Twitteruke 38 oppsummert

Les videre

Statistikk-resistent antibiotika-journalistikk

Artikkelen er også publiser på Journalisten.no.

Ni av ti misforstår antibiotika-behovet

meldte NRK i august.

Mange nordmenn har ei feilaktig oppfatning av at antibiotika trengst for å bli frisk frå infeksjonssjukdomar som til dømes urinvegsinfeksjon eller halsbetennelse, indikerer ei førebels undersøking gjort av Folkehelseinstituttet.

I spørjeundersøkinga svarar nærare ni av ti at ein må ta antibiotika for å bli kvitt minst ein av dei følgjande infeksjonssjukdomane: urinvegsinfeksjon, halsbetennelse, øyrebetennelse, biholebetennelse, bronkitt, influensa eller forkjøling.

Dette er alle sjukdomar som kroppen normalt sett greier å ta knekken på sjølv, eller som kjem av virus og dermed er upåverka av antibiotika.

Først et godt stykke ut i artikkelen blir leseren opplyst om at (min uth.):

Undersøkinga er basert på svar frå 65 tilfeldig forbipasserande i Oslo og er meint til å gje ein peikepinn på kva FHI kan forventa å finna når dei i oktober avsluttar den store spørjeundersøkinga om haldningar til antibiotika og resistens, som blei starta opp fredag førre veke.

Disse tallene bygger altså kun på en pilotstudie som FHI har gjennomført i forkant av lanseringen av den ordentlige studien. Et utvalg på kun 65 – femogseksti – personer gir et ekstremt tynt grunnlag for å trekke noen som helst konklusjoner om befolkningen som helhet. I dette konkrete tilfellet blir resultatene ytterligere svekket av at utvalget ikke er balansert eller vektet på noen som helst måte, men kun består av tilfeldige forbipasserende i Oslo, og derfor åpenbart kan inneholde systemiske skjevheter. Les videre

Twitteruke 37 oppsummert

Les videre

Aftenpostens kreative debattredaksjon (igjen)

Jeg har tidligere klaget over hvordan Aftenpostens debattredaksjon har en lei tendens til å velge titler på kronikkene de publiserer litt etter eget forgodtbefinnende – ofte ved å trekke ut ett fragment av teksten som enten tilhører en veldig perifer del av skribentens budskap, eller som på annen måte blir presentert helt ute av kontekst.

Onsdag kveld publiserte de ordførerkandidat Shoaib Sultans kronikk som tilsvar på alle spørsmål omkring hans homofili-syn. Fra Sultans hånd hadde kronikken tittelen «Homofili er ikke synd», og åpner med:

Det har i det siste blitt stilt spørsmål rundt mitt syn på homofile. Jeg beklager overfor alle mine homofile venner og andre hvis jeg har vært uklar på hva jeg mener. For jeg mener selvsagt at folk skal få elske hvem de vil, og at like rettigheter for homofile er en selvfølge i et opplyst og sekulært samfunn. Homofil er ikke synd.

Men på Aftenposten.nos forside, og på forsiden av debattsidene, har man valgt (etter eget hode, og uten at det har blitt godkjent av kronikkforfatteren) å erstatte tittelen med den halve setningen «Jeg beklager overfor mine homofile venner«. Når man utelater resten av setningen – «hvis jeg har vært uklar på hva jeg mener» er det veldig enkelt å misforstå setningen dit hen at Sultan kommer med en beklagelse for sine tidligere holdninger – ikke for en (hypotetisk) mangel på tydelighet i sine uttalelser. Les videre

Kumulerings-oppklaring

Artikkelen er også publisert (i noe forkortet versjon) på Dagbladet-bloggen.

Utfylling av stemmesedler ved kommunevalg er enklere i Norge enn i mange andre land, men av en eller annen uforståelig grunn trøbler norske media noe voldsomt med å forklare lesere reglene og konsekvensen av dem.

Det er selvsagt latterlig sent å komme med dette en valgdags ettermiddag (og enda mer tåpelig å skrive så langt at ingen rekker å lese for de skal gå og stemme), men her er lite fullt et forsøk på å oppklare for de som ikke har stemt ennå, oppsummert i to hovedpunkter (OBS: Hele denne artikkelen omhandler kun reglene for kommunevalg):

  • Forhåndskumulert / ikke forhåndskumulert er (nesten) helt avgjørende
  • Listerekkefølgen utover dette betyr (nesten) ingenting

Les videre

Twitteruke 36 oppsummert

Les videre

FpU-utregninger, del 2

Dette blogginnlegget er en oppfølger til «FpU-utregninger er ikke som andre utregninger«, om FpU-leder Atle Simonsens påstander om hvor (urimelig) mye folk angivelig kunne motta i trygd etter dagens regelverk. Jeg kommer til å gjenta minst mulig av argumentasjonen fra forrige innlegg, så du bør nesten lese det (eller ihvertfall konklusjonen) for å forstå dette innlegget.

Utgangspunktet var altså at Simonsen uttalte at «Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner [årlig] i trygdeytelser«. Etter forespørsel om dokumentasjon, og adskillig om og men, fikk jeg et omsider eksempel på hvordan han begrunnet dette – hvorpå jeg påpekte at dette eksemplet forutsatte både en høyst tvilsom definisjon på hva som regnes som «trygdeutbetalinger» og opptil flere svært snevre og hypotetiske forutsetninger om personens yrkeserfaring og familiestørrelse.

Så, flere måneder senere (etter at jeg egentlig trodde innlegget hadde gått over i historien) bestemte Simonsen plutselig seg for å opponere og hevdet at «ifølge NAV er den høyeste uføretrygd i dag 670k»

På forespørsel om dokumentasjon på denne løsrevne påstanden, viste Simonsen til en epost fra NAVs kommunikasjonsavdeling (relevante deler av teksten sitert under, med mine uthevelser): Les videre

Twitteruke 35 oppsummert

Les videre

Artikler publisert 3. juli har dårligst statistikkbruk

Artikkelen er også publisert på Journalisten,no.

Juli så langt: Tidenes dødeligste på veiene

kunne NRK melde for to måneder siden.

Artikkelen er skrevet i kjølvannet av flere tragiske dødsulykker på veiene, blant annet de tre ungdommene fra Elverum som ble drept i en elgpåkjørsel. Men det fremgår ganske raskt at når NRK slår dette opp som historisk høye tall, så er det fordi de har begrenset seg til et uhyre snevert tidsintervall (mine uth.):

NRK har sett på dødsulykker mellom midnatt 1. juli og 3. juli klokken 12, de siste 39 årene.

(…)

Aldri har flere omkommet de første 60 timene av feriemåneden. Og da sammenligner vi 2015 med år da opp mot 452 menneskeliv gikk tapt på veiene.

Les videre