En påminnelse til Inge Andersen

Under Adresseavisens store OL-debatt, kom nei-sidens Stig Eidissen til å si at Inge Andersen hadde oppfordret stortingspolitikerne til å overkjøre folkemeningen. Jeg tror både Eidissen og flertallet oppfattet dette som en ganske ukontroversiell gjengivelse av Andersens standpunkt, der han gjentatte ganger har trukket frem at vi i vårt system lar Stortinget ta et rekke beslutninger uten å basere seg på folkeavstemninger eller meningsmålinger om enkeltspørsmål. Andersen ble imidlertid meget vred over denne beskyldningen, og forlangte at Eidissen øyeblikkelig skulle fremlegge «dato og sted» hvor han (Andersen) hadde sagt noe slikt. Hva Eidissen ønsket å svare på dette fikk vi aldri vite, fordi Andersen var så eksaltert og forurettet at han aldri lot Eidissen så si mer enn fire ord av gangen før Andersen avbrøt med et fornyet krav om svar. Les videre

Advertisements

Dagens konspirasjonsteori: Håper Frp på OL-ja?

Etter at Fremskrittspartiets landsmøte i mai vedtok å binde partiet til å si nei til OL i Oslo i 2022, har flere av partiets topp-politikere, med finansminister Siv Jensen i spissen, deltatt aktivt i debatten med sitt nei-standpunkt. Men for de mer konspiratorisk anlagte av oss, er det ikke vanskelig å se for seg at det sitter en og annen partistrateg i kulissene hos Frp og krysser fingrene for at regjeringspartner Høyre ender opp med å si ja til OL og skaffe flertall sammen med Arbeiderpartiet. For la oss se litt på de potensielle ringvirkningene dette vil kunne ha for Frp: Les videre

Tutus farlige dikotomi

Fredsprisvinner Desmond Tutu har vært på besøk i Norge sammen med sin datter for å lansere deres felles bok om tilgivelse, og har i den forbindelse oppfordret nordmenn til å tilgi massemorderen Anders Behring Breivik:

«Nordmenn må være åpne for å tilgi Anders Behring Breivik», uttalte nobelprisvinner Desmond Tutu på en pressekonferanse i Oslo mandag.

«Det er det vi mener. Det er nok også Guds holdning», sa ­erkebiskopen.

(…)

– Først og fremst vil jeg si at det er naturlig at både foreldrene til dem som ble drept og dem som var til stede, og som overlevde, føler hat og sinne. Det han gjorde, var en forferdelig handling som må fordømmes.

– Men etter at det verste er over, har man to valg: Det ene er å gå videre med sinnet, hatet og bitterheten, fortsette med å ville slå tilbake. Det andre er å klare å se forbi det grusomme, forbi handlingen og forsøke å tilgi.

(…)

– Men kan og bør alt tilgis? vi vil vite.

– Det motsatte av å tilgi, er ikke å tilgi. Men i et menneskelig samfunn vil det være umulig. Det er svært viktig å huske på. Uten tilgivelse er det ingen fremtid, sier Tutu.

Les videre

Dagens sitat: Oscar Wilde om OL-tilhengere

Tirsdagens innslag i Aftenpostens faste spalte «Profilert samfunnsperson flagger støtte til OL i Oslo» kom fra tidligere Trondheim-ordfører Marvin Wiseth (Høyre), som anklager OL-motstandere for manglende raushet og for å ha valgt det mest lettvinte alternativet:

Det enkleste er å si nei. Det er lettvint, og du stilles ikke til ansvar.

Wiseths egen raushet er det kanskje litt vanskelig å få øye på – rett nok forsikrer han om at «Det er legitimt å si nei, og det skal det også være«, men han kommer samtidig med følgende karakteristikk av OL-motstanden:

OL-debatten kan tyde på at vi er på vei til å bli en nasjon som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.

Det store spørsmålet for tiden er: Hvor mye koster det? Er tiden også inne for å diskutere hva det er verdt?

