Kraftig underdrivelse av fedres uttak av pappaperm

En vesentlig kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Opposisjonspartiene innledet som kjent høstsesjonen på Stortinget med å overkjøre regjeringen og bestemme at man skal gjeninnføre 14 ukers fedrekvote i foreldrepermisjonen (og dermed reversere kuttet som Solberg-regjeringen gjennomførte i 2014).

Da denne saken skulle debatteres på Dagsnytt atten dagen etter, annonserte programleder Fredrik Solvang innslaget på følgende måte:

Opposisjonen tvinger gjennom 14 ukers pappaperm. Heldigvis for opposisjonen, så tar så få fedre ut 14 uker at endringen ikke koster mye penger.

I selve innslaget ble det imidlertid ikke sagt noenting om at man forventet at bare et fåtall menn ville ta ut de ekstra ukene som nå blir øremerket dem. Kommentator Magnus Takvam nevnte riktignok at de budsjettmessige effektene av endringen kom til å være begrensede – men da ikke begrunnet med manglende uttak, men med at effekten tross alt bare avhenger av differansen mellom lønnen til fedrene og mødrene (ettersom disse 4 ukene tas fra fellesdelen, som i de fleste tilfeller ble tatt ut av mødrene).

Derimot ramset Solvang opp en rekke tall som skulle dokumentere fedres manglende uttak av foreldrepermisjon:

Les videre

Reklamer

Ymse om nakenbildeundersøkelse

Undersøkelse: Ungdom ned i 13-års alderen sender nakenbilder

meldte NRK.no på sin nettforside fredag morgen. Artikkelen viser til «En undersøkelse gjort av Barn og medier [som] viser at 15 prosent av jenter i alderen 13–16 år har sendt nakenbilder«.

Les videre

Forvirret statistikk om ungdommers alkoholbruk

Jeg har skrevet om Actis’ feilaktige gjengivelse av egne tall for ungdommers alkoholbruk (som også ble videreført i diverse medier – i kortversjon i Dagbladet, og i en mye lengre og mer detaljert versjon her på bloggen.

Burkini-hysteriet

Innimellom strømmen av dramatiske utenriksnyheter som har dominert siste ukens nyhetsbilde, har den hjemlige debatten brukt adskillig energi på å diskutere bruk av heldekkende badedrakt (som gjerne omtales som «burkini» ettersom den primært brukes av muslimske jenter/kvinner, men som altså snarere er snakk om en tettsittende kondomdress som dekker hele kroppen unntatt ansiktet, hender og føtter).

Det startet med Nordlys’ oppslag om at «Finnsnes barneskole fra høsten vil tillate elevene å bruke burkini under svømmeundervisningen ved skolen.» Reaksjonene fra indignerte og høyprofilerte Frp-politikere som Per-Willy Amundsen, Mazyar Keshvari, og Line Miriam Sandberg, lot selvsagt ikke vente på seg. (Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg var en enslig Frp-motstemme som mente at elevene fikk kle seg som de ville, så lenge de deltok fullt i svømmeopplæringen).

Saken ble også fulgt opp av  NRK, Aftenposten, NTB, og en hel rad andre medier. Et antall kommentatorer – deriblant Nordlys’ Tone Angell Jensen og lokalpolitiker Æsæl S. Manouchehri (H) fra Lillesand – sluttet seg også til Frps krasse kritikken av skolen og rektoren som hadde «bøyd av for press og krav» ved å «åpne opp for bruk av såkalt burkini«.

Først neste dag siterte NRK skolens rektor på at det aldeles ikke er slik at de «nå tillater» noe som helst. At elevene har adgang til å bruke burkini i svømmetimene har vært etablert og gjeldende praksis på alle skoler i kommunen, og det eneste de har gjort er å informere foreldrene på generelt grunnlag om disse reglene.

Samtidig uttalte utdanningsdirektøren ved Fylkesmannen i Troms til NRK at «opplæringsloven ikke gir adgang til å nekte bruk av burkini i skolen.» Og Kunnskapsdepartmentet bekrefter overfor undertegnede at de ikke har noen sentral oversikt over skolers praksis på dette området, og således ikke kan peke på en eneste skole som ikke tillater slikt badetøy.

