Myteknusermyter om Israel/Palestina, del 3

Aftenposten-spaltist Muhammed Usman Rana har i dag et lengre essay der han går i rette med forestillingen om at vi ‘går mot en sivilisasjonskamp mellom den muslimske og vestlige verden’. Rana lister opp flere gode argumenter – med brodd mot begge sider – som taler for at en slik tese bygger på en overforenklende, generalisende og essensialiserende virkelighetsforståelse.

Men når han så skal legge frem «andre og viktigere [og altså reelle] forklaringer på de store konfliktene som utspiller seg i Midtøsten i dag«, ender han opp med å selv kolportere essensialiserende myter. Les videre

Reklamer

Dagens sitat: Brand om nedrykk

Alle bergensere som fortsatt er i sorg over at byens fotballstolthet har rykket ned i 1. divisjon, kan forsøke å trøste seg med disse visdomsordene fra Ibsens prest med (nesten) samme navn:

Sjæl, vær trofast til det sidste!
Sejrens sejr er alt at miste.
Tabets alt din vinding skabte; –
evigt ejes kun det tabte!

«Status ytringsfrihet» – nok en gang

På onsdag presenterte «Status Ytringsfrihet»-prosjektet sin sluttrapport. Etter å ha slaktet betydelige deler av den forrige rapporten, så måtte jeg jo gjøre ihvertfall en skumlesning av de delene som dreier seg om de samme temaene også i sluttrapporten – især når forfatternes eneste respons på min kritikk var å be meg om å lese neste rapport.

Også dette innlegget utviklet seg etterhvert til å bli ganske så langt. Alle som måtte falle av lasset underveis oppfordres sterkt til å ihvertfall få med seg den kortfattede oppsummeringen i aller siste underkapittel. Les videre

Lenkesamling uke 47

En kronikk i Nature gir en aldeles glitrende innføring i hvordan man bør lese undersøkelser og forskningsstudier med et kritisk og skeptisk blikk. Hvis alle forskere, journalister og kommentarer leste og tok til seg disse tre-fire sidene, ville halvparten av innleggene på denne bloggen vært overflødige.

Per Anders Madsen markerer seg igjen som den mest sobert fornuftige kommentatoren i Aftenposten (og kanskje norsk media som helhet), denne gangen med en anmeldelse av filosofiprofessor Arne Johan Vetlesens essaysamling Studier i ondskap, om 22. juli og Anders Behring Breivik.

Asker og Bærums Budstikke bringer oss siste episode i den endeløse føljetongen om meningløst Nav-byråkrati.

Guardian gir et deprimerende bilde av konsekvensene som varslere i arbeidslivet utsettes for.

Aldri tro på overskriftene, selv når det er ordrett sitat

Aftenposten intervjuer Grete Lien Metlid, som er leder for seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo-politiet. (Utrolig nok blir ikke Metlids tittel nevnt med ett eneste ord i det 1000 ord lange intervjuet, bortsett fra at hun refereres til som «politileder» én gang i ingressen.)

Mot slutten av intervjuet insisterer Metlid på at Oslo ikke er en farlig by, selv om hun har forståelse for at mediebildet kan gi det inntrykket:

– Du sitter på all statistikken: Er Oslo en farlig by?

– Nei, det er den ikke. Det er en trygg by sammenlignet med byer i andre land. Men av og til skjer det mye samtidig. Når jeg da ringer hjem til moren min i en liten bygd på Vestlandet og hun har sittet og sett på internett, så sier hun: «Nå tør jeg ikke å komme inn til Oslo». Jeg kan skjønne at folk synes det høres ut som at det alltid skjer noe her. Men jeg føler meg veldig trygg i Oslo.

– Er det deler av Oslo hvor du ville ha kviet deg for å gå alene om natten?

– Nei, jeg føler ingen slike begrensninger. Men man skal bruke sunn fornuft uansett hvor man bor.

Og hvilken setning fra denne passasjen tror dere at Aftenposten valgte seg som tittel både på selve artikkelen og på forsiden av nettavisen?

Kom igjen ‘a: Gjett tre ganger. Eller – hvis du er fast leser av denne bloggen forventer jeg egentlig at du klarer deg med én gjetning. Les videre

Tilsvar til @elswense om ‘offerrollen’

Et relativt kort tilsvar til Elisabeth Swensens debattinnlegg i Klassekampen om mobbing, motstandskraft og overlevelseskunster:

Jeg har ingen problemer med at man ønsker å lære bort motstandsstrategier og overlevelseskunster, men jeg reagerer på denne stadig mer utbredte retorikken om at det er fundamentalt galt og nedlatende/forminskende dersom man omtaler seg selv eller andre som et ‘offer’. Det er klart at det er uheldig og skadelig dersom enkeltpersoner «defineres som ofre» i den betydning at offer-statusen blir altomfattende og dekkende for hele deres identitet. Men dette bør ikke være noen rimelig grunn til at vi i enhver sammenheng skal ha en berøringsangst mot å si at noen har vært eller er et offer i den betydning at hen har vært/er utsatt for urett og overgrep som har medført betydelige konsekvenser. ‘Offer’ bør sjelden eller aldri være noen altomfattende betegnelse for en person, men det må ikke forhindre oss fra å bruke det som én merkelapp blant mange som karakteriserer en person og hens situasjon. Det er ikke – eller burde ihvertfall ikke være – noen motsetning mellom å være et ‘offer’ og å være ‘sterk, ansvarlig og uavhengig’. Tvert imot vil det ofte være de største ofrene som i aller størst grad viser ‘styrke’ og ‘uavhengighet’ ved å overvinne de prøvelser som de har vært utsatt for og som har gjort dem til et ‘offer’. Les videre