Å beskylde noen for å ‘kjenne prisen på alt, men verdien til ingenting’ er jo et velkjent og velbrukt sitat, hentet fra Oscar Wildes definisjon på en kyniker. Men det som er mindre kjent er at denne definisjonen bare er første halvdel av hele sitatet: Les videre

Voodoo-økonomi om OL-frivillighet?

OL-spørsmålet og premissene for en eventuell norsk søknad har vært debattert inntil det kjedsommelige de siste ukene og månedene, og mange av detaljene har blitt nitid og grundig gjennom- og ettergått av både journalister og fagpersoner, men med de mange hundre sidene av offisiell dokumentasjon, så er det fortsatt rom for oss profesjonelle dilettanter å snuble over interessante og hittil ukommenterte* detaljer i den uavhengige kvalitetssikringsrapporten. Ideelt sett skulle selvsagt dette blitt kommentert av noen som hadde fagkompetanse og erfaring med slike rapporter, men det gikk jo tålelig bra sist gang jeg beveget meg utenfor min faglige komfortsone, så jeg drister meg til å gjøre et nytt forsøk og håper at årvåkne lesere kan være på pletten og rette opp eventuelle misforståelser fra min side.

Firmaet DNV GL leverte altså i desember en uavhengig kvalitetssikring av Oslos søknad om statsgaranti for OL. Her har man bl.a. (i kapittel 5 og vedlegg F) regnet ut de samfunnsøkonomiske gevinstene som OL vil føre med seg. Disse gevinstene blir så trukket fra statens totalutgifter til arrangementet, for å komme frem til nettokostnadene som arrangementet vil påføre staten. Ett eksempel på dette at utgiftene til sikkerhetstiltak også inkluderer innkjøp av politibiler og annet nytt materiell, som vil kunne tas i bruk også før og etter OL, og som dermed erstatter andre utgifter som staten uansett ville ha hatt selv om man ikke arrangerte OL. I vedlegg F pkt. 2.2.3. har man tallfestet denne etterbruksverdien til 660 millioner (drøyt 40% av de totale sikkerhetsutgiftene).

I samme avsnitt regner man også ut den samfunnsøkonomiske gevinsten av det frivillige arbeidet som befolkningen skal utføre før og under OL. OL-etaten har anslått at en del av disse frivillige kommer til ta ulønnet permisjon fra arbeidet for å bidra som frivillige, og at dette igjen vil redusere statens skatteinntekter med 100 millioner kroner. Men, sier kvalitetssikringsrapporten, deres arbeid som frivillige vil også gi en samfunnsøkonomisk gevinst ved det arbeidet de utfører og den opplæring og erfaring for fremtidig aktivitet som de opparbeider seg. Og hvordan har man tallfestet denne samfunnsøkonomiske gevinsten? Jo, på følgende måte:

Siden de frivillige velger å være frivillig fremfor å få lønn må deres nytte av å være frivillig være høyere enn lønnen. KSG antar at denne nytten har en verdi som tilsvarer kostnadene som er avsatt i budsjettet for OL/PL til utstyr, bekledning, opplæring og bevertning for de frivillige. Nytte for frivillige er beregnet til MNOK 280.

Les videre

Sverigedemokratisk debatt

I uken etter det svenske valget har det vært flust med analyser og kommentarer om hvordan man skal forstå og håndtere Sverigedemokratarnes vekst, men det har vært betydelig lengre mellom de helt konkrete, spesifikke gjennomgangene om hvorfor man anser Sverigedemokratarna som et fundamentalt fremmedfiendtlig parti som må isoleres i politikken. Det er for så vidt rimelig at man ikke kan presentere en komplett, detaljert slik analyse hver eneste gang man skal diskutere SD, men samtidig tviler jeg på at jeg kan være den eneste som føler et behov for en litt mer systematisk beskrivelse av et parti som etter hvert er ganske mye omtalt, men som like fullt er et utenlandsk parti som man ikke kan danne seg noe selvstendig inntrykk av gjennom den daglige debatt. Det blir mye løsrevne historier – mange av dem uhyre betenkelige og kritikkverdige, og grunn til å være særdeles skeptiske til partiet – men uten at de blir satt sammen til noe ordentlig helhetlig bilde. Les videre

