Syltynn suppe om «asylaktivisme»

Artikkelen er også publisert (i marginalt kortere versjon) hos Manifest Tidsskrift, med et kort tilsvar fra Akerhaug samme sted.

I en artikkel hos Minerva i august, slo journalist Lars Akerhaug fast at

Verger opptrer som asylaktivister.

Når asylsøkernes representanter kjemper for at barna skal få bli i Norge, går de utenfor mandatet de er gitt av myndighetene.
Ved første øyekast fremstår dette som en helt absurd anklage å rette mot slike verger, som jo nettopp er oppnevnt av det offentlige for å opptre som asylsøkerens rettslige representant og som «målbærer for den mindreåriges rettigheter (…) ønsker og behov«. Artikkelen forfekter etterhvert at problemet er at man gjør dette også for asylsøkerne som myndighetene har konkludert med at ikke er mindreårige (og hvor vergerollen dermed opphører), og at myndighetene har reagert på slik opptreden. Men ved nærmere ettersyn viser det seg at begge disse påstandene totalt mangler grunnlag i fakta.

Les videre

HRS presenterte 15 år gammel sak som dagsfersk

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Migranter truet med å drepe sine barn

meldte Hege Storhaug i en kort artikkel på Human Rights Service sine nettsider fredag kveld.

Artikkelen består i all hovedsak av direkte (uoversatte) sitater fra en Daily Mail-artikkel, der det fortelles om hvordan den italienske kystvakten avskar en båt med omlag tusen migranter (hovedsaklig irakiske kurdere) og hvordan flere av foreldrene ombord på båten (ifølge en ikke navngitt talsmann for kystvakten) truet med å slippe barna sine over bord inntil de fikk forsikringer om at de ville bli eskortert til land i Italia og ikke bortvist.

Storhaug skriver selv at «Ord mangler» i møte med en slik oppførsel, og nøyer seg med å tilføye noen få setninger i kjent retorisk stil («Invasjonen fortsetter«, «Kulturkollisjonen er total» etc.) En av de få faktaopplysninger som hun fremsetter for egen regning, er dette var noe som skjedde dagen i forveien: «1 000 ankom Italia i går.»

Grunnlaget for dette synes å være simpelthen at Daily Mail-artikkelen snakker om at dette skjedde «yesterday» – men denne artikkelen mangler enhver datering, slik at det ikke er mulig å se om saken faktisk er så dagsfersk som Storhaug legger til grunn.

Les videre

Om flyktning-epler og asylsøker-appelsiner

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Fire av ti mener Norge må ta imot enda færre flyktninger – rekordlave ankomster til tross

meldte Dagbladet for to uker siden, som toppsak på nettforsiden og på forsiden og side 7 på papir. Artikkelen utdyper at «39 prosent [av de spurte i en MMI-måling] mener Norge må ta i mot færre flyktninger i år enn i fjor, til tross for at ankomstene da var på sitt laveste på 20 år. 31 prosent av de spurte mener vi bør ta i mot cirka like mange som i fjor, mens bare 22 prosent – to av ti spurte – mener vi bør ta i mot flere enn i fjor.»

Dette tar selvsagt Sylvi Listhaug til inntekt for at «folk flest har skjønt alvoret» og at «Frp er i takt med folket, som ønsker seg en streng innvandringspolitikk«.

Bjørnar Moxnes på sin side mente at resultatene var utslag av at folk ble bedt om å ta stilling til «et abstrakt tall«, og følte seg «sikker på at folk vil stille opp likevel hvis vi tar i mot flere enn det rekordlave antallet i fjor«. Andre fremhevet at det tross alt var et flertall av de spurte som ønsket å ta imot minst like mange flyktninger i år som i fjor.

Les videre

Når korrigeringen om tilbakekall må korrigeres

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Under ingressen «En familie på 12 skal kastes ut av Norge. Det er tre generasjoner det er snakk om. Det er slikt man tror ikke er sant. Og det er ikke helt sant.» tar VGs Astrid Meland for seg de siste ukenes debatt omkring tilbakekall av statsborgerskap, og setter seg fore å korrigere noen feilaktige oppfatninger som har festet seg i offentligheten.

