Politisk innhold, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Artikkelen er også publisert i litt kortere versjon på Dagbladet.no, og i sterkt forkortet versjon i papiravisen.

NRKs partilederdebatt fra Arendalsuka hadde knapt nok rukket å slukke mikrofonene før alle store nettaviser fyrte løs med sine vurderinger av de enkelte partiledernes innsats, og diverse sosiale media-feeder flommet over av partimedlemmer som stolt formidlet at den-og-den avisen hadde kåret nettopp deres partileder til «debattens vinner».

NRKs valgkampredaksjon utmerket seg for anledningen som verst i klassen hva angår useriøst personfokus. Allerede før debatten startet spurte man seerne om «hvem de heier på», med et sett plakater over slagordene «I’m with [Erna/Bjørnar/Trine/osv]». Under debatten ble alle som gikk inn på nrk.no oppfordret til å stemme over hvilken av partilederne som «gjør det best i debatten» – og når man skulle oppsummere og analysere debatten i etterkant, valgte NRKs reporter gjentatte ganger å trekke frem hvem som hadde «tapt» og «vunnet» debatten ifølge denne nettavstemningen.

Noen hadde tydeligvis innprentet ham at man skulle følge Nettavisens linje med å konsekvent dekke seg ved å beskrive målingen som «uhøytidelig», og det ble også innledningsvis mumlet om at «dette er ikke et representativt utvalg». Dette er imidlertid et totalt utilstrekkelig fikenblad, når vi vet hvordan nettavstemninger generelt gir resultater som helt mangler troverdighet – og som ofte er de stikk motsatte av hva man finner gjennom seriøse målinger. (Jeg har brukt så mye plass i tidligere runder på å beskrive og forklare dette i detalj, at jeg ved denne anledningen nøyer meg med å henvise til tidligere tekster.)

Les videre

Advertisements

Norsk presse rapporterer om norsk spørsmål I UTLANDET

Skjærtorsdag morgen var en av toppsakene på nrk.no «Urix forklarer»-saken «Hva betyr de dystre ordene fra Trump?«, illustrert med stort bilde av Trump under hans pressekonferanse sammen med Jens Stoltenberg. Under fulgte en egen video-undersak som oppfordret leseren til å se videoen av at «Trump svarte på NRKs Russland-spørsmål«.

Artikkelen innledes med at korrespondent Tove Bjørgaas bruker fire setninger på å skildre den «spesielle opplevelsen» det var å delta på pressekonferanse med USAs president, og den «heftige» opplevelsen av å «til og med [få stille ham] et spørsmål«.

Les videre

Opphaussing om AAP

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Etter at jeg og Majken Aune Olsen sist høst skrev i Dagbladet om NRKs grovt villedende fremstilling av arbeidsavklaringspenger som «NAVs mest lukrative ytelse», kom det samme uke et svar fra NRKs reportasjeredaktør Anders Børringbo.

Børringbo innrømmer at de «kunne vært noe mer presise i ordvalget rundt dette i de første sakene«, men forsvarer seg med at «Flere mener at AAP er en av de mest økonomisk gunstige ordningene hos NAV for de under 30«.

Som påpekt i vår opprinnelige kronikk, er dette en temmelig banal og intetsigende opplysning. Gitt hvor få og begrensede alternativer som finnes for denne snevre gruppen, kan nær sagt hver eneste ordning betegnes som «en av de mest økonomisk gunstige». (Siden en eller annen ordning jo alltid vil måtte være ‘best’, kan man jo også snu på det og utfordre Børringbo på hvilke andre ordninger som alternativt burde vært gunstigere enn AAP (eller identiske).)

Børringbo forsvarer dernest NRKs vinkling med at «NAV [har] selv tatt til orde for å kutte i støtten fordi det for mange lønner seg med AAP fremfor å jobbe» – uten å spesifisere eller kildebelegge hvem dette er snakk om eller hvor «mange» de utgjør.

Les videre

Det skrevne ords voldsomme beviskraft

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Forrige ukes Debatten på NRK diskuterte terror og terrorberedskap, og hadde blant annet invitert direktøren for DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for bl.a. å fortelle oss om befolkningsundersøkelsen de nylig hadde gjennomført for å måle «hva vi som folk har av tillit til regjering og Storting i arbeidet med (terror)beredskap«. Programleder Ingunn Solheim siterte selv fra undersøkelsen at «37 % av oss har ingen tillit til regjering og 27 % av oss har ingen tillit til det Stortinget gjer.«

Realiteten – som det fremgår tydelig av det aller første diagrammet i rapporten – er imidlertid at det kun er 13 prosent som har «ingen tillit» til regjeringen, og bare 7 prosent som svarer det samme om Stortinget.

 

Les videre

Mikrofonstativjournalistikk

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Sist mandags Politisk Kvarter på NRK hadde allerede planlagt en debatt om «Digitalt grenseforsvar» da VG samme morgen slo opp utover forsiden at «Norske politikere [er] rammet av hacking«.

