Opphaussing av nettavstemninger

.
For halvannen uke siden åpnet VG sin nominering til «Årets navn», og det gikk ikke lang tid før sosiale medier begynte å kommentere på at Hege Storhaug ledet avstemningen. På mandag hadde saken kvalifisert til oppslag også i redigerte medier – Nettavisen var først ute med artikkelen «Hege Storhaug leder Årets navn-avstemning – skaper Twitter-storm», deretter meldte Journalisten,no at «Hege Storhaug leder kampen om å bli årets navn», og deretter Nettavisen en gang til: «Hege Storhaug leder avstemningen som Årets navn: – Dette er et sterkt politisk signal».
.
En ‘ledelse’ som ikke teller noenting til slutt

.

Det første å påpeke er at det er helt feil når overskriftene hevder at Storhaug «leder kampen om å bli årets navn«. Som det uttrykkelig fremgår (også av Journalistens og Nettavisens egne artikler), er denne nettavstemningen bare for å kåre de 10 finalistene, som folk så skal stemme over i en ordentlig meningsmåling gjennomført av TNS Gallup. Og ettersom det er utelukkende stemmene i denne TNS Gallup-målingen som teller for sluttresultatet, har Storhaugs nåværende «ledelse» ingen verdens ting å si for sluttutfallet (annet enn at hun kan være veldig trygg på å bli en av finalistene). Å si at hun pr. nå «leder«, blir like misvisende som å si at Anders Bardal «leder hopprennet etter prøveomgangene».

Likevel skriver Nettavisen i sin første artikkel at Storhaug «ligger an til å bli kåret til årets navn«; mens Journalisten-artikkelen nevner at fjorårets vinner Mads Gilbert «[fikk klart flest stemmer]» i nettavstemningen, før de nærmest i en bisetning tar med at «I tillegg gjorde Gilbert det best i meningsmålingen blant befolkningen» (selv om det var ene og alene dette siste som skaffet ham utmerkelsen).

Hvis nominasjonsstemmene var nogenlunde representative for befolkningen, kunne man selvsagt si at Storhaugs ledelse var en indikasjon på at hun trolig ville gjøre det sterkt også i den ordentlige målingen. Men dette bringer oss til problem nr. 2 med artiklene – ikke noe sted nevnes det et knyst om at slike nettavstemninger ikke på noen måte kan anses som representative. Tvert imot impliserer artiklene det motsatte, f.eks. ved at Storhaug (i begge aviser) siteres på at «Jeg mener at dette er et formidabelt politisk signal«.

Nettavstemninger er ikke representative eller pålitelige
 .

Som beskrevet i mer detalj opptil flere ganger tidligere, så er nettavstemninger i utgangspunktet notorisk lite representative for den faktiske meningen i hele befolkningen. Selv om antall respondenter ofte vil være høyere enn i ordinære meningsmålinger, så hjelper dette lite når man baserer seg på et skjevt utvalg. I motsetning til seriøse meningsmålinger som forsøker å spørre et tverrsnitt i befolkningen – og helst også vekte svarene for å ta høyde for eventuelle skjevheter i utvalget – vil nettavstemninger domineres av de som 1) i det hele tatt besøker nettstedet og 2) er engasjerte nok til å gjøre den ekstra innsatsen det tar å stemme. Det er statistisk barnelærdom – og demonstrert i praksis ved en rekke anledninger – at slike skjevheter kan gi resultater som avviker dramatisk fra den faktiske fordelingen i befolkningen.

(Nettavisen gir selv en effektiv illustrasjon på dette fenomenet ved å spandere på seg sin egen nettavsteming nederst i sin artikkel, der leserne kan si mening om spørsmålet: «Fortjener Hege Storhaug å bli kåret til Årets Navn i VG?» Resultatet i denne nettavstemningen ligger  i skrivende stund på 87% «Ja» av totalt 27.000 stemmer – noe som selv Storhaugs største tilhengere trolig vil innrømme at neppe gir et korrekt bilde av folkemeningen.)

