifter til arrangementet, for å komme frem til nettokostnadene som arrangementet vil påføre staten. Ett eksempel på dette at utgiftene til sikkerhetstiltak også inkluderer innkjøp av politibiler og annet nytt materiell, som vil kunne tas i bruk også før og etter OL, og som dermed erstatter andre utgifter som staten uansett ville ha hatt selv om man ikke arrangerte OL. I vedlegg F pkt. 2.2.3. har man tallfestet denne etterbruksverdien til 660 millioner (drøyt 40% av de totale sikkerhetsutgiftene).

I samme avsnitt regner man også ut den samfunnsøkonomiske gevinsten av det frivillige arbeidet som befolkningen skal utføre før og under OL. OL-etaten har anslått at en del av disse frivillige kommer til ta ulønnet permisjon fra arbeidet for å bidra som frivillige, og at dette igjen vil redusere statens skatteinntekter med 100 millioner kroner. Men, sier kvalitetssikringsrapporten, deres arbeid som frivillige vil også gi en samfunnsøkonomisk gevinst ved det arbeidet de utfører og den opplæring og erfaring for fremtidig aktivitet som de opparbeider seg. Og hvordan har man tallfestet denne samfunnsøkonomiske gevinsten? Jo, på følgende måte:

Siden de frivillige velger å være frivillig fremfor å få lønn må deres nytte av å være frivillig være høyere enn lønnen. KSG antar at denne nytten har en verdi som tilsvarer kostnadene som er avsatt i budsjettet for OL/PL til utstyr, bekledning, opplæring og bevertning for de frivillige. Nytte for frivillige er beregnet til MNOK 280.

Les videre

Aldri har avisens statistikk-gjengivelser vært svakere

Nordlys og InFact har gjennomført nok en meningsmåling over folks meninger om OL i Oslo i 2022, og har (til førstnevntes store glede) funnet at Ja-oppslutningen har sunket ytterligere siden deres forrige måling og er helt nede på 29,2% Så ivrige er de etter å formidle dette budskapet at de like godt smeller til med overskriften:

Aldri har OL-støtten vært svakere

og underbygger dette i artikkelen med sitat fra InFacts fagsjef Knut Weberg:

– Dette er første gang i noen OL-måling at oppslutninga på landsbasis er under 30 prosent. Det går ikke voldsomt nedover, men jevnt og trutt, sier han.

Men denne opplysningen (som også gjentas i VGs overskrift om samme sak) skurrer ganske kraftig for de av oss som husker Bergens Tidende sin måling (bare én uke tidligere), der oppslutningen om OL var helt nede på 26% Les videre

Gjenbruk av OL-argumenter

Et sentralt argument fra tilhengerne av OL i Oslo i 2022 har vært at man skal bestrebe seg på å ha mest mulig gjenbruk av idrettsanlegg og andre utbygginger ifm. lekene.

Høyres stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve tar dette gjenbruksfokuset ett steg videre når hun i helgens Sunnmørsposten har på trykk en Ja til OL-kronikk der over halvparten av innholdet er plagiat ordrett avskrift av en tidligere kronikk fra tre av hennes partikolleger (Linda Hofstad Helleland, Øyvind Halleraker og Kristin Vinje), som sto på trykk i VG i juni i år. Rekkefølgen på avsnittene er stokket om, og det som Helleland/Halleraker/Vinje skrev om Frps OL-nei er erstattet med referanser til den lokale sunnmørske debatten og de siste ukenes økte fokus på IOCs mangler og feil, men store deler av teksten er helt identisk. Les videre

Flertallet av nyhetssaker inneholder statistikk-feil

NRK dekket på fredag Nordlys’ nyeste meningsmåling om OL-spørsmålet, som viste et solid Nei-flertall på 57,6% (mot 32% Ja). NRK-artikkelen ender opp med å handle minst like mye om Oslo 2002s måling fra juni, der de gledet seg over at nei-siden hadde falt til under 50% (49,7% nei, mot 35,5% ja og 14,8% usikre). NRK har sett på tallene brutt ned på fylke, og slår fast at: Les videre

Et OL-spørsmål til byrådslederen

I fredagens Aftenposten tar Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland til motmæle mot OL-motstanderne og forsikrer (i likhet med NIF og søkerkomiteen) at Oslo ikke risikerer å bli påført ekstra utgifter etter at den endelige søknaden er sendt:

– Men hvis IOC bestemmer at det skal bli nye idretter til vinter-OL i 2022, hva da? Det vil jo fordyre?

– Vi kan ikke bli pålagt noe som helst av forpliktelser etter at kontrakten om å være vertskapssby er undertegnet. Da må det i så fall forhandlinger til, og det gjelder hvis begge parter ønsker å endre noe.

Samtidig har jurist Stig Eidissen (og for så vidt også undertegnede) påpekt, med direkte henvisninger til og sitater fra IOCs dokumenter, at dette slett ikke synes å være tilfelle – at Oslo riktignok kan kreve forhandlinger, men at hvis disse forhandlingene ikke fører til enighet, så må arrangørbyen bekoste endringene (med mindre de skulle få medhold i en klage til sportens voldgiftsdomstol i Lausanne). Les videre