Hun påpeker korrekt (og vesentlig) at vedtaket om tilbakekall ikke nødvendigvis betyr at hele familien vil bli utvist – de vil ha mulighet til å søke på nytt om oppholdstillatelse basert på de faktum som UDI nå legger til grunn, og særlig barna burde i utgangspunktet ha gode sjanser til å få dette innvilget basert på sin tilknytning til Norge.

Men Meland skriver også at «det stemmer ikke at alle de 12 i den jordanske familien er utvist. Det er også bare de voksne som har fått statsborgerskapet tilbakekalt«. Realiteten, som de fleste medier (inklusive VG) har rapportert om, er at samtlige familiemedlemmer, inklusive de mindreårige barnebarna, vil fratas statsborgerskapet dersom vedtaket blir rettskraftig.

Les videre

Villedende fra FpU om trygd, del 3

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert på Dagbladet Meninger.

Tidligere i sommer la regjeringen frem forslag til innstramninger i flyktningers og innvandreres velferdsrettigheter. Formann Bjørn-Kristian Svendsrud i Fremskrittspartiets Ungdom var blant dem som ivrig heiet frem disse endringene, blant annet i et leserinnlegg som ble masseutsendt til et tosifret antall aviser på ulike kanter av landet

Innlegget ble først publisert hos iTromsø 28. juli, med tittelen «Norge skal ikke være verdens sosialkontor«, og deretter gikk det slag i slag: I løpet av den neste uken sto innlegget (i mer eller mindre identisk form) på trykk i 24 (fireogtyve) små og store aviser – alt fra Jarlsberg og Opdalingen med under 10.000 lesere, til halvnasjonale aviser som Dagen og Dagsavisen. (Komplett liste her.)

Les videre

Om særordninger og sære beskrivelser

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert på mediedebatt.no.

I et blogginnlegg sist onsdag tar Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum for seg regjeringens planer om å avvikle de (velferds-)økonomiske særordningene for flyktninger, og trekker særlig frem endringene i pensjonsrettigheter:

Tankegangen bak særfordelene for flyktninger er at de nettopp har kommet til Norge – og ikke har hatt mulighet til å bygge seg opp økte ytelser i pensjon. Derfor har de blitt kompensert, og fått bedre ordninger enn enkelte norske minstepensjonister eller nordmenn som kommer tilbake til Norge etter mange år i utlandet utenfor folketrygden.

Han kritiserer også motstanden mot endringene for å være lite prinsipiell:

Dersom ytelsene er så lave at folk kommer i en fattigdomsfelle, så må det gjelde alle minstepensjonister og sosialhjelpmottakere – og da må man heve satsene generelt, ikke bare for flyktninger.

Fortsatt er det en stor gruppe minstepensjonister som var hjemmeværende husmødre uten lønnsinntekt – og følgelig uten mulighet til å opparbeide seg trygdepoeng.

Det er imidlertid vanskelig å skjønne nøyaktig hvilke norske pensjonister som Stavrum mener at kommer dårligere ut enn nyankomne flyktninger.

Les videre

Dagens sitat: Frp og Ibsen om stat og kirke

De fleste har formodentlig fått med seg at det har vært et nokså anstrengt forhold mellom Fremskrittspartiet og Kirken den siste tiden. Møre-biskop Ingeborg Midttømme var den siste i rekken av kirkeledere som refset regjeringens asylinnstrammingsforslag, og statsråd Listhaug svarte med å anklage kirken for å begå en utidig rolleblanding ved å gå inn som politisk aktør:

– Kirken bør være for alle, men det er den ikke. Den er ikke lenger en Folkekirke der personer med ulik politisk bakgrunn kan møtes med utgangspunkt i sin tro. Det er en politisk aktør for venstresiden, hevder Listhaug, og legger til:

– Dette føyer seg inn i et mønster som har pågått i årevis, der kirken kaster seg inn i diskusjoner om oljeboring, forhandlinger om statsbudsjett og flyktningpolitikk.

Les videre

Om utlendingsmyndighetene hamrer eller hamres…

Daglig leder Rita Karlsen i Human Rights Service går i dag hardt ut mot UDI-direktør Frode Forfang, som hun beskylder for å opptre som en egenrådig politisk aktør ifm. UDIs fremleggelse av betydelig reduserte tall for siste ukes asyltilstrømning.