Når en nettavstemning dessuten har en viss prestisje og får stor oppmerksomhet (både i tradisjonelle og sosiale medier, vil dette fort forsterke slike skjevheter, ved at folk og nettsteder som støtter Storhaug oppfordrer (direkte eller indirekte) flest mulig likesinnede til å gi også sin stemme. En slik mobilisering vil selvsagt kunne gjelde også for andre kandidater, og det har vært adskillige oppfordringer fra Storhaugs motstandere om å stemme på Zuccarello Aasen (uansett om man er interessert i ishockey eller ikke). Men det er alltid lettere å mobilisere for en person enn til taktisk stemmegivning mot en person – især hvis folk er oppegående nok til å få med seg at den faktiske kåringen ikke påvirkes en døyt av om Storhaug ligger på 1. eller 2. plass i nominasjonen.

Sammenlignet med tidligere år er det også relativt få navn på listen som har vært høyt profilert i offentligheten gjennom året. (Personlig er jeg litt skuffa over at Robin Schaefer ikke har samlet flere stemmer, men det er nå så.) Det er ihvertfall et faktum at det er opptil flere «motpoler» til Storhaug som er høyt plassert – noe som igjen gjør det enklere for Storhaug å innta førsteplassen, ettersom hun vil samle stemmer fra store deler av én bestemt politisk/ideologisk fløy, mens andre fløyer (enten det er innvandringsliberalere eller sportsfans) vil spre sine stemmer utover et større antall kandidater. (Det er en del meningsfeller av Storhaug som også er blitt nominert, men disse ser ut til å ha blitt fortrengt av Storhaug og har bare fått en liten håndfull stemmer hver.)

Dobbeltstemming

I tillegg har det blitt påpekt (og meg bekjent ikke benektet eller tilbakevist fra VG) at det er relativt enkelt å omgå VGs kontroller og stemme gjentatte ganger på samme person. Dette er overhodet ikke nevnt i Nettavisens artikler, mens Journalisten tilføyde det først etter påtrykk fra en leser – og da kun i form av setningen
.
På spørsmål om hvor lett det er å stemme flere ganger i kåringen, svarer [VG-redaktør Torry] Pedersen at muligheten for det er begrenset.
.
hvilket vel må kunne kalles en bagatellisering av problemet, når realiteten er at vi aner svært lite om hvor få eller mange av stemmene som kommer fra dobbelstemming.
 .
Uheldig opphausing
 .

I utgangspunktet er det særdeles tvilsom journalistikk å lage nyheter ut av resultatene fra en eller annen nettavstemning, som i beste fall forteller oss noe om stemningen i den snevre gruppen av personer som går til nettstedet og velger å delta i avstemningen. I dette tilfellet, hvor resultatene faktisk har en praktisk konsekvens (utvelgelse av finalister i kåringen), kan man forsåvidt si at tallene på den måten får en selvstendig nyhetsverdi. Men da burde det fortsatt være et minimumskrav til et slik artikkel at man gir en nøktern fremstilling av både premissene for avstemningen og de soleklare feilkildene som gjør at resultatene forteller oss svært lite om noen generell stemning i befolkningen.

Hvis vi antar (slik vi antagelig kan) at det ikke har vært noen massiv bruk av dobbeltstemming, så forteller selvsagt Storhaugs oppslutning oss noe om at hun har støtte fra et signifikant antall mennesker. Dette er imidlertid noe som ikke er noen stor nyhet – antall delinger og kommentarer på hennes artikler, bestillinger av hennes nyeste bok, seriøse meningsmålinger, etc, forteller oss det samme budskapet. Men det er stor forskjell på «Denne personen har en betydelig oppslutning fra mange tusen personer» og «Denne personen er befolkningens favoritt til å bli «Årets navn»» (uten noen presisering av at avstemningen foreløpig forteller oss svært lite både om den faktiske oppslutningen og om vinnersjansene).

Jeg har etterhvert ikke de store forhåpninger til at Nettavisen kommer til å slutte med å lage oppslag ut av resultatene av diverse (som regel egne) nettavstemninger, men på Journalisten skulle man i det minste tro at man kunne spandert på seg en lenke og referanse til deres tidligere artikkel om de påtrengende manglene ved slike avstemninger.

