Abstraksjoner om ytringsfrihet

For et par uker siden presenterte forskerne bak det Fritt Ord-støttede «Status for ytringsfriheten i Norge»-prosjektet sin ferskeste rapport, basert på spørreundersøkelser gjennomført i 2015. Rapporten følger opp hovedrapporten fra 2013/2014, og tar sikte på å både måle holdningsendringer siden den gang, og på å gå mer detaljert til verks innenfor utvalgte undertemaer.

Den nye rapporten refererer eksplisitt til metodekritikken mot forrige rapport som ble fremsatt bl.a. hos Minerva, og fremhever at de nå har gått mer detaljert til verks for å forsøke å bringe på det rene hvilke konkrete reaksjoner som folk ønsker å se mot «uakseptable» ytringer. Flere av de dårligst formulerte spørsmålene fra forrige undersøkelse er også helt utelatt. Rapportforfatterne har forøvrig også vært prisverdig tydelige på at det finnes flere ulike forklaringer av funnene, og at deres oppgave er å presentere empirien og skissere noen mulige tolkninger.

Les videre

«Status ytringsfrihet» – nok en gang

På onsdag presenterte «Status Ytringsfrihet»-prosjektet sin sluttrapport. Etter å ha slaktet betydelige deler av den forrige rapporten, så måtte jeg jo gjøre ihvertfall en skumlesning av de delene som dreier seg om de samme temaene også i sluttrapporten – især når forfatternes eneste respons på min kritikk var å be meg om å lese neste rapport.

Også dette innlegget utviklet seg etterhvert til å bli ganske så langt. Alle som måtte falle av lasset underveis oppfordres sterkt til å ihvertfall få med seg den kortfattede oppsummeringen i aller siste underkapittel. Les videre

Ytringsfrihetsfundamentalistisk tankepoliti?

(Forord: Dette innlegget er en oppfølger til Men hva var egentlig spørsmålet om ytringsfrihet?, om Fritt Ord-rapporten om «Ytringsfrihetens status i Norge» som ble lagt frem i september. Hvis du ikke har lest det innlegget, bør du gjøre det først for å få den nødvendige konteksten for dette innlegget. Les også gjerne Lars Gauden-Kolbeinstveits kritiske innlegg på tilsvarende grunnlag som mitt, tilsvaret fra to av forskerne, og Kolbeinstveits sluttreplikk.

Jeg kan også like godt først som sist advare om at dette innlegget er skrevet litt bitvis i rykk og napp, og dels i en viss affekt etter å ha finlest rapporten. Det er derfor ikke alltid så veldig strukturert eller avmålt nøkternt – og i hvert fall ikke så kortfattet som det burde ha vært. Jeg står 100% for alt innholdet, men leseren får ta høyde for at jeg kanskje til tider både er litt mer polemisk og ilter enn hva som er konstruktivt, og litt mer ustrukturert og gjentagende enn hva som godt er i et langt innlegg – så får leseren heller hoppe ned til neste underoverskrift de gangene hen synes jeg har viklet meg altfor langt inn i enkeltdetaljer.) Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om ytringsfrihet?

Undersøkelsen «Status for ytringsfriheten i Norge» ble presentert av Fritt Ord på onsdag, og ble raskt en snakkis blant aviskommentatorer og desslike. Den alminnelige vinklingen – både fra forskerne selv og fra mediene – var at «Nordmenn vil begrense ytringsfriheten«:

Onsdag legges en stor undersøkelse av nordmenns syn på ytringsfrihet frem hos Fritt Ord. Den viser at ytringsfrihet ikke er så viktig for folk flest.

Vil gi slipp på frihet

Når nordmenn blir spurt hva som er viktigst av ytringsfrihet og andre verdier som trygghet fra terror, vern mot rasisme, trakassering og vern av religion, er det gjennomgående ytringsfriheten som taper. Det viser en bredt anlagt undersøkelse av ytringsfrihetens kår i Norge.
Les videre