Dagens dikt: Årsdagen

Årsdagen

Vi var nær ved nederlaget.
Vi strakk ikke til,
da vi ravet under slaget
niende april.
Frihet bærer med seg strenge
nådeløse krav,
og vi spurte litt for lenge:
«Hvor blir hjelpen av?»

Men vår frihet er et bilde
bare av oss selv;
stanses i vårt sinn dens kilde,
er vi dømt som trell.
Vi har lært det: Skal vi leve
ensomme og fri,
skjer det ikke ved å kreve,
bare ved å gi. Les videre

Nattens dikt: Tor Jonsson: Protest

Protest
.
Tørk blod av sverdet ditt
for siste gong!
Eg svarer døden nei
i all min song.
.
Eg ofrar aldri livet
for ei sak.
Eg høyrer alltid
dyreskriket bak.
.
Å leva livet,
det er større mål
enn offerdøden
på eit martyrbål.
.
Offerdøden
lysar meiningslaust.
Livet er ein sigers gang
frå vår til haust.
.
Eg ropar
til vår svikartid:
Eg tømar ikkje staupet
med di ordgift i.
.
Heller fredlaus ri
frå land og rike,
enn gripe sverdet
for det store folkesviket.
.
Det store folkesviket
gror i alle land.
Eg ropar nei.
Og det er alt eg kan.
.
Tor Jonsson

Dagens dikt: Årsdagen

Årsdagen

Vi var nær ved nederlaget.
Vi strakk ikke til,
da vi ravet under slaget
niende april.
Frihet bærer med seg strenge
nådeløse krav,
og vi spurte litt for lenge:
«Hvor blir hjelpen av?»

Men vår frihet er et bilde
bare av oss selv;
stanses i vårt sinn dens kilde,
er vi dømt som trell.
Vi har lært det: Skal vi leve
ensomme og fri,
skjer det ikke ved å kreve,
bare ved å gi. Les videre

Lenkesamling uke 48

Feiden i Bjerkreim kommune – der ordfører og rådmann ønsket å kaste kontrollutvalgets leder, etter at han hadde informert foreldre om at kommunen hadde underslått informasjon om at Fylkesmannen hadde refset kommunen i mobbesaker som angikk disse samme foreldrene, er nå så noenlunde avsluttet. Etter at juridisk ekspertise hadde slått klart fast at det ikke er ulovlig eller brudd på taushetsplikten å formidle opplysninger fra lukket møte videre til de personene som opplysningene direkte gjelder, besluttet kommunestyrets flertall at utvalget skulle bli sittende. Men rådmannen mener fortsatt at ‘denne praksisen’ (altså at enkeltpersoner kan informeres om at det er blitt gitt villedende informasjon om deres sak i lukket møte) er problematisk og vil gjøre «administrasjonen og alle usikre på hvordan vi skal forholde oss«.

Klassekampen forteller den absurde historien om nestledere i Lørenskog kunstforening som advarer om at de nå «kan føle [seg] presset (…) til å tenke [seg] om to ganger» før de promoterer fremmedkulturelle kunstnere, etter at én – 1 – norsk-irakisk kunster ble sur på dem fordi de omtalte henne som «pakistansk».
Familiene til 22. juli-overlevende i Karasjok krever en ekstern granskning av hvordan kommunen har brukt de statlige midlene som var øremerket til oppfølging av ofrene. Ordføreren reagerer ikke bare med sedvanlig «nå-må-vi-fokusere-på-å-se-framover-og-ikke-henge-fast-ifortiden-og-lete-etter-syndebukker»-svada, men også med en utrolig taktløshet om mangel på anstendig argumentasjon.
Planene om å legge ned spesialavdelingen for behandling av alvorlige angst- og tvangslidelser på St. Olavs Hospital i Trondheim har omsider begynt å få litt bredere medieoppmerksomhet og motstand, med skarpt kritiske artikler både i Dagens Medisin,(med nye eksempler på hvordan helseforetakene ustraffet velger å omgå de klare føringene som er blitt sagt fra helsedepartementet) på Dagbladets debattsider, og lederartikkel i VG.
Minervas Christina Apuzzo plukker fra hverandre nok et eksempel på medias mangel på kritisk holdning til statistikk «som viser at _____» (i dette tilfellet at nordmenns engelskkunnskaper angivelig har falt til et bekymringsverdig lavt nivå).
Med støtte fra de etterlatte, (og etter at straffesaken mot politiet er blitt henlagt) går NRK rettens vei for å få utlevert overvåkningsvideoen som viser hva som skjedde da en psykotisk, men ufarlig, 35-åring døde av kvelning etter å ha blitt holdt tilbake på legevakten.