Dagens sitat: Dagsnytt Atten om forutsetninger

Norsk-greske Alexander Zlatanos Ibsen har skrevet bok om det greske samfunnet, og blir introdusert som gjest i Dagsnytt Atten på følgende måte (min uth.):

Mange grekere føler at noe er helt råttent i hjertet av det greske samfunnet, samtidig er selvbebreidelse en folkesport i Hellas. Og det skriver en som vel bør vite det, for han heter Alexander Zlatanos Ibsen, han har en mor som er gresk og har skrevet boka «Gresk blod – et nærbilde av Hellas».

Tidligere samme uke ble Frps Christian Tybring-Gjedde invitert til samme program for å diskutere sin nye bok. Merkelig nok ble han ikke introdusert med «Dagens innvandrings- og integreringspolitikk er verken økonomisk eller kulturelt bærekraftig, samtidig oppfører nordmenn seg som passasjerene på Titanic. Og det skriver en som vel bør vite det, for han heter Christian Tybring-Gjedde, han har både norsk mor og norsk far og har skrevet boka ‘Mens orkesteret fortsetter å spille’.«…

Twitter-svar til @Olvew om NRKs terror-dekning

Allerede kl. 9 tirsdag morgen, bare to timer etter at nyheten om terrorangrep mot en synagoge i Vest-Jerusalem kom, hadde NRK justert overskriften om saken til «Netanyahu: – Vi skal gjengjelde med full styrke«, med selve angrepet kun beskrevet (på forsiden) i form av en kort undertittel «Flere drept og såret i Jerusalem«. Dette avstedkom følgende hjertesukk fra meg:

Og følgende svar fra Olve Wold:

Les videre

Beklagelsesmyten

Det har dannet seg en underlig hardnakket myte i norsk medieoffentlighet om at Christian Tybring-Gjedde har «beklaget» sin famøse «Drøm fra Disneyland»-kronikk fra 2011, og det derfor er galt og urimelig å fortsette å angripe ham for synspunktene og språkbruken i nevnte kronikk. Siste eksempel på dette kommer fra NRK i dag, som dekker Tybring-Gjeddes nye bok og reaksjonene fra bl.a. Venstres stortingsrepresentant Abid Raja, som mener det er svært gledelig at Tybring-Gjedde uttrykker sterk misnøye med regjeringens innvandringspolitikk:

– Utskuddene i Frp, som vil ha en fremmedfiendtlig innvandringspolitikk og en splidskapende integreringspolitikk, føler at de er satt på sidelinjen. Det er godt å høre.

NRK refererer også at til Raja tidligere har omtalt Tybring-Gjedde som «den eneste rasisten på Stortinget», og at han bare i begrenset grad modererer den karakteristikken i dag:

– Han er utvilsomt den eneste på Stortinget som bidrar til å skape myter og rasistiske holdninger til innvandrere. Politikere må være sitt ansvar bevisst, og det er ikke han, sier Raja som henviser til den såkalte «Disnelyland-kronikken» [sic., min anm.] (ekstern lenke).

Les videre

Lenkesamling uke 46

Per Anders Johansens Aftenposten-artikkel om regjeringens prosjekt for å kutte i «byråkratiske tidstyver» gir en god og kortfattet innføring i argumentene for og imot slike endringer, og forvaltningsnerder kan grave seg ned i hele listen på 1200 forslag fra de ulike forvaltningsorganene.

NRKs Brennpunkt-redaksjon (jeg tror ihvertfall det er dem…) har etterhvert blitt meget gode på å formidle personlige historier med en god balanse av følelser og nøkternhet der de ulike sidene av saken får komme til orde. Siste i rekken handler om overlevendes og etterlattes prosess med å håndtere til etter 22. juli, og om hvordan kommunene tildels har sviktet i sitt oppfølgingsansvar.

Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard advarer om at regjeringens garantier om vekst i rusbehandling og psykisk helsevern står i fare for å forsvinne i målstyring og talltriksing.

Norsk kulturråd og Norsk Filminstitutt har begge gitt støtte til et prosjekt som hadde som uttalt og uttrykt intensjon å lage en kort fiksjonsfilm om to barn i Syria-krigen, og så utgi filmen for å være ekte(!!) Jeg håper inderlig at noen ansvarlige personer blir stilte til veggs over denne saken enn at de bare lover «en intern evaluering rundt våre interne prosesser i denne saken«.

Siste i den tilsynelatende endeløse rekken av politiskandaler i Monika-saken: Etterforskeren som sørget for at saken ble gjenåpnet sier han ble presset til å ikke gjøre saken til en formell varslingssak, og ble truet med at han kunne miste jobben dersom han presset på for gjenåpning. (Disse siste opplysninger er foreløpig bare påstander fra denne ene personen, men gitt det vi allerede vet om politikammerets oppførsel, har jeg små problemer med å tro på påstandene.)