Frp og forbud mot ting som aldri skjer

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert i Manifest Tidsskrift.

Politisk Kvarter onsdag 18. april debatterte man regjeringens forslag til nye regler for straffegjennomføring med elektronisk kontroll (altså at domfelte kan sone i eget hjem med fotlenke, istedenfor å sitte i fengsel). Forslaget går bl.a. ut på at maksgrensen for slik soning skal heves til seks måneder (fra dagens fire måneder), og Frps justispolitiske talsmann Himanshu Gulati ble spurt om ikke en slik utvidelse av ordningen er stikk i strid med Frps tidligere tydelige motstand mot fotlenkesoning.

Gulati svarte at man ikke har noen innvending mot å bruke fotlenkesoning for visse typer mindre alvorlige dommer, men at det vesentlige for Frp er at det ikke skal brukes mot mer alvorlige forbrytelser – og at dette har skjedd frem til nå, men at den nye forskriften skal sette en stopper for dette.

Denne påstanden møtte motstand både fra programleder Bjørn Myklebust (som ikke forsto hvordan slike alvorlige forbrytelser skulle kunnet få fotlenke under dagens fire-måneders-grense, uten at han fikk noe svar på dette fra Gulati), og fra motdebattanten (Aps Maria Aasen Svendsrud, som avviste tvert at dette overhodet har skjedd). Men Gulati fastholdt at «vi tidligere har sett at folk som har begått ganske grove forbrytelser har fått elektronisk fotlenke», og at man nå skal få slutt på dette ved å innføre et absolutt forbud mot fotlenke for visse typer forbrytelser (i motsetning til dagens regelverk, der dette kun reguleres gjennom en «hovedregel»).

Les videre

Reklamer

Da Sylvi Listhaug ble godhetstyrann

Artikkelen er også publisert i Dagbladet.

I en rotete og springende debatt om «godhetstyranni», har Sylvi Listhaug tildels hatt gyldige ankepunkter om hvordan deler av den ‘innvandringsliberale’ fløyen begår urimelig moralsk stempling av motstanderne. Men det er sjelden noen har utøvd disse usaklige debatteknikkene så skrikende tydelig som Listhaug selv gjorde det på Dagsnytt atten sist fredag.

Hvis du spurte folk på gaten om å nevne ett ord eller én avgrenset debatt som de assosierer med Sylvi Listhaug, ville trolig svært mange av dem (i hvert fall av de som misliker Listhaug) nevne «godhetstyranni»-debatten som hun sparket igang allerede før hun ble innvandringsminister.

Les videre

NRK skulle kartlegge fra «åpne kilder på nett» – men falt for fristelsen til å gå utover dette

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Første nyttårsdag publiserte NRK en lengre artikkel om hvordan de «kartla livet til Marthe (27) på nett«, og at «Gjennom åpne, offentlige kilder og sosiale medier fikk NRK ut svært mye informasjon» om den tilfeldige personen som hadde meldt seg som frivillig prøvekanin. (Neste dag fikk de også korrigert Marthes alder fra 27 til 26 år- selvsagt bare en slurvefeil, men en litt uheldig start når hele artikkelens eksistensberettigelse er å vise frem hvor presist de klarte å kartlegge henne.)

Undertittelen på nrk.no-forsiden lover at man har klart å grave opp informasjon som ikke engang Marthe selv kjente til  («- Det visste jeg ikke selv engang, sier hun«). I artikkelen kommer det imidlertid frem at denne kommentaren (med et innskutt «det visste ikke jeg nesten» som NRK har utelatt fra sin sitering) refererer til opplysningene om hvor mye hun hadde hatt i inntekt og hvor mye skatt hun hadde betalt siste år.

Les videre

Kraftig underdrivelse av fedres uttak av pappaperm

En vesentlig kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Opposisjonspartiene innledet som kjent høstsesjonen på Stortinget med å overkjøre regjeringen og bestemme at man skal gjeninnføre 14 ukers fedrekvote i foreldrepermisjonen (og dermed reversere kuttet som Solberg-regjeringen gjennomførte i 2014).

Da denne saken skulle debatteres på Dagsnytt atten dagen etter, annonserte programleder Fredrik Solvang innslaget på følgende måte:

Opposisjonen tvinger gjennom 14 ukers pappaperm. Heldigvis for opposisjonen, så tar så få fedre ut 14 uker at endringen ikke koster mye penger.

I selve innslaget ble det imidlertid ikke sagt noenting om at man forventet at bare et fåtall menn ville ta ut de ekstra ukene som nå blir øremerket dem. Kommentator Magnus Takvam nevnte riktignok at de budsjettmessige effektene av endringen kom til å være begrensede – men da ikke begrunnet med manglende uttak, men med at effekten tross alt bare avhenger av differansen mellom lønnen til fedrene og mødrene (ettersom disse 4 ukene tas fra fellesdelen, som i de fleste tilfeller ble tatt ut av mødrene).

Derimot ramset Solvang opp en rekke tall som skulle dokumentere fedres manglende uttak av foreldrepermisjon:

Les videre

Misvisende og mangelfullt om tvungent psykisk helsevern

Artikkelen er også publisert i Dagbladet.

De siste årene har det vært adskillig oppmerksomhet omkring kriminelle gjengangere som ikke kunne dømmes til fengsel fordi de er psykotiske og dermed utilregnelige, men heller ikke kunne dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH) til tross for gjentatte forbrytelser, fordi de ikke utgjorde den tilstrekkelige fare for «andres liv, helse eller frihet» som loven krevde i slike tilfeller.

Som jeg tidligere har vært inne på, har mye av mediedekningen omkring dette temaet vært mangelfull fordi den ikke har forklart skillet mellom dom til TPH (som ilegges av domstolene dersom en utilregnelig person har begått tilstrekkelig alvorlige straffbare handlinger) og tvangsinnleggelse etter psykisk helsevernloven (som vedtas av sykehuslege, og der terskelen er vesentlig lavere – inklusive å kunne brukes mot folk som verken er farlige eller kriminelle).

Dette medfører at når man omtaler konkrete enkeltpersoner som har ‘sluppet unna’ straff/innleggelse fordi de er utilregnelige, gis det sjelden noen forklaringhvorfor de ikke har blitt administrativt tvangsinnlagt isteden.

Les videre

Ymse om nakenbildeundersøkelse

Undersøkelse: Ungdom ned i 13-års alderen sender nakenbilder

meldte NRK.no på sin nettforside fredag morgen. Artikkelen viser til «En undersøkelse gjort av Barn og medier [som] viser at 15 prosent av jenter i alderen 13–16 år har sendt nakenbilder«.

Les videre

Å sette debatten foran debattgrunnlaget

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Den gang NRK P2 fortsatt leverte ukentlig nyhetssatire i «Hallo i Uken», var en av gjennomgangsfigurene «NRKs ekspertkommentator Knut Kyrre Hevde», som, når han ble stilt spørsmål om en nylig utgitt rapport, alltid svarte med «Nå har ikke jeg lest rapporten, men…», før han synset ufortrødent i vei om innholdet.

Og selv om Hallo i Uken forlengst har vandret heden, lever «la-oss-dekke-temaet-før-man-egentlig-har-satt-seg-inn-i-det»-holdningen fortsatt videre både på Marienlyst og i andre medier.

Seneste eksempel var på fredagens Dagsnytt atten, der man åpnet med å diskutere Bushra Ishaqs nye bok «Hvem snakker for oss?«, basert på en befolkningsundersøkelse sendt til 10.000 (antatte) norske muslimer.

I debatten kritiserte Ishaqs motdebattant Abid Raja undersøkelsens lave svarprosent, ettersom det kun var 845 personer som hadde svart på undersøkelsen (og bekreftet at de var muslimer), og Raja argumenterte derfor for at resultatene hadde begrenset gyldig ettersom de bygget på et så begrenset (og potensielt skjevfordelt) utvalg.

Ishaq svarte på dette ved å fremholde at resultatene var blitt kvalitetssikret av tunge faglige autoriteter, som hadde konkludert med at den lave responsraten var fullt ut akseptabel så lenge man kunne slå fast at utvalget var representativt (med hensyn til faktorer som alder, kjønn, landbakgrunn, religiøsitet, osv.)

Som mine faste lesere sikkert vil ha gjettet, synes jeg at dette er en spennende metodedebatt – men har verken nok fagkunnskap eller nok detaljkunnskap om den konkrete debatten til å tilføye noe av betydning.

Det jeg imidlertid bet meg merke i, var Ishaqs tilsvar til Raja (som tilbakevisning av hans kritikk) om at «Tydeligvis har ikke du lest boken min – for den er faktisk ikke utgitt, ikke sant – så det er klart at du dømmer meg og min bok ut fra en artikkel [i Aftenposten]».

Les videre

Politisk innhold, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Artikkelen er også publisert i litt kortere versjon på Dagbladet.no, og i sterkt forkortet versjon i papiravisen.

NRKs partilederdebatt fra Arendalsuka hadde knapt nok rukket å slukke mikrofonene før alle store nettaviser fyrte løs med sine vurderinger av de enkelte partiledernes innsats, og diverse sosiale media-feeder flommet over av partimedlemmer som stolt formidlet at den-og-den avisen hadde kåret nettopp deres partileder til «debattens vinner».

NRKs valgkampredaksjon utmerket seg for anledningen som verst i klassen hva angår useriøst personfokus. Allerede før debatten startet spurte man seerne om «hvem de heier på», med et sett plakater over slagordene «I’m with [Erna/Bjørnar/Trine/osv]». Under debatten ble alle som gikk inn på nrk.no oppfordret til å stemme over hvilken av partilederne som «gjør det best i debatten» – og når man skulle oppsummere og analysere debatten i etterkant, valgte NRKs reporter gjentatte ganger å trekke frem hvem som hadde «tapt» og «vunnet» debatten ifølge denne nettavstemningen.

Noen hadde tydeligvis innprentet ham at man skulle følge Nettavisens linje med å konsekvent dekke seg ved å beskrive målingen som «uhøytidelig», og det ble også innledningsvis mumlet om at «dette er ikke et representativt utvalg». Dette er imidlertid et totalt utilstrekkelig fikenblad, når vi vet hvordan nettavstemninger generelt gir resultater som helt mangler troverdighet – og som ofte er de stikk motsatte av hva man finner gjennom seriøse målinger. (Jeg har brukt så mye plass i tidligere runder på å beskrive og forklare dette i detalj, at jeg ved denne anledningen nøyer meg med å henvise til tidligere tekster.)

Les videre

Norsk presse rapporterer om norsk spørsmål I UTLANDET

Skjærtorsdag morgen var en av toppsakene på nrk.no «Urix forklarer»-saken «Hva betyr de dystre ordene fra Trump?«, illustrert med stort bilde av Trump under hans pressekonferanse sammen med Jens Stoltenberg. Under fulgte en egen video-undersak som oppfordret leseren til å se videoen av at «Trump svarte på NRKs Russland-spørsmål«.

Artikkelen innledes med at korrespondent Tove Bjørgaas bruker fire setninger på å skildre den «spesielle opplevelsen» det var å delta på pressekonferanse med USAs president, og den «heftige» opplevelsen av å «til og med [få stille ham] et spørsmål«.

Les videre