Dagens sitat: Frp om SD, før og nå

Juni 2012: Sverigedemokratarna ser til Frp i sine ambisjoner om å vokse fra sine daværende 5,7%. På norsk side av grensen jobber Frp for å komme inn i regjering etter neste valg, og stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen uttaler til Klassekampen at de slett ikke ønsker seg noen omfavnelse fra SD:

– Begeistringen er ikke gjensidig, og det kan du skrive med tre utropstegn bak.

(…)

Ellingsen er enig i at det har vært mange tabuer i både norsk og svensk integreringsdebatt, men mener Sverigedemokraternas politikk ikke hører hjemme noe sted.

– Vi har helt klart påvirket integreringsdebatten i Norge ved å bryte tabuer. Ikke minst har vi påvirket Arbeiderpartiets integreringspolitikk kraftig. Men den rasistiske politikken Sverigedemokraterna står for, har vi ingenting til overs for, sier han.

To år senere, september 2014: SD har akkurat skapt et politisk jordskjelv ved å mer enn doble sin oppslutning ved siste valg. I Norge er Frp kommet inn i regjering, og stortingsrepresentant Ellingsen uttaler seg på nytt til Klassekampen, men denne gangen er tonen litt annerledes: Les videre

Svensk kan vara lite svårt

I sin dekning av det svenske valget brakte NRK mandag kveld en artikkel (basert på en sak fra svenske TT) om at påtroppende statsminister Löfven sier nei til å ta Vänsterpartiet (SVs søsterparti) med i regjeringen. Vänsterpartiet-leder Jonas Sjöstedt er skuffet, men ønsker fortsatt å samarbeide med Löfvens regjering om statsbudsjettet – dog på tydelige betingelser, forteller NRK:

– Parallelt med budsjettet må vi jobbe for gevinster for velferden. Får vi ikke gjennom det kommer vi ikke til å støtte budsjettet, sier Sjöstedt.

Ifølge NRK krever Sjöstedt altså at regjeringen skal jobbe for «gevinster for velferden» – noe som formodentlig skal forstås som ‘økte bevilgninger til velferden’ – men det er litt uklart hvorfor dette skal skje «parallelt med budsjettet», når man skulle tro at det var nettopp i et statsbudsjett at det var naturlig å vedta slike økte bevilgninger. Men hvis går til den svenske originalen, så finner vi at det Sjöstedt faktisk sa (min uth.) var at:

Parallellt med budgetarbetet ska det göras en uppgörelse om vinster i välfärden som vi är nöjda med. Får vi inte det så blir det ingen budgetuppgörelse.

Og «vinster i välfärden» betyr ikke «gevinster for velferden», men «utbytte innenfor velferdssektoren» – og Vänsterpartiets aller fremste kampsak i denne valgkampen har vært å fjerne denne muligheten, ved å innføre utbytteforbud for alle private selskaper som tilbyr velferdstjenester.  Man skal ikke lenger enn til aller første treffet på Google-søket «sjöstedt budget vinster i välfärden» før man finner en annen, to uker gammel, TT-artikkel der Sjöstedts standpunkt kommer uttrykkelig fram (min uth.):

Vi kan förhandla om en budget, sade Sjöstedt.

– Vinster i välfärden är vår viktigaste fråga och det kommer självklart upp i en sådan förhandling. Vi kommer att göra allt vi kan för att få bort dem.

Men på denne siden av Kjølen er denne kampsaken altså blitt til et bastant krav om at Vänsterpartiet forlanger å få gjennom «gevinster for velferden». (Og, ja, de mener selvsagt at et slikt utbytte vil medføre en ‘gevinst’ for velferden generelt, men jeg tror neppe det var noen slik forståelse som lå til grunn for NRKs formulering.)