Men hvordan målte man egentlig «samfunnsengasjement»?

En oppdatert versjon av artikkelen (med både noen tilføyelser og noen kutt) er publisert hos Dagbladet.

Ny studie avslører: – Norske kvinner lite samfunnsengasjert på Facebook

Norske kvinner liker sjeldent Facebook-sider om politikk, og er blant de minst samfunnsengasjerte på det sosiale mediet, ifølge en ny Sintef-undersøkelse.

kunne NRK melde i november i fjor.

Oppslaget tar utgangspunkt i en fersk studie av Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg. Studien forsøker å måle kjønnsforskjeller i det samfunnsengasjementet som folk utviser på Facebook, med utgangspunkt i stordata fra totalt 20 millioner brukere på verdensbasis (hvorav 40.000 i Norge), og hvilke «sider» (Pages) de har «likt».

NRK eksemplifiserer med to BI-studenter, der mannen følger flere politikere mens kvinnen «er opptatt av trening, og følger derfor mange fitness-sider på Facebook». Det forklares deretter at studien har funnet at: Les videre

Reklamer

Twitteruke 7 oppsummert

Les videre

Abstraksjoner om ytringsfrihet

For et par uker siden presenterte forskerne bak det Fritt Ord-støttede «Status for ytringsfriheten i Norge»-prosjektet sin ferskeste rapport, basert på spørreundersøkelser gjennomført i 2015. Rapporten følger opp hovedrapporten fra 2013/2014, og tar sikte på å både måle holdningsendringer siden den gang, og på å gå mer detaljert til verks innenfor utvalgte undertemaer.

Den nye rapporten refererer eksplisitt til metodekritikken mot forrige rapport som ble fremsatt bl.a. hos Minerva, og fremhever at de nå har gått mer detaljert til verks for å forsøke å bringe på det rene hvilke konkrete reaksjoner som folk ønsker å se mot «uakseptable» ytringer. Flere av de dårligst formulerte spørsmålene fra forrige undersøkelse er også helt utelatt. Rapportforfatterne har forøvrig også vært prisverdig tydelige på at det finnes flere ulike forklaringer av funnene, og at deres oppgave er å presentere empirien og skissere noen mulige tolkninger.

Les videre

Twitteruke 6 oppsummert

Les videre

Spørsmål til Sulland om særreaksjoner

Jeg hadde noen spørsmål til Frode Sulland om hans Dagbladet-kronikk om regjeringens forslag om å utvide virkeområdet for den strafferettslige særreaksjonen for utilregnelige, og tenkte jeg like godt kunne legge dem ut her så eventuelle andre interesserte også kan komme med innspill (selv om spørsmålene kommer nokså ustrukturert og antagelig er litt ugjennomtrengelige for de som ikke kjenner tematikken).

Les videre

Andreplassen som ble vekk

Dagsrevyen rapporterte på onsdag fra gårsdagens primærvalg i New Hampshire, og etter en serie med klipp fra diverse opp- og nedstemte valgvaker gikk vi tilbake til studio for å «se på tallene fra nattens valg».

ingenkas

På republikansk side listet grafikken og programlederen opp resultatene for Donald Trump (35,4%), Ted Cruz (11,7%), Jeb Bush (11%), og Marco Rubio (10,5%). Men John Kasich, som kom på andreplass med 15,8% av stemmene (langt bak Trump, men klart foran resten av feltet), var helt utelatt fra både grafikken og den muntlige gjennomgangen. Også klippene fra valgvakene viste kun Trumps og Cruz’ feiring, Bush’ forsiktige optimisme, og Rubios nedstemthet.

Les videre

Twitteruke 5 oppsummert

Les videre

Dagens sitat: Frp og Ibsen om stat og kirke

De fleste har formodentlig fått med seg at det har vært et nokså anstrengt forhold mellom Fremskrittspartiet og Kirken den siste tiden. Møre-biskop Ingeborg Midttømme var den siste i rekken av kirkeledere som refset regjeringens asylinnstrammingsforslag, og statsråd Listhaug svarte med å anklage kirken for å begå en utidig rolleblanding ved å gå inn som politisk aktør:

– Kirken bør være for alle, men det er den ikke. Den er ikke lenger en Folkekirke der personer med ulik politisk bakgrunn kan møtes med utgangspunkt i sin tro. Det er en politisk aktør for venstresiden, hevder Listhaug, og legger til:

– Dette føyer seg inn i et mønster som har pågått i årevis, der kirken kaster seg inn i diskusjoner om oljeboring, forhandlinger om statsbudsjett og flyktningpolitikk.

Les videre

Ingen muslimer registert i statistikk som ikke teller muslimer

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

Ingen muslimer i voldtektsstatistikken i fjor

meldte avisa Utrop i en nettartikkel fredag morgen. Artikkelen har utgangspunkt i en opptelling gjennomført av Document.no, der man (etter eget utsagn) har gått gjennom samtlige dommer i Oslo Tingrett for perioden 5. februar 2014 til 5. februar 2015. (Utrop gjengir tidsrommet feilaktig som «5. februar 2015 – 5. februar 2016» og skriver dermed «i fjor» istedenfor «i forfjor» – selv om det burde være nokså åpenbart at en artikkel publisert 4. februar ikke ser på dommer frem til påfølgende dag.)

Ifølge denne opptellingen har det blitt ført totalt 8 voldtektssaker for retten i denne perioden, hvorav 7 endte med fellende dom og 1 med frifinnelse (for voldtekt). Totalen på kun 8 voldtektssaker på 12 måneder i Oslo virker forbausende lav sammenlignet med tidligere års tall – men det har vist seg vanskelig å finne noen offisiell statistikk som kan avkrefte eller bekrefte Documents tall (som uansett aksepteres av Utrop uten forbehold eller kommentar).

Utrop siterer Documents opptelling av nasjonaliteten til de åtte dømte gjerningsmennene (én nordmann, to svensker, to rumenere, én sri lanker, én (antatt) usbeker, og to nigerianere), og tilføyer deretter for egen regning:

Altså var det kun fire ikke-vestlige som var dømt, og ingen av dem kunne med sikkert sies å være muslimer.

Overskriftens kategoriske påstand om ingen muslimer i statistikken, har altså blitt moderert til at vi ikke kan vite at noen av dem er muslimer.

Les videre