Det var derfor ikke så overraskende at denne dagsferske saken ble brukt som inngang til debatten. Men mens NRKs øvrige reportasjer gjenga innholdet i saken på en presis måte, innledet Politisk Kvarter-programlederen med å fortelle at «700 norske politikere er frastjålet sine passord i sosiale medier» – og i neste åndedrag at «Uten et digitalt grenseforsvar ligger Norge åpent for utenlandske dataangrep, mener etterretningstjenesten». Lytterne gis dermed et soleklart inntrykk av at man har avdekket et målrettet angrep mot norske mål – mens realiteten er at det er snakk om databaser med millionvis av brukernavn/passord som er hacket, hvorav også noen norske politikere og byråkrater (langt under 700 politikere) oppi dette mylderet, og at det ikke er noen konkrete holdepunkter på at noenting av dette er brukt aktivt mot norske brukere.

Etter å ha gjentatt og presisert at «Det er snakk om passord politikere har brukt i sosiale medier. Men så kan man jo tenke på at et passord man har brukt i LinkedIn og Dropbox, godt kan være det samme som man bruker til epost og mange andre steder», spør programlederen Hårek Elvenes (H) om «Ville [et digitalt grenseforsvar] ha hjulpet mot den typen angrep som VG skriver om i dag?«, og får til svar at «Ja, det tror jeg bestemt».

Derimot spesifiserer ikke Elvenes hvordan DGF ville «hjulpet» i denne sammenhengen, og blir heller ikke utfordret på dette av programlederen. Tvert imot fortsetter debatten med dette som et underliggende premiss – og når Venstres Iselin Nybø introduseres i debatten, spør programlederen direkte om «[Venstre] har vært imot DGF, men blir du litt i stuss når du leser i dag at din egen partileder og informasjonssjef er blant dem som har fått avslørt passordene sine?«.

Les videre

Mangelfullt og misvisende om Arbeiderpartiets AAP-forslag

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Da Ap la frem sitt programutkast på mandag, var forslaget om reform av AAP-ordningen blant de punktene som fikk mest oppmerksomhet, bl.a. med flere innslag på NRKs Nyhetsmorgen og bred diskusjon i Dagbladet i dagene etter. NRK oppsummerer forslaget i sin ingress:

«Alle født i 1990 eller seinere vil få redusert arbeidsavklaringspenger fra 4 til 2 år. Til gjengjeld pålegger Ap NAV eller kommunen å skaffe dem jobb.»

Hadia Tajik utdyper:

«At unge mennesker skal gå på arbeidsavklaringspenger (AAP) i fire år er det ingen grunn til. Med vårt forslag vil de få tilbud om to år, men etter de to årene vil jobbgarantien slå inn»

og forklarer at denne jobbgarantien betyr at «NAV vil få en forsterka plikt til å skaffe de unge arbeid, og i ytterste konsekvens er det kommunen som må stille opp med jobber som tilsvarer deres kompetanse og arbeidsevne», og at staten vil kompensere kommunene for merkostnadene ved å opprette disse nye stillingene (som skal dekke reelle behov og være «reelle jobber [med] ordentlig lønn».

Les videre

NRK snubler i luftforurensnings-statistikk – nok en gang

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

Selv om luftforurensingen i mange norske byer har vært høy flere ganger i vinter, er ikke alle like bekymret for det de puster inn.

kunne NRK melde forrige uke. Artikkelen bygger på «en spørreundersøkelse gjort av byrået M3 på oppdrag for Blueair» (som altså er et selskap som selger luftrensere og lignende utstyr, uten at det fremgår av NRKs beskrivelse), som har funnet at:

[Ikke alle er] så opptatt av de mulige konsekvensene lufta har for dem.

Kun 20 prosent av alle nordmenn sier de er bekymret for luftkvaliteten utendørs (…) Nesten like mange er redde for konsekvensene luften har for helsen deres.

At dette er en lav andel, er forsåvidt en rimelig vurdering, selv om det kunne vært på sin plass å holde det opp mot noen forskningsdata om hvor mange personer som faktisk utsettes for helseskadelig luft. Slik spørsmålet er formulert, er det naturlig å tolke det som konkret relatert til din egen personlige situasjon – og det er tross alt en hel mengde nordmenn som bor og arbeider i områder av landet der luftforurensning ikke er noe vesentlig problem. (Underlagstallene indikerer da også at det er voldsomt sprik mellom svarene i tettbygde strøk og i distriktene.)

Men deretter forteller NRK oss at det angivelig er svært mange – og langt fler enn de som uttrykker bekymring – som opplever problemer med luften:

Les videre

NRKs misforståtte forurensnings-sammenligninger

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

Disse forurenser mer enn bilkjøring

kunne NRK fortelle oss i slutten av november, illustrert med et bilde av et (uskyldig utseende, men tydeligvis svært farlig) stearinlys.

Ingressen utdyper hvor skadelig dette angivelig er:

Ett (sic) levende lys kan gi langt høyere konsentrasjoner av sotpartikler hjemme i stua di enn lufta langs de mest forurensede veiene i Oslo, viser ny undersøkelse.

Og faktaboksen (med tittelen «Dette sier rapporten») forklarer oss at det er virkelig ille fatt:

Les videre