Les videre

Forskningshviskeleken

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert på mediedebatt.no.

Vi tør ikke snakke offentlig om religion

ble Aftenpostens lesere fortalt for et par måneder tilbake. Utsagnet kommer som overskrift på en artikkel av medievitenskapsprofessor Knut Lundby, der han presenterer funn fra forskningsprosjektet CoMRel.

Påstanden gjentas også på nytt denne uken, i Aftenpostens artikkel om hvordan mange faller utenfor viktige offentlige debatter som foregår på bestemte Facebook-vegger (med utgangspunkt i Joachims Labergs lesverdige kronikk om temaet).

I kronikken beskriver Lundby resultatene fra deres undersøkelse av hvor, og hvor ofte, folk diskuterer nyheter om religiøs ekstremisme. Undersøkelsen viser at mens et stort flertall hadde diskutert temaet med venner og familie i.l.a. det siste året, var det kun et lite mindretall som hadde gort det samme i sosiale medier og andre nettfora. Det påpekes korrekt at man derfor bør være svært forsiktig med å bruke nettdebatten om dette temaet som mål på den generelle folkemeningen.

Det er imidlertid ingen spørsmål i undersøkelsen som spør folk om hvorfor de ikke diskuterer disse temaene oftere på nettet. Dette bekrefter også Lundby på epost til undertegnede, men mener samtidig at det er «tilstrekkelig grunnlag» for en slik «spissing av tittelen«.

Les videre

En bønn om etterrettelig journalistikk

Artikkelen er også publisert (i en lett forkortet versjon) på mediedebatt.no.

Terrortiltalt (23) får bønnepauser i retten

kunne VG fortelle oss onsdag morgen.

Hver dag under rettssaken mot den terrortiltalte Syria-fareren (23) fra Oslo tar retten vel 15 minutters pause – slik at 23-åringen får be til Allah.

Nyhetene vakte selvsagt stor forargelse både her og der (mest der) blant folk som slett ikke fant det akseptabelt at (fortsatt ifølge VG, min uth.)

I forkant av straffesaken har 23-åringen (…) fremsatt et ønske til Oslo tingrett om at det legges til rette for en bønnepause hver dag mens saken pågår – aller helst i tidsrommet mellom klokken 13.30 og 14.00.

Tingretten har innfridd ønsket, noe som betyr at forhandlingene stopper opp i vel 15 minutter mens han vender seg mot Mekka og ber.

Men så, umiddelbart etter denne beskrivelsen, fortelles vi plutselig at (fortsatt mine uth.)

Ifølge VGs opplysninger, har dommeren vært tydelig på at forhandlingene ikke legges direkte opp etter ønsket, men at det normalt er en pause rundt klokken 14 – og at den tiltalte må tilpasse seg denne pausen.

Les videre

Svømmehviskeleken

Artikkeleen er også publisert (i forkortet versjon) på mediedebatt.no.

VG rapporterte nylig om at «Penger til svømmeopplæring når ikke frem» (arkivert versjon). Staten har altså øremerket 35 millioner kroner som tilskudd til svømmeopplæring i skoler og barnehager, men store deler av midlene blir liggende ubrukt hos Fylkesmannen pga. for få søkere.

For å understreke behovet for styrking av svømmeopplæringen, forteller VG oss at «Norske barn er Europas dårligste svømmere. Da norske tiåringer i 2013 ble bedt om å svømme 200 meter, klarte kun halvparten kravet.» Også kunnskapsministeren siteres på at:

– Det er veldig foruroligende når vi får tall som viser at norske barn i en del undersøkelser er blant de dårligste svømmerne i Europa, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til TV2.

Imidlertid er de eneste konkrete tallene som nevnes i artikkelen, sammenligninger av norske barn med andre nordiske land – ikke noen sentral-, øst- eller søreuropeiske land.

