Wesensteenske asylforhandlinger

[Skrevet i februar 2014, nå re-aktualisert.]

Regjeringen sitter i tøffe forhandlinger med KrF og Venstre for å meisle ut detaljene i asyl- og innvandringspolitikken, og det kommer adskillige forhandlingstaktiske innspill fra sidelinjen:

Carl I. Hagen ber Siv Jensen sette hardt mot hardt i asylforhandlingene med KrF og Venstre. – Tru med oljeboring i Lofoten, er hans råd.

– Dersom KrF og Venstre går bort fra avtalen vi har inngått med dem, er det ingen grunn til at vi ikke kan gå til Arbeiderpartiet for å få flertall for å sette i gang en konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten. Det er mye vi kan få til med Ap, advarer han.

Det hender jo av og til at tøffe politiske forhandlinger sammenlignes med å trekke tenner….

tannlege2

Wesenlund og Heide-Steen

Les videre

Å lese den lille skriften i statistikken

Søndagsrevyen i forgårs intervjuet man sykefraværsforsker Arnstein Mykletun, som var skeptisk til Oslo Frps ønske om å innføre karensdag på sykemelding, men mente samtidig at «sykefraværet i Norge er for høyt«. Dette ble understreket ved at vi fikk se en graf med en skummel svart søyle helt til venstre som viste at det norske sykefraværet er 70% høyere enn det neste landet i oversikten, og over dobbelt så høyt som OECD-gjennomsnittet.

skummelgraf

Men hvis vi leker CSI-etterforskere ved å fryse bildet og zoome inn på teksten under grafen, så kan vi lese følgende (min uth. og oversettelse): Les videre

Dagens sitat: Nasjonalisme

Mai 2011: Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde taler på Frps landsmøte. Har advarer han mot at den moderne vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord ved å gradvis gi etter for andre krefter, og at endringene «heies frem av kulturrelativister fra den politiske eliten, akademia og journalister, som igjen er rekruttert fra et ensrettet radikalt miljø«. Les videre

Kulturfrihetsreform – teori og praksis

Mars 2012: Høyres Olemic Thommessen og Torbjørn Røe Isaksen, samt Frps Ib Thomsen, anklager kulturminister Anniken Huitfeldt for å legge politiske føringer på kulturlivet:

Olemic Thommessen er ikke fornøyd med svaret, og gir uttrykk for det før han kommer med et oppfølgingsspørsmål:

– Hvis statsråden tar seg tid til å lese rapporteringsskjemaet til kulturinstitusjonene, vil hun se at det skal utarbeides strategier for programutvikling. Hvor fri er man som kunstnerisk leder når man skal utvikle et program og strategier for program, dvs. langsiktighet, når man foran seg på bordet har krav om hensyn til barn og unge, likestilling, inkludering, i tillegg til alle de andre mer formelle tingene? Da er det ikke lenger snakk om å ha en åpen diskusjon i det offentlige rom om temaer som inkludering. Da er man inne i en situasjon hvor man faktisk styrer kulturinstitusjonene og tar kulturinstitusjonene i bruk som et instrument for regjeringens politikk. Det er noe annet enn det regjeringen sier i offentlige debatter, hvor man peker på at det er en avstand. Det er det ikke.

(…)

Torbjørn Røe Isaksen (H) får ordet og har et spørsmål til kulturministeren.

– I tildelingsbrevet til Sogn og Fjordane Teater står det at «det forventes» at man skal inkorporere 1814-jubileet som en del av forestillingen, altså i det kunstneriske programmet.I Meld. St. nr. 10 for 2011–2012 (pdf) står det også svart på hvitt at man ønsker at man skal inkorporere mål om inkludering og mangfold i det kunstneriske programmet. Skal man som kunstnerisk leder på helt fritt grunnlag få avgjøre hva slags forestilling man skal sette opp, og hva innholdet i dem skal være? Eller skal det være et press, direkte eller indirekte, fra departementet og fra departementets politiske ledelse?
– Spørsmålet til statsråden blir rett og slett: Når det står «det forventes», forstår statsråden at det oppfattes som et press hos mange institusjoner?

Huitfeldt understreker nok en gang at alle kulturinstitusjoner i Norge har full kunstnerisk frihet.

Les videre

Reservasjonsrettsstaten

I Vårt Land i fjor, og nå nylig på NRK tar etikkforsker Morten Magelssen [tilføyelse mars 2015: som nå også er medlem av regjeringens nyoppnevnte samvittighetsfrihets-utvalg] til orde for at ikke bare leger, men også f.eks. lærere og polititjenestemenn bør få reservere seg mot arbeidsoppgaver som strider mot deres samvittighet – vel å merke under den forutsetning at andre kolleger kan utføre samme oppgaven i deres sted, slik at verken arbeidsgiver eller brukere blir skadelidende.

Tommelfingerregelen vil ifølge Magelssen hele veien være todelt:

• At det for den enkelte yrkesutøver står en dyp overbevisning på spill.

• At ønsket kan etterkommes uten at andre viktige interesser krenkes.

– Hva med en lærer som er sterkt uenig i noe i pensum? Bør vedkommende kunne fritas fra å undervise om det?

– Jeg tror prinsippet kan gjøres gjeldende også her, så lenge det er praktisk gjennomførbart, sier Magelssen.

– Hva med statstjenestemenn? Skal de kunne nekte å sette i verk politisk fattede avgjørelser de er uenige i?

– De fleste vil nok tenke at svaret er nei. Jeg tenker ja, hvis det er en spesielt viktig sak for vedkommende og det kan løses praktisk, sier Magelssen.

Det synes ikke å være ikke noen prinsipiell grunn til at Magelssens argumentasjon skal stoppe ved politi og lærere, så vi kan jo bare forestille oss hvordan situasjonen kan bli dersom dette også utvides til ansatte i varehandelen…. Les videre

#NRKpsyk – When all else fails: Deny

I kronikken «Fullstendig gale tall fra NRK» tar psykologiprofessor Bjørn Rishovd Rund og førsteamanuensis Anne-Kari Torgalsbøen et krasst oppgjør med NRKs reportasjeserie om «Drap begått av alvorlig psykisk syke«:

I så å si alle tilfeller hvor det er snakk om en alvorlig psykisk lidelse eller utilregnelighet, dreier det seg om en psykose. Dette har journalistene valgt å se bort fra, og dermed bærer det galt av sted. De opererer med fullstendig gale tall på alvorlig psykisk syke drapsmenn. Les videre