Nei, seksåringer betaler faktisk ikke full skatt

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Fredag morgen meldte NRK (på Nyhetsmorgen, og i en oppfølgende artikkel på nrk.no samme ettermiddag) om beregninger gjort om innvandringens konsekvenser frem mot 2100, foretatt av SSBs Erling Holmøy og Birger Strøm.

Den «nye rapporten» deres er (i likhet med mange andre forskningsrapporter som mediene rapporterer om) så ny at den ikke engang er publisert og tilgjengelig ennå, men Holmøy forklarer at de har sett på den antatte innvandringen for perioden 2017-2100, og hvor mye befolkningsvekst dette vil gi. Dette befolkningstilskuddet vil være på 4,1 millioner i 2100 (av en totalbefolkning på 8,5 millioner).

NRK gjengir dette som at «Innvandring vil stå for halve Norges befolkning i 2100» – en formulering som kanskje skal formelt forsvares, men som de fleste leserne trolig vil misforstå: Denne halvparten omfatter nemlig all befolkning som kommer til som følge av innvandringen – inklusive de som er født i Norge og som har minst én norskfødt foreldrer (og gjerne også «etnisk norsk» slekt langt tilbake på den ene siden av familien), og som dermed ikke vil regnes som «innvandrere» i noen form for statistikker.

Videre har Holmøy regnet ut det «udekkete offentlige finansieringsbehovet» (altså statens økte nettokostnader) som denne innvandringsdrevne befolkningsveksten fører med seg. NRK påpeker at disse ekstrakostnadene skyldes «både lav yrkesdeltakelse og at oljefondet skal deles på flere mennesker», men uten å gjøre noen tallfesting av hvor mye av disse nettoutgiftene som skyldes at (visse) innvandrergrupper betaler mindre skatt/mottar mere offentlige ytelser, kontra hvor mye som er en ren konsekvens av økt folketall (siden også alle norskfødte utgjør en netto utgiftspost, når man sammenligner skatten de betaler og velferdsytelsene de mottar gjennom livet).

Uansett har Holmøy beregnet at disse ekstrakostnadene kommer til å utvikle seg stabilt i takt med folketallet fra og med 2025, og vil utgjøre omtrent 10.000 kroner pr. innbygger pr. år. I intervjuet med NRK presenteres dette som «skatteregningen pr. innbygger» – et litt urealistisk premiss, ettersom det forutsetter at alle kostnader dekkes inn gjennom økt (person)skatt og ikke gjennom kutt i offentlige utgifter (eller økning i andre typer inntekter), men forsåvidt greit nok som utgangspunkt for å anskueliggjøre størrelsen på beløpet.

NRK-journalisten følger deretter opp med spørsmål om hvordan dette vil slå ut for «et par med to barn», og Holmøy svarer kontant at det blir «40.000 – fire ganger ti – årlig».

Tallet på 40.000 kroner årlig i ekstra skattebyrde for en familie på fire, blir også gjengitt i NRKs nettartikkel – og flere politikere og andre debattanter valgte seg ut nettopp denne eksemplifiseringen for å underbygge sitt standpunkt om at dette illustrerer behovet for innstramning av innvandringspolitikken.

Statsråd Listhaug skrev på Facebook at «I følge SSB må en familie på fire betale 40.000 mer i skatt på grunn av økt innvandring fra 2025«, hennes rådgiver Espen Teigen tvitret at «En familie på fire må betale 40.000 ekstra i skatt pga innvandring«, HRS-leder Rita Karlsen meldte at «Holmøy har regnet på skatteregningen, hvor ekstraskatten er beregnet på personnivå: Fra 2025 vil den lyde på 10.000 kroner høyere per år per innbygger, for liten som stor. En familie på fire vil da måtte ut med 40.000 kroner ekstra i året«, og Document.nos Hans Rustad er rystet: «Holmøy [] anslår den ekstra skattekostnaden til 10.000 kroner per år per person. For en familie på fire betyr det 40.000 mer i skatt, sier Holmøy. Vi måtte høre intervjuet en gang til: Var det virkelig det han sa? 40.000! Årlig!»

Ingen av disse – eller NRKs journalister – ser ut å ha stusset over den relativt innlysende logiske bristen i dette regnestykket: At en slik økt skattebyrde åpenbart må dekkes inn av de personene som faktisk betaler skatt, og at 6- og 10- og 15-åringer normalt ikke vil falle inn i denne gruppen.

Siden skattekostnaden pr. innbygger vil måtte fordeles på et lavere antall skatteytere, vil dette selvsagt bety at hver av de voksne i denne tenkte familien må betale (gjennomsnittlig) mer enn 10.000 kroner. Men man ender fortsatt opp med en vesentlig lavere totalsum enn 40.000 kroner – og dette vil være akkurat det samme som et barnløst ektepar ville måttet betale.

Hvis vi tolker Holmøys «skatteregning» som å omfatte både økte skatter og avgifter, så vil barna bidra noe til totalen, siden de f.eks. vil måtte betale økt moms på mat og klær og smarttelefoner – men dette vil fortsatt ligge under gjennomsnittet pr. innbygger (og skattetrykket pr. skatteyter vil samtidig bli tilsvarende mindre), så totalen for familien vil fortsatt ligge under 10.000 x 4.

Og på henvendelse fra meg, bekrefter Holmøy at man ikke bare kan gange opp gjennomsnittbeløpet pr. innbygger for å finne kostnadene for én slik konkretisert familie med to voksne og to barn. (Hvor mye en slik familie faktisk vil ende opp med i ekstrautgifter, er et mer innviklet spørsmål som avhenger av hvordan disse endringene innrettes av politikerne, og noe som Holmøy ikke vil spekulere i.)

Så kan man selvsagt mene at dette er overdrevent pirkete og nidkjært å bruke tid på, all den tid dette åpenbart handler om konstruerte og teoretiske tankeeksperimenter som ikke relaterer seg til noen konkret faktisk familie. Eller man kan innvende at tallene tross alt er såpass omtrentlige estimater at det ikke gjør den helt store forskjellen om vi opererer med 20.000 eller 30.000 eller 40.000 i årlige utgifter for en slik familie.

Men når man først velger å konkretisere og anskueliggjøre temaet ved å beregne totalen for én gjennomsnittsfamilie på fire (og diverse andre debattanter velger seg denne vinklingen som den mest relevante å fremheve), så burde man også kunne forvente at dette faktisk bygger på en noenlunde gyldig utregning, og ikke en åpenbart ugyldig overforenkling.

Når man allerede har presentert tallet på 10.000 kroner pr. innbygger pr. år, er det svært vanskelig å skjønne hva man skal tilføre av forståelse ved å overføre dette til en tenkt 4-persons-familie, når dette innebærer å gå fra et korrekt gjennomsnittstall på 10.000, til et tall på 40.000 som egentlig ikke korresponderer med noen verdens ting (annet enn fire helt vilkårlig valgte personer – men jeg tror faktisk de fleste lytterne klarer å gjøre den omregningen fra «én gjennomsnittsperson» til «fire gjennomsnittspersoner» helt på egenhånd).

Og når du har full tilgang til utgangspunktet på 10.000 pr. innbygger, og attpåtil er en (regjeringsoppnevnt eller selvoppnevnt) autoritet om innvandringspolitikk generelt og samfunnsøkonomiske konsekvenser spesielt, så burde man også kunne forvente at du stusser over og dobbeltsjekker de logiske bristene i et slikt regnestykke – ikke bare tar det som en udiskutabel fasit fordi det har blitt sagt på NRK.

Advertisements

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s