Voodoo-økonomi om OL-frivillighet?

OL-spørsmålet og premissene for en eventuell norsk søknad har vært debattert inntil det kjedsommelige de siste ukene og månedene, og mange av detaljene har blitt nitid og grundig gjennom- og ettergått av både journalister og fagpersoner, men med de mange hundre sidene av offisiell dokumentasjon, så er det fortsatt rom for oss profesjonelle dilettanter å snuble over interessante og hittil ukommenterte* detaljer i den uavhengige kvalitetssikringsrapporten. Ideelt sett skulle selvsagt dette blitt kommentert av noen som hadde fagkompetanse og erfaring med slike rapporter, men det gikk jo tålelig bra sist gang jeg beveget meg utenfor min faglige komfortsone, så jeg drister meg til å gjøre et nytt forsøk og håper at årvåkne lesere kan være på pletten og rette opp eventuelle misforståelser fra min side.

Firmaet DNV GL leverte altså i desember en uavhengig kvalitetssikring av Oslos søknad om statsgaranti for OL. Her har man bl.a. (i kapittel 5 og vedlegg F) regnet ut de samfunnsøkonomiske gevinstene som OL vil føre med seg. Disse gevinstene blir så trukket fra statens totalutgifter til arrangementet, for å komme frem til nettokostnadene som arrangementet vil påføre staten. Ett eksempel på dette at utgiftene til sikkerhetstiltak også inkluderer innkjøp av politibiler og annet nytt materiell, som vil kunne tas i bruk også før og etter OL, og som dermed erstatter andre utgifter som staten uansett ville ha hatt selv om man ikke arrangerte OL. I vedlegg F pkt. 2.2.3. har man tallfestet denne etterbruksverdien til 660 millioner (drøyt 40% av de totale sikkerhetsutgiftene).

I samme avsnitt regner man også ut den samfunnsøkonomiske gevinsten av det frivillige arbeidet som befolkningen skal utføre før og under OL. OL-etaten har anslått at en del av disse frivillige kommer til ta ulønnet permisjon fra arbeidet for å bidra som frivillige, og at dette igjen vil redusere statens skatteinntekter med 100 millioner kroner. Men, sier kvalitetssikringsrapporten, deres arbeid som frivillige vil også gi en samfunnsøkonomisk gevinst ved det arbeidet de utfører og den opplæring og erfaring for fremtidig aktivitet som de opparbeider seg. Og hvordan har man tallfestet denne samfunnsøkonomiske gevinsten? Jo, på følgende måte:

Siden de frivillige velger å være frivillig fremfor å få lønn må deres nytte av å være frivillig være høyere enn lønnen. KSG antar at denne nytten har en verdi som tilsvarer kostnadene som er avsatt i budsjettet for OL/PL til utstyr, bekledning, opplæring og bevertning for de frivillige. Nytte for frivillige er beregnet til MNOK 280.

Les videre

Reklamer