Påstanden om at Norge ligger på jumboplass i hele Europa, lenker til VGs publisering av en NTB-melding fra 2008. Denne igjen bygger på en Aftenposten-artikkel fra samme år – men hos Aftenposten står det ingenting om en sammenligning av svømmeferdigheter. Derimot siteres Svømmeforbundet på at de krever at skolemyndighetene innfører klare kompetansemål for svømming, og Aftenposten innleder artikkelen med at «Norge er europeisk jumbo når det gjelder krav til svømmeferdigheter for 10-åringer«.

Les videre

Når én irritasjon blir til fem sjokk

Artikkelen er også publisert på mediedebatt.no.

Undersøkelse: Konfliktnivået på norske veier er farlig høyt

kunne Dagbladet advare oss om på torsdag. På nettavis-forsiden skrus alarmismen enda et hakk opp, med overskriften

Nye sjokktall: Dette hater bilistene mer enn noen gang

Artikkelen tar utgangspunkt i en undersøkelse utført for Trygg Trafikk, der man har spurt om syklister irriterer seg over bilister i trafikken og vice versa:

Hele 86 prosent av bilistene sier at de irriterer seg over syklister av og til eller oftere, mens 78 prosent av syklistene sier det samme om bilistene.

– hvilket Dagbladet beskriver som «tilsynelatende skyhøyt konfliktnivå mellom bilister og syklister«, «farlig høyt irritasjonsnivå«, og «stort spenningsnivå«. (De to sistnevnte formuleringene er hentet direkte fra Trygg Trafikks pressemelding om undersøkelsen.) Og resultatene settes selvsagt i sammenheng med ukens kontroverser omkring Nitimens spøk om å ta syklister med bildøra.

Det første som er å bemerke er at undersøkelsen kun har undersøkt ‘konfliktnivået’ mellom syklister og bilister, og ikke andre kombinasjoner av trafikanter. Vi aner derfor ikke om bilister er spesielt irriterte på syklister, eller om de irriterer seg like mye/mer over andre bilister (eller fotgjengere, eller mopedister, eller Segway-førere).

Videre – som det også fremgår av artikkelen – har man oppnådd disse ‘skyhøye’ tallene på 78 og 86 prosent ved å legge sammen alle som irriterer seg «av og til eller oftere» – altså absolutt alle som ikke svarer «aldri» på spørsmålet om det «hender at du irriterer deg» over ‘motparten’ i trafikken.

Les videre

Økning ble til kutt

Artikkelen er også publisert på mediedebatt.no

Venstres redaksjonskomite går inn for å innføre forsøk med differensierte dagpengesatser. Istedenfor dagens ordning med en fast sats på 62,4% av inntektsgrunnlaget i hele dagpengeperioden, foreslår man f.eks. å starte med å gi 80% av inntekten, for så å gradvis redusere ytelsene til 60%.

Begrunnelsen er dels at man håper at folk vil få ekstra motivasjon til å skaffe seg jobb hver gang man nærmer seg neste «trinn», og dels at man ønsker et jevnere ytelsesnivå for arbeidsledige kontra sykmeldte.

Les videre

Overvekt av feilaktig begrepsbruk

Jeg skrev forleden om problemet om at media ofte er veldig glade i å presentere tall fra nye forskningsfunn, og gjør seg stor flid med å bruke de presise og korrekte tallene, men er langt mer lemfeldige når det gjelder hva man faktisk har målt.

Denne ukens eksempel på fenomenet startet med en verdensomspennende studie av folks kroppsvekt, som advarte mot en kraftig økning av overvekt og fedme. Studien bruker kroppsmasseindeks (BMI)som mål på overvekt, og bruker de vanlige definisjonene der BMI over 25 er «overweight«, over 30 er «obesity«, over 35 er «severe obesity«, og over 40 «morbid obesity«. (På norsk bruker man tilsvarende inndeling, med begrepene «overvekt» for 25-30 og «fedme» (av varierende grad) for over 30.) Et av hovedfunnene var at det er 641 millioner «obese» mennesker på verdensbasis, og dermed flere enn antall undervektige.

Les videre