Når saklig kritikk stemples som trolling

En litt kortere versjon av innlegget er publisert hos Aftenposten.
 .

I lørdagens Aftenposten går statsviter Ingrid Rogstad til kraftig angrep på min opptreden overfor henne, og mot de instanser (Fritt Ord, Dagbladet, Journalisten.no, Manifest Tidskrift) som støtter min spaltistvirksomhet. Bakgrunnen er at jeg arbeider med en kritisk gjennomgang av (deler av) hennes doktorgradsavhandling, om samspillet mellom Twitter og tradisjonelle medier, og Rogstad mener at mine henvendelser og spørsmål til henne får henne til å «[føle seg] som en spurv som blir beskutt med kanon av ukjent fiende«. Jeg kan ikke se at dette er en rimelig eller forholdsmessig beskrivelse av vår kontakt og korrespondanse.

Som folk selv kan lese her, har jeg sendt henne én lang epost med detaljerte spørsmål, og deretter to oppfølgings-eposter (egentlig bare én epost delt opp i to for å være mer oversiktlig) som kun handler om å etterspørre de opplysningene som jeg ba om innledningsvis (og der hun tildels syntes å ha misforstått spørsmålet mitt). Når Rogstad så gjorde det klart at hun ikke ville gi noe mer informasjon om avhandlingen, forholdt jeg meg selvsagt til det, og sendte henne kun tre svært korte eposter med forespørsel om rene (og svært enkle) praktiske avklaringer. Les videre

Min korrespondanse om doktorgradsavhandling

Som noen av leserne vel har fått med seg, så har PhD Ingrid Rogstad et innlegg i dagens Aftenposten der hun fremsetter rimelig sterke anklager mot min opptreden overfor henne. Bakgrunnen er at jeg har gjort noen henvendelser til henne i forbindelse med at jeg arbeider med en metodekritisk artikkel om hennes doktorgradsavhandling «Tweets that matter». Jeg skal svare henne i Aftenposten, men påpeker i forbifarten at jeg synes det er heller besynderlig å beskylde meg for at jeg «nekter tilsynelatende å godta premissene for samfunnsvitenskapelig forskning«, før jeg har publisert ett eneste ord av min kritikk (annet enn noen løsrevne Twitter-meldinger).

Men: Ettersom Rogstad kommer med nokså sterke beskyldninger om hvordan hun «har blitt bombardert med kritiske kommentarer og detaljerte spørsmål fra denne Doremus«, og folk på sosiale medier spekulerer i øst og vest om innholdet i mine henvendelser, synes jeg det er relevant og rimelig å dokumentere min korrespondanse med henne, slik at folk kan gjøre sin egen bedømmelse av hvorvidt jeg har opptrådt utilbørlig. Les videre

Twitteruke 16 oppsummert

Twitter sliter litt med å embedde bilder ordentlig for tiden. Klikk på bildene hvis du ikke ser hele.

Les videre

Fremtids-forskutterende forside-fakta om Finland

Følgende artikkel var å se høyst oppe på Dagbladets forside søndag morgen (altså før valglokalene åpnet i det finske parlamentsvalget):

nyutenriks

FINLAND FÅR NY UTENRIKSMINISTER

– Send homoer og somaliere til øy i Østersjøen.

Så, hvordan skal vi som lesere tolke dette? Jeg kan ikke se at det kan forstås stort annerledes enn:

  1. Det har blitt besluttet at Finland får en ny utenriksminister (eller til nød: valgmålingene gjør at dette helt garantert blir utfallet).
  2. Mannen på bildet har blitt eller kommer til å bli ny utenriksminister
  3. Den kommende utenriksministeren (altså mannen på bildet) har sagt at man bør sende homoer og somaliere til «en øy i Østersjøen».

Men hvis vi leser selve artikkelen, finner vi raskt ut (faktisk allerede i første setning) at ingen av disse tre tingene stemmer (mine uth.).

Etter riksdagsvalget søndag er det store muligheter for at Finland får en utenriksminister med sentrale partifeller som mener at somaliere og homofile bør tvangssendes til øya Åland i Østersjøen og at finlandssvensker og seksuelle minoriteter bør merkes med armbind.

Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om «asylsaken»?

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Velgernes asyldom: Frp tapte

kunne VG fortelle oss på søndag, på bakgrunn av en meningsmåling blant 1007 respondenter.

Fremskrittspartiet kom dårligst ut av asylfeiden. Det mener over halvparten av nordmenn som har gjort seg opp en mening. Les videre

Dagens sitat: Tybring-Gjedde om mistenkeliggjøring og fordommer

Dette er et sitat fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) på gårsdagens Dagsnytt atten, etter at hans motdebattant Liv Tørres hadde innrømmet (på direkte spørsmål fra programleder) at hun «ikke stolte helt» på Tybring-Gjeddes motiver for å foreslå å opprette et gigantisk felleseuropeisk asylmottak i Tyrkia:

Jeg synes det er uhørt å drive å karakterisere folk. Jeg kjenner ikke Liv Tørres og du kjenner ikke meg, så jeg vet ikke hvorfor du skal mistenkeliggjøre meg. Jeg har de aller beste intensjoner, og da syns jeg du skal forholde deg til hva jeg sier og ikke hva du har av fordommer i ditt hode.

Og her er et knippe tidligere sitater fra samme Tybring-Gjedde.

Sammenlign og kontrastér, som de sier i eksamenssammenheng.

Er det sunt å lese lettvint forskningsjournalistikk?

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

2. påskedag gikk denne NTB-meldingen runden i en rekke norske medier:

Dansk forskning: Sunt å trene i uren byluft

Treningsglade bymennesker trenger ikke bekymre seg for luftforurensningen.

.

Mosjon gir nemlig alltid positive helseeffekter, slår en dansk undersøkelse fast.
(…)
– [D]et vi kom fram til var at den fysiske aktiviteten veier opp for luftforurensningen. De som ikke mosjonerer rammes også av den dårlige luften, men de får ikke den positive effekten som mosjon gir,

.

Forskernes konklusjon var altså at mosjon i forurenset luft er bedre enn ingen mosjon i det hele tatt.

Det burde ikke egentlig kreve så veldig mye forskningsinnsikt for å se at dette funnet ikke er det samme som at «Treningsglade bymennesker trenger ikke bekymre seg for luftforurensningen«, slik NTB-ingressen galant hevder. Tvert imot tyder studiens resultater på at det er helseskadelig (ihvertfall når man ser på dødsfall fra luftveissykdommer) dersom luften man trener i er forurenset: Les videre

Denne artikkelen er mer interessant enn tittelen indikerer

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Klikktitler kommer i mange former og fasonger. En av de vanligste og mest parodierte formene er «Derfor»– og «Slik»-titlene («Derfor har brasilianerne vendt seg mot presidenten», «Slik får du lavere strømregning«). Noen ganger er dette helt greie titler (om enn litt sjablongpregede) – artikkelen gir interessant og relevant informasjon om temaet, som samtidig er såpass omfattende at den ikke kunne fremføres i noen meningsfylt komprimert form i overskriften.

Andre ganger er slike saker bare frustrerende for leseren fordi svaret viser seg å være totalt uinteressant og banalt, og ingen ville giddet å klikke seg inn hvis de visste hvor innholdsløs artikkelen var. Les videre