At Karlsen mener at Forfang i for stor grad forklarer nedgangen med svenske innstramninger, og i for liten grad krediterer Solberg-regjeringens nye tiltak, er et legitimt standpunkt der jeg ikke kjenner saken godt nok til å si stort om hvem som har (mest) rett. Men også Forfangs nøkterne advarsler om at vi fortsatt opplever en tilstrømning som er dramatisk høy sammenlignet med historiske norske tall, og at det derfor er fortsatt stort behov for etablering av nye mottaksplasser , blir refset av Karlsen:

Når Forfang i en og samme vending forteller om nedgang i asylankomster og behovet for flere mottaksplasser, undergraver han Regjeringens politikk om å sende signaler som gjør det mindre attraktivt å komme til Norge.

Les videre

Tallkaos i Aftenposten om ytelser til innvandrere

.

For noen uker siden forsøkte Aftenposten å gi en gjennomgang av hvordan vilkårene for flyktninger og asylsøkere skiller seg fra hverandre i Norge, Sverige og Danmark. Artikkelen lister opp reglene i de ulike skandinaviske landene for månedlig støtte (før og etter innvilget asylsøknad), arbeidstillatelse, språkopplæring, familiegjenforening, statsborgerskap, m.m.

Den mest betydningsfulle forskjellen etter Aftenpostens mening (tydeligvis, siden den fremheves både i ingressen, tittel på fronten, og i diverse lenkinger til artikkelen i ettertid), er:

I Danmark får personer med innvilget asylsøknad 5945 kroner i måneden. I Norge er beløpet 15.011 kroner.

I detaljbeskrivelsen forklares det (lenker tilføyd av u.t.) at:

[I Norge får han] 15.011 kroner i måneden mens han deltar i et toårig introduksjonsprogram med språkopplæring og arbeidstrening i kommunen der han bor. Etter dette gjelder NAVs vanlige støtteordninger.

[I Danmark får han] 5.945 kroner i måneden mens han deltar i et tre år langt introduksjonsprogram. (Beløpet ble nylig satt ned fra 10.849 kroner i måneden.

Nei, vi har ikke felles valuta i Skandinavia

Det som imidlertid ikke nevnes, er at det norske beløpet er oppgitt i norske kroner, mens det danske beløpet er i danske kroner, som er verdt 20-25% mer enn en norsk krone. (Denne praksisen gjelder for absolutt samtlige beløp som nevnes i artikkelen.) Omregnet til norske kroner med dagens kurs (slik at beløpene faktisk blir sammenlignbare) er den månedlige danske ytelsen på 7.316 kr.

Statistikkrise på Aftenpostens debattsider

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Frykten for den europeiske flyktningkrisen er sterkt overdrevet

Det er på tide å skru av TV-en og se på tallene i stedet. NTNU-professor Indra de Soysa har fire grafer som kan gi en aha-opplevelse.

annonserte Aftenpostens debattredaksjon på mandag. De Soysa, som er professor i statsvitenskap ved NTNU, setter seg fore å beskrive «realiteten i den europeiske flyktningkrisen i form av tall», og slår fast at «[Realiteten er] annerledes enn dramaet som vises på fjernsyn og i mediene.»

Det kan godt hende han har noe rett i dette, men det er i så fall slett ikke dokumentert av denne kronikken, som fremstår som et eneste sammensurium av villedende, misforstått eller direkte uriktig statistikk. Noen av feilene er helt sentrale for kronikkens argumentasjon – andre er mer perifere for resonnementet, men likevel en type feilinformasjon til leseren som man burde forvente å ikke bli servert i en Aftenposten-kronikk av en professor.

Kritikken mot statistikkbruken var såpass umiddelbar og høylytt at Aftenpostens debattredaksjon gikk til det uvanlige skritt å legge inn en tilføyelse øverst i artikkelen om at kronikken har fått kritikk og at de har kontaktet forfatteren for hans kommentar, etterfulgt av to separate tilsvar fra de Soysa der han innrømmer visse feil i sin tallbruk. Men selve teksten i kronikken står uredigert, slik at nettartikkelen nå er et lappeteppe av feilaktige tall som blir korrigert et helt annet sted i teksten – samt at en rekke andre feil fortsatt står uten noen form for korreksjon.

(Alle som – av forståelige grunner – måtte falle fra underveis i denne nokså lange og omstendelige gjennomgangen, kan hoppe ned til bunnen av artikkelen for å få alle mine innvendinger oppsummert i kortform.) Les videre