Lenkesamling uke 47

En kronikk i Nature gir en aldeles glitrende innføring i hvordan man bør lese undersøkelser og forskningsstudier med et kritisk og skeptisk blikk. Hvis alle forskere, journalister og kommentarer leste og tok til seg disse tre-fire sidene, ville halvparten av innleggene på denne bloggen vært overflødige.

Per Anders Madsen markerer seg igjen som den mest sobert fornuftige kommentatoren i Aftenposten (og kanskje norsk media som helhet), denne gangen med en anmeldelse av filosofiprofessor Arne Johan Vetlesens essaysamling Studier i ondskap, om 22. juli og Anders Behring Breivik.

Asker og Bærums Budstikke bringer oss siste episode i den endeløse føljetongen om meningløst Nav-byråkrati.

Guardian gir et deprimerende bilde av konsekvensene som varslere i arbeidslivet utsettes for.

Samleside (oppdateres): Feilaktig og misvisende informasjon om rettspsykiatri

På tirsdag 28.10. kommer Rieber-Mohn-utvalget med sin innstilling om endringer i reglene for behandling av psykisk syke kriminelle. Flere medier har allerede begynt å kjøre saker i forkant av innstillingen, og dessverre tyder erfaringen på at mye av dekningen kommer til å være preget av misvisende eller direkte feilaktig informasjon om dagens lover, regler og rettstilstand. Så, for å unngå at bloggen skal bli helt oversvømmet av korreksjoner og bemerkninger til diverse nyhetsartikler, vil alle innleggene som handler om dette temaet over de neste par ukene bli samlet her i dette innlegget. Klikk på lenkene under for å lese mer om hver enkelt korreksjon.

Aftenposten 22.8: Rettskommentator Inge D. Hanssen sauser i hop opptil flere helt separate problemstillinger omkring tilregnelighet og behandling av psykotiske kriminelle.

Aftenposten 25.10.: Aftenposten intervjuer Terje Tørrissen bl.a. om hvordan endrede regler ville ha påvirket 22. juli-rettsaken, men ender opp med å skrive det stikk motsatte av hva han sier.

Dagsrevyen 25.10.: En på mange måter god reportasje overdriver forskjellen mellom det norske og svenske systemet for håndtering av alvorlig syke kriminelle.

NRK 25.10. : NRK gjentar nok en gang sine overdrevne og sterkt kritiserte tall for antall psykisk syke drapsmenn i Norge (inklusive de tilregnelige), selv om de er denne saken totalt uvedkommende.

NRK 25.10.: I likhet med de fleste medier, formidler ikke (eller forstår ikke?) NRK at det er betydelig forskjell på reglene for dom til tvungent psykisk helsevern og tvungent psykisk helsevern i sin alminnelighet.

VG 27.10. (kommer): VG presiserer heller ikke forskjellen mellom de to typene tvangsbruk, og presenterer derfor norske og danske tall som gir inntrykk av at den reelle forskjellen mellom de to andre landene er større enn den faktisk er.

NRK 28.10.: NRK utelater ordet «aldri» fra sin ingress, og overdriver dermed grovt forskjellen mellom norsk og utenlandsk lovgivning – og dessuten dikter de rett og slett opp ikke-eksisterende punkter i utvalgets mandat.