 
Bensin til bålet
 

Det er overveiende sannsynlig at dersom noen annen kandidat vinner kåringen til slutt, så vil mange av Storhaugs tilhengere komme med adskillige ukvemsord og mer eller mindre konspiratoriske beskyldninger om at hun ble snytt for seieren. Da skulle man ønske at aktører som Journalisten kunne prøve å dempe dette ved å forklare hvorfor et annet resultat er høyst plausibelt og ikke vil være overraskende – istedenfor for å hausse opp stemningen ved å skape inntrykk av at Storhaug for øyeblikket innehar en suveren ledelse i konkurransen om folkets gunst.

Reklamer

7 kommentarer om “Opphaussing av nettavstemninger

  1. Håper vi får vite hvordan TNS vekter meningsmålingene sin. De ulike instituttene justerer svarene de får på forskjellige måter. Dette kalles vekting, og foregår i alle meningsmålinger for å gi et så representativt bilde som mulig. Dersom for få av svarene kommer fra kvinner, for eksempel, så korrigerer de tallene slik at de blir nærmere tverrsnittet av befolkningen. At der blir lagt til grunn en statistisk vekting, gitt Storhaugs forsprang kan vi vel nærmest se bort i fra 😉

    Liker

  2. Jeg la nettopp inn følgende svar i kommentarfeltet hos Journalisten.no:

    Mange patetiske bortforklaringer fra Doremus! Angående å stemme mange ganger, så kom disse oppfordringene først fra anti-storhaugere. Som mobiliserte da Storhaug veldig tidlig i VG-folkeavstemningen suste til topps. Ble da oppfordret i sosiale medier om å få så mange som mulig av de «hjertegode» kandidatene inn i finalerunden, noe som raskt skjedde. Mange tidlig høyt plasserte, apolitiske kandidater tapte da sine høye plasseringer. Og Vardøen, asylaksjoner, dyrevernere og muslimske kandidater, suste etterhvert oppover og mot slutten inn bak Storhaug.

    Ergo har massemobiliseringen vært å få flest mulig PK-kandidater nominert bak Storhaug, ettersom venstreaksjonistene tidlig gav opp å vippe Storhaug ned fra topplasseringen. Vi vet også fra før at PK-aksjonister har best datakunnskap, de er best på massemobilisering, hacking og datamanipulering. Feks når de lager researchgrupper som infiltrerer innvandringskritikere og islamkritikere i sosiale medier og skjermdumper alt det verste de finner (Vepsen, Operasjon Askeladd, Norske Tekstkrigere, Norheim-bloggen).

    Tilsvarende evne til infiltrasjon og datakyndighet, finner vi ikke på andre siden av politisk spekter. Derfor skjermdumpes knapt noe av hatet i islamistiske nettgrupper, slike som PST for lengst har innrømmet å ha mistet kontrollen over. Var på venstreorienterte nettgrupper jeg først oppdaget forklaringer på hvordan VG-avstemningen kunne manipuleres. Ved å fjerne cookies og bruke dynamiske IP-adresser. Så aldri slike instruksjoner hos Storhaug-vennlige. Kun Storhaug og Zuccarello lå jevnt i toppen fra tidlig i VG-folkeavstemningen. Men mot slutten av VG-avstemningen suste asylaksjonister, dyrevernere og muslimske kandidater plutselig oppover.

    Således vil jeg hevde at om andre enn Storhaug eller Zuccarello vinner årets VG-kåring, så har det skjedd etter taktisk organisert stemming. Meget sannsynlig også etter massivt valgfusk, kun for å blokkere Storhaug. At VG vil hate å utnevne Storhaug til årets navn, så vi tidlig under avstemningen, da VG plutselig lå rød ramme rundt alle sine egne kandidater, slik at folkelig nominerte Storhaug kom i skyggen blant kandidater å stemme på. Kun de VG-nominerte kandidatene stod på VG’s forside, Storhaug ble konsekvent ignorert. Men altså til ingen nytte for VG; Storhaug lå soleklart på topp fra start til slutt.

