Nei, seksåringer betaler faktisk ikke full skatt

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Fredag morgen meldte NRK (på Nyhetsmorgen, og i en oppfølgende artikkel på nrk.no samme ettermiddag) om beregninger gjort om innvandringens konsekvenser frem mot 2100, foretatt av SSBs Erling Holmøy og Birger Strøm.

Den «nye rapporten» deres er (i likhet med mange andre forskningsrapporter som mediene rapporterer om) så ny at den ikke engang er publisert og tilgjengelig ennå, men Holmøy forklarer at de har sett på den antatte innvandringen for perioden 2017-2100, og hvor mye befolkningsvekst dette vil gi. Dette befolkningstilskuddet vil være på 4,1 millioner i 2100 (av en totalbefolkning på 8,5 millioner).

NRK gjengir dette som at «Innvandring vil stå for halve Norges befolkning i 2100» – en formulering som kanskje skal formelt forsvares, men som de fleste leserne trolig vil misforstå: Denne halvparten omfatter nemlig all befolkning som kommer til som følge av innvandringen – inklusive de som er født i Norge og som har minst én norskfødt foreldrer (og gjerne også «etnisk norsk» slekt langt tilbake på den ene siden av familien), og som dermed ikke vil regnes som «innvandrere» i noen form for statistikker.

Les videre

Reklamer

Politisk innhold, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Artikkelen er også publisert i litt kortere versjon på Dagbladet.no, og i sterkt forkortet versjon i papiravisen.

NRKs partilederdebatt fra Arendalsuka hadde knapt nok rukket å slukke mikrofonene før alle store nettaviser fyrte løs med sine vurderinger av de enkelte partiledernes innsats, og diverse sosiale media-feeder flommet over av partimedlemmer som stolt formidlet at den-og-den avisen hadde kåret nettopp deres partileder til «debattens vinner».

NRKs valgkampredaksjon utmerket seg for anledningen som verst i klassen hva angår useriøst personfokus. Allerede før debatten startet spurte man seerne om «hvem de heier på», med et sett plakater over slagordene «I’m with [Erna/Bjørnar/Trine/osv]». Under debatten ble alle som gikk inn på nrk.no oppfordret til å stemme over hvilken av partilederne som «gjør det best i debatten» – og når man skulle oppsummere og analysere debatten i etterkant, valgte NRKs reporter gjentatte ganger å trekke frem hvem som hadde «tapt» og «vunnet» debatten ifølge denne nettavstemningen.

Noen hadde tydeligvis innprentet ham at man skulle følge Nettavisens linje med å konsekvent dekke seg ved å beskrive målingen som «uhøytidelig», og det ble også innledningsvis mumlet om at «dette er ikke et representativt utvalg». Dette er imidlertid et totalt utilstrekkelig fikenblad, når vi vet hvordan nettavstemninger generelt gir resultater som helt mangler troverdighet – og som ofte er de stikk motsatte av hva man finner gjennom seriøse målinger. (Jeg har brukt så mye plass i tidligere runder på å beskrive og forklare dette i detalj, at jeg ved denne anledningen nøyer meg med å henvise til tidligere tekster.)

Les videre

Så få mandater ville miljøpartiene fått AKKURAT NÅ!

Kunne vært fjerde størst

OPPSPLITTET: SV, Rødt og MDG får til sammen seks stortingsmandater i en ny måling. Hadde de slått seg sammen, ville de med 17 mandater vært Norges fjerde største parti.

.

forteller Klassekampen oss i sitt førstesideoppslag lørdag. Avisen tar utgangspunkt i en fersk stortingsmåling, der «venstresidevelgere [hvori opptatt MDG] får dårlig uttelling for stemmen sin«:

Til tross for 10,3 prosent oppslutning til sammen for SV, Rødt og MDG, ville partiene bare fått seks mandater til sammen på Stortinget. Hadde de vært ett parti, hadde de fått 17 mandater og blitt Norges fjerde største parti.

Det som imidlertid ikke nevnes (og som man må finlese barometeret ved siden av for å oppdage) er at denne elendige uttellingen skyldes at både SV og MDG har havnet hårfint under sperregrensen, med 3,9 % hver. Hadde bare ett av disse partiene vippet det eneste promillepoenget over sperregrensen (noe som er langt innenfor målingens feilmargin), ville de ha innkassert 4-5 ekstra mandater, og spriket mellom «oppsplittet» og «samlet» oppslutning ville blitt adskillig mindre. Les videre

Dagens konspirasjonsteori: Håper Frp på OL-ja?

Etter at Fremskrittspartiets landsmøte i mai vedtok å binde partiet til å si nei til OL i Oslo i 2022, har flere av partiets topp-politikere, med finansminister Siv Jensen i spissen, deltatt aktivt i debatten med sitt nei-standpunkt. Men for de mer konspiratorisk anlagte av oss, er det ikke vanskelig å se for seg at det sitter en og annen partistrateg i kulissene hos Frp og krysser fingrene for at regjeringspartner Høyre ender opp med å si ja til OL og skaffe flertall sammen med Arbeiderpartiet. For la oss se litt på de potensielle ringvirkningene dette vil kunne ha for Frp: Les videre