Dagens dikt: Barcelona-terroren

Spansk teater

Det er et teater bak fronten.
Natten står svart og rå
omkrig en naken tribune.
Et søkelys settes på.

I skyttergravs-projektørens
skjærende hvite ild
stiger en annen flamme
brennende stolt og vill:

Menneskets trossige vilje,
kunstens kjempende ord
gløder i dette teatret
på Spanias blodige jord. Les videre

Reklamer

Dagens dikt: Årsdagen

Årsdagen

Vi var nær ved nederlaget.
Vi strakk ikke til,
da vi ravet under slaget
niende april.
Frihet bærer med seg strenge
nådeløse krav,
og vi spurte litt for lenge:
«Hvor blir hjelpen av?»

Men vår frihet er et bilde
bare av oss selv;
stanses i vårt sinn dens kilde,
er vi dømt som trell.
Vi har lært det: Skal vi leve
ensomme og fri,
skjer det ikke ved å kreve,
bare ved å gi. Les videre

Twitteruke 10 oppsummert

Les videre

Dagens sitat: Sorokin om nasjonale kanoner

Utdrag fra Vladimir Sorokins roman «Telluria» (oversatt av Dagfinn Foldøy), der en av karakterene har et litt anstrengt forhold til myndigheter som forsøker å fremskaffe samlende ideer som hele nasjonen kan forenes rundt:

Da de postsovjetiske herskere så å si begynte å ane rikets endelige fall, kom de med en appell til alt folket: La oss lete etter en nasjonal idé! Det ble utlyst en konkurranse, man samlet vitenskapsmenn, statsvitere, forfattere – skaff oss en nasjonal idé, kjære venner! Det var nesten som om man skulle rote rundt i den ideologiske kornbingen med forstørrelsesglass og lete: Hvor er den, hvor er den, vår nasjonale idé?! Idioter, de forsto ikke at den nasjonale idé ikke var noen skatt bak sju segl, ikke noen formel, ikke noen vaksine som man i en fei kunne gi til den syke befolkningen! Den nasjonale idé, så fremt den finnes, bor i hvert enkelt menneske i staten, fra gatefeieren til bankieren. Og hvis den ikke finnes, og man likevel forsøker å finne den, da betyr det at en slik stat allerede er dømt til undergang!

(Takk til Olaf Solstrand for hjelp med avskrift av sitatet.)

Dagens dikt: G.K. Chesterton om Brexit

Uansett hva du mener om dagens Brexit-seier, er det rimelig i dag å gi ordet til en mann som beskrev (store deler av) Leave-stemningen presist for hundre år siden, og som antagelig ville feiret dette valgresultatet med en skummende pint (fra “The Secret People”, hele diktet her)):

They have given us into the hand of the new unhappy lords,
Lords without anger and honour, who dare not carry their swords.
They fight by shuffling papers; they have bright dead alien eyes;
They look at our labour and laughter as a tired man looks at flies.
And the load of their loveless pity is worse than the ancient wrongs,
Their doors are shut in the evening; and they know no songs.

We hear men speaking for us of new laws strong and sweet,
Yet is there no man speaketh as we speak in the street.
It may be we shall rise the last as Frenchmen rose the first,
Our wrath come after Russia’s wrath and our wrath be the worst.
It may be we are meant to mark with our riot and our rest
God’s scorn for all men governing. It may be beer is best.
But we are the people of England; and we have not spoken yet.
Smile at us, pay us, pass us. But do not quite forget.

G.K. Chesterton

Dagens sitat: Aleksijevitsj om måltall

Nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj intervjuer en forhenværende tredjesekretær i det sovjetiske kommunistpartiet om hennes virke som forkvinne i Gorbatsjov-tidens «distriktskommisjon for rehabilitering av ofrene for politisk undertrykkelse» (f.eks. russere som ble landsforvist, henrettet, fengslet eller sendt i fangeleir under Stalin):

Slik det i 1937 fantes en plan … et arbeids-utkast … for «å oppdage og utrydde folkets fiender», fastslo man i 1980-årene hvor mange som skulle rehabiliteres i de forskjellige distrikter og fylker. Denne planen måtte oppfylles og overoppfylles. I stalinistisk stil: møter, innprentinger og reprimander.

Sjelden har vel Karl Marx’ aforisme om at «Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse» vært mer relevant.

(Sitatet er hentet fra boken «Slutten for det røde mennesket. Tiden Second Hand«.)

Dagens sitat: Frp og Ibsen om stat og kirke

De fleste har formodentlig fått med seg at det har vært et nokså anstrengt forhold mellom Fremskrittspartiet og Kirken den siste tiden. Møre-biskop Ingeborg Midttømme var den siste i rekken av kirkeledere som refset regjeringens asylinnstrammingsforslag, og statsråd Listhaug svarte med å anklage kirken for å begå en utidig rolleblanding ved å gå inn som politisk aktør:

– Kirken bør være for alle, men det er den ikke. Den er ikke lenger en Folkekirke der personer med ulik politisk bakgrunn kan møtes med utgangspunkt i sin tro. Det er en politisk aktør for venstresiden, hevder Listhaug, og legger til:

– Dette føyer seg inn i et mønster som har pågått i årevis, der kirken kaster seg inn i diskusjoner om oljeboring, forhandlinger om statsbudsjett og flyktningpolitikk.

Les videre