NTB 28.10. (kommer): Stakkars Terje Tørrisen får igjen sine sitater stokket i hop på en svært forvirrende måte.

Aftenposten 29.10.: 24 timer etter at innstillingen kom, har de fleste medier etterhvert fått med seg at utvalget går inn for en innsnevring av hvilke personer som skal anses som psykotiske nok til å være utilregnelige – men rettspsykolog Pål Grøndahl ser ikke ut til å ha klart å oppfatte dette.

Journalistisk utilregnelighet

På tirsdag skal Rieber-Mohn utvalget levere sin innstilling om endringer i reglene for strafferettslig tilregnelighet og for gjennomføring av rettspsykiatriske sakkyndigvurderinger.  Rettspsykiater Terje Tørrissen (som var en av de to sakkyndige som gjennomførte vurdering nr. 2 av Anders Behring Breivik, og som konkluderte med at han ikke var psykotisk) drøfter i en kronikk i dagens Aftenposten noen av problemstillingene som utvalget skal vurdere.

Tørrissen er enig i behovet for reformer og endringer, men advarer samtidig mot å gjøre for store omkalfatringer uten å være klar over konsekvensene. De fleste kommentatorer har forventet og sett frem til at utvalget vil anbefale at Norge erstatter dagens medisinske prinsipp (som sier at enhver aktivt psykotisk person* er strafferettslig utilregnelig) med det psykologiske prinsipp (som sier at det må være en årsakssammenheng mellom psykosen og forbrytelsen for at den tiltalte skal kjennes strafferettslig utilregnelig).

*) Med mindre psykosen er selvpåført som følge av inntak av rusmidler.

Tørrissen er imidlertid skeptisk til en slik endring, som han mener at vil medføre store praktiske og økonomiske omkostninger, uten at det nødvendigvis gir en økt presisjon, klarhet og rettssikkerhet. Tørrissen nevner, som ett eksempel, at selv om mange ivret for at 22. juli-saken ville ha fått en riktigere behandling dersom man hadde kunnet basere seg på det psykologiske prinsipp, så ville det neppe ha utgjort noen forskjell i dette konkrete tilfellet (mine uth.):

Ville ikke løst saken mot Behring Breivik

I Behring Breivik-saken ble det hevdet at en burde bruke det psykologiske prinsippet i stedet for det medisinske prinsipp. Det ville ikke ha løst saken.

Med anvendelse av det medisinske prinsipp på Anders Behring Breivik i lys av den første rapporten, ville han bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Med anvendelse av det psykologiske prinsipp ville han også bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Ved bruk av rapport nummer to ville han blitt bedømt tilregnelig ved begge prinsipper, både det medisinske og psykologiske prinsipp.

 

Les videre

Tutus farlige dikotomi

Fredsprisvinner Desmond Tutu har vært på besøk i Norge sammen med sin datter for å lansere deres felles bok om tilgivelse, og har i den forbindelse oppfordret nordmenn til å tilgi massemorderen Anders Behring Breivik:

«Nordmenn må være åpne for å tilgi Anders Behring Breivik», uttalte nobelprisvinner Desmond Tutu på en pressekonferanse i Oslo mandag.

«Det er det vi mener. Det er nok også Guds holdning», sa ­erkebiskopen.

(…)

– Først og fremst vil jeg si at det er naturlig at både foreldrene til dem som ble drept og dem som var til stede, og som overlevde, føler hat og sinne. Det han gjorde, var en forferdelig handling som må fordømmes.

– Men etter at det verste er over, har man to valg: Det ene er å gå videre med sinnet, hatet og bitterheten, fortsette med å ville slå tilbake. Det andre er å klare å se forbi det grusomme, forbi handlingen og forsøke å tilgi.

(…)

– Men kan og bør alt tilgis? vi vil vite.

– Det motsatte av å tilgi, er ikke å tilgi. Men i et menneskelig samfunn vil det være umulig. Det er svært viktig å huske på. Uten tilgivelse er det ingen fremtid, sier Tutu.

Les videre