    At VG derfor også vil gi TNS Gallup premisser for endelig kåring, slik at Storhaug ikke vinner, ser jeg derfor som bortimot uunngåelig. Storhaug vinner aldri VG-prisen, men om andre enn Zuccarello vinner, vil det være resultat av massive anti-storhaugkampanjer i sosiale medier. Der en lærte folk å stemme mange ganger, pluss oppfordret til å stemme fram flest mulige PK-kandidater til finalerunden, på bekostning av idrettsutøvere, musikere og andre apolitisk nominerte.

    Ellers bør alle merke seg at fjorårets VG-kåring, av tidligere væpnarevolusjonær AKP-ml’er, Mads Gilbert, knapt fikk et rødvinsglass til å single i elfenbenstårnet. Mens derimot VG-nominering av Storhaug nedenfra, først skapte voldsomt sjokk og raseri, og så etterpå massive forsøk på å bagatellisere og bortforklare at Storhaug vant VG-folkeavstemningen, der hun fikk flere stemmer enn de 4 andre øverste tilsammen.

    Liker

    • Tja. Jeg skal ikke uttale meg om venstre- og høyresidens respektive datakompetanse, eller hvorvidt det egentlig kreves så veldig høy slik kompetanse for å drive dobbeltstemning eller ta skjermdumper.
      Jeg bare påpeker at:

      1) Helt uavhengig av hvorvidt man har drevet dobbeltstemming eller ikke, så er mitt hovedpoeng at nettavstemninger er svært dårlig egnet til å fortelle oss noen om den faktiske folkemeningen – og det gjelder uansett om kampanjestemmingen har gått begge veier.

      2) Det kan godt hende at «venstrekandidater» har blitt løftet opp på listen og inn i finalerunden av kampanjestemming. men det er i tilfelle et taktisk selvskudd. Siden det bare er den enkeltkandidaten med flest finale-stemmer som vinner kåringen, så vil det tjene til Storhaugs fordel hvis «venstresidestemmer» sprer seg utover blant flere kandidater.

      Liker

      • VG har alle muligheter til å legge føringer for TNS Gallup, som gjør at alle 10 nominerte har like gode muligheter til å vinne. Selv om langt flere minoritetsaktivistiske kandidater på 10 på topp listen, slik at en i utgangsunktet kan tro dette tjener Storhaug. Blant annet kan VG be om at alle oppringte vekter hver eneste kandidat. Noe som vil slå ut i Storhaugs disfavør, siden hun nok også er den mest mislikte av de nominerte. Derfor er det journalistisk interessant hvilken metode VG nå vil bruke. Og om de har brukt tilsvarende metode alle tidligere år. Her bør norske journalister være på hugget og kritisk undersøke når endelig resultat framlegges. VG er ikke akkurat happy med Storhaug på topp, det så vi blant annet i uttalelsen fra Torry Pedersen til Journalisten.no. Trenger altså ikke være veldig konspiratorisk om en tror VG vil forsøke å rigge TNS Galluppen, slik at det blir vanskeligst mulig for Storhaug å vinne. Det gjorde de jo allerede fra tidlig i nominasjonen, ved plutselig å legge rød ramme rundt sine egne nominerte, for slik å ta fokus bort fra raketten Storhaug som steg til værs. Men altså foreløpig til ingen nytte.

        Liker

        • Vel, på generelt grunnlag er jeg selvsagt helt enig i VG (i likhet med alle andre i lignende situasjoner) burde praktisere mest mulig åpenhet omkring metodikken i målingen sin.

          Jeg er derimot rimelig skeptisk til forklaringen om at VG uthevet sine egne nominasjoner for å forsøke å ta luven av Storhaug (som allerede da lå på den mest synlige plassen på toppen av lista). Dette skyldtes nok heller at de fikk en del ufortjent kjeft fra folk som trodde at det var VG som ikke bare hadde nominert Storhaug, men også skrevet den tilhørende (og nokså panegyriske) begrunnelsen. Uansett hva du mener om Storhaug, så burde det være forståelig at VG ønsket å tydeliggjøre at dette ikke var deres tekst